Nyheter

Politikken for høyere utdanning kunne like gjerne vært skrevet for 50 år siden, det mangler fullstendig et integreringsperspektiv, mener dekan Oddgeir Osland.

Sykepleieforskeren har utfordret tanken om at kvinner er bedre egnet til å være sykepleiere enn menn. Nå skriver han bok om en eldreomsorg i krise.

– Sosial bakgrunn påvirker hvem som tar høyere utdanning, hvilke studier en velger, hvilke karakterer en får og hvem som slutter og fullfører. Men man vet lite om hvordan dette påvirker en akademisk karriere, sier forsker Thea Strømme.

Ved NORSAR var det tidligere flest eldre menn, nå er det mange både unge og kvinnelige forskere, ifølge direktør Anne Strømmen Lycke. Men sektoren har fortsatt en vei å gå når det gjelder mangfold.

I 2017 traff metoo-bevegelsen hele den vestlige verden, også akademia. Seks år senere jobber man fremdeles med å finne rutiner for å fange opp uønsket kultur. Få varsler kan tyde på mørketall, mener verneombud.

Regelverket legger ikke til rette for at folk skal endre juridisk kjønn på impuls, ifølge juseksperter.

Vi likestillingsrådgivere kjenner på et krysspress: Samtidig med økte krav, en tilspisset kontekst og offentlig debatt, så tildeles det mindre midler til likestillingsarbeidet, mener Vibeke Horn fra OsloMet. 

– Mer kunnskap om kjønn og mangfold er viktig for å bygge kompetanse og for at vi skal ha bedre grunnlag for å utforme flere tiltak i fremtiden, mener Audun Digerud, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.

Tiltak for å inkludere marginaliserte grupper er ofte kontroversielle. Det er fordi de ikke begrunnes godt nok, mener førsteamanuensis Melina Duarte.

Rektor ved Universitetet i Bergen skal ha ros for å engasjere seg i debatten om flyktninger og høyere utdanning, men utdanningssektoren har diskriminerende tiltak, skriver førsteamanuensis Juhar Y. Abamosa i dette innlegget.

Kif-komiteen ser fordeler og ulemper med både kjønnspoeng og kjønnskvoter. En fordel med kvoter er at det ikke er med på å presse poenggrensene enda høyere enn de allerede er, mener leder Ragnhild Hennum.

En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr.

Forskerlivet endret seg dramatisk under nedstengningen. Og ikke bare på ett felt, sier forskningsleder Espen Solberg.

Denne uka kom Norges forskningsråd med ny utlysning. Inntil 7 millioner til nytt kompetansesenter og 20 millioner til prosjekter for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia ligger i potten.

Mange europeiske land har ulike diskrimineringsgrunnlag i lover og politikk. – Men interseksjonelle perspektiver i forskningspolitikken er på et startnivå, sier Heidi Holt Zachariassen, medforfatter av en fersk rapport.

Samisk høgskole er hovedleverandør av samiskspråklige lærere til skoler i Finland, Norge, Sverige og Russland. Flertallet er kvinner, men vi ser at et økende antall menn søker seg til våre studier, sier rektor Laila Susanne Vars.

Omfanget av seksuell trakassering i akademia må undersøkes hvert fjerde år. Det har Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning ment lenge, og nå kommer de med en skriftlig oppfordring.

– Det går rett og slett ikke an å drive likestillingsarbeid uten å ta med menn, sier professor emeritus Øystein Gullvåg Holter.

Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold lager sin første plan mot rasisme. – Selv om dette er nytt i Norge, håper jeg at resten av skolen og flere akademiske institusjoner kaster seg på, sier Thomas Prestø.

En av de mest kjente institusjonene for økonomiutdanning i Norge har lenge hatt stor overvekt av menn. Men nå satses det for fullt på kjønnsbalanse, med engasjement fra forskere og tiltak fra ledelsen.