Nyheter

EU-prosjektet GENDERACTIONplus inviterer til konferanse om likestilling i februar. Hvorfor er denne konferansen viktig for norske forskningsinstitusjoner?

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

En ny nasjonal kartlegging lar vente på seg, men arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler tar for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering. Frank Reichert er likevel skuffet.

Rasisme, klasse og samiskspråklig utdanning på lesertoppen. Temaene speiler den samme trenden som lovverket og forskningsinstitusjonenes arbeid viser: Likestilling handler om mer enn kjønn.

Etter å ha forsket på kjønn og IT i flere år, mener Hilde G. Corneliussen vi må tenke annerledes om hva frie utdanningsvalg og interesse for teknologi faktisk betyr.

Hvordan jobbe interseksjonelt? Man kan for eksempel undersøke hvor mannlige og kvinnelige studenter med innvandrerbakgrunn ender opp i utdanningsløpet, mener professor Yvonne Benschop.

Nokre studentar tar fatt på høgare utdanning utan at foreldra har gjort det før dei. I Noreg har det vore temmeleg stilt om førstegenerasjonsstudentane, skriv stipendiat Margit Ims.

Det er ingen grunn til å tro at rasisme og diskriminering ikke finnes i vår sektor, skrev Kif-komiteen i sitt innspill. Da er det synd at handlingsplanen ikke nevner forskningssektoren, mener Julia Orupabo.

Politikken for høyere utdanning kunne like gjerne vært skrevet for 50 år siden, det mangler fullstendig et integreringsperspektiv, mener dekan Oddgeir Osland.

Sykepleieforskeren har utfordret tanken om at kvinner er bedre egnet til å være sykepleiere enn menn. Nå skriver han bok om en eldreomsorg i krise.

– Sosial bakgrunn påvirker hvem som tar høyere utdanning, hvilke studier en velger, hvilke karakterer en får og hvem som slutter og fullfører. Men man vet lite om hvordan dette påvirker en akademisk karriere, sier forsker Thea Strømme.

Ved NORSAR var det tidligere flest eldre menn, nå er det mange både unge og kvinnelige forskere, ifølge direktør Anne Strømmen Lycke. Men sektoren har fortsatt en vei å gå når det gjelder mangfold.

I 2017 traff metoo-bevegelsen hele den vestlige verden, også akademia. Seks år senere jobber man fremdeles med å finne rutiner for å fange opp uønsket kultur. Få varsler kan tyde på mørketall, mener verneombud.

Regelverket legger ikke til rette for at folk skal endre juridisk kjønn på impuls, ifølge juseksperter.

Vi likestillingsrådgivere kjenner på et krysspress: Samtidig med økte krav, en tilspisset kontekst og offentlig debatt, så tildeles det mindre midler til likestillingsarbeidet, mener Vibeke Horn fra OsloMet. 

– Mer kunnskap om kjønn og mangfold er viktig for å bygge kompetanse og for at vi skal ha bedre grunnlag for å utforme flere tiltak i fremtiden, mener Audun Digerud, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.

Tiltak for å inkludere marginaliserte grupper er ofte kontroversielle. Det er fordi de ikke begrunnes godt nok, mener førsteamanuensis Melina Duarte.

Rektor ved Universitetet i Bergen skal ha ros for å engasjere seg i debatten om flyktninger og høyere utdanning, men utdanningssektoren har diskriminerende tiltak, skriver førsteamanuensis Juhar Y. Abamosa i dette innlegget.

Kif-komiteen ser fordeler og ulemper med både kjønnspoeng og kjønnskvoter. En fordel med kvoter er at det ikke er med på å presse poenggrensene enda høyere enn de allerede er, mener leder Ragnhild Hennum.

En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr.