Sosial bakgrunn

«Vi vet at sosial bakgrunn påvirker hvem som tar høyere utdanning og hvilke studier en velger, men lite om hvordan klasse påvirker en akademisk karriere», sier Thea Strømme i intervjuet Vi mangler kunnskap om klasse i akademia.

De siste årene har det blitt større oppmerksomhet rundt hva sosioøkonomisk bakgrunn – eller klassebakgrunn – betyr for studievalg og forskerkarriere.

«Det skal ikke handle om kjønn, eller om man heter Preben eller Mohammed. Vi trenger ulike folk, vi trenger mangfold i høyere utdanning», sa Ingvild Reymert, instituttleder ved Handelshøyskolen ved OsloMet i nyhetssaken – Ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning.

Hva betyr klasse, og hvorfor er det viktig for studenter, forskere og forskningsinstitusjoner? Flere forskere understreker at selv om klasse i akademia ikke er et stort forskningsfelt i Norge, er det et stort forskningsfelt utenfor Norge.

Ulikhetsforskningen har lenge brukt begrepet førstegenerasjonsstudent, spesielt internasjonalt. De siste årene har det også blitt satt søkelys på denne gruppa med kronikker og artikler i massemedier i Norge.

Myter om klasse

Det er to myter om klasse i akademia, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet: Den ene myten er at klasse ikke betyr noe lenger, og den andre er at alle tar høyere utdanning. Og videre:

«Forskningen derimot viser at klasse har betydning for blant annet studievalg og frafall, og at det fortsatt er bare omtrent en tredjedel av befolkningen som har høyere utdanning.» (Fekjær, Kifinfo, 2022)

I løpet av de siste årene er både førstegenerasjonsstudent og førstegenerasjonsakademiker blitt vanlige begreper for den første studenten i familien og den første forskeren i egen familie. Både studenter og forskere har fortalt om egne klassereiser. Vi har fått nye historier om å være den første som blir student eller forsker i familien, eller om å være den eneste med arbeiderklassebakgrunn i en studie- eller forskergruppe.

«I Noreg har det vore temmeleg stilt om førstegenerasjonsstudentane», skrev stipendiat Margit Ims i et essay (Kifinfo, 2023). Ims er en av forskerne som har skrevet om klassereiser.

Forskere og sosial bakgrunn

Fra statistikken ser vi at:

• 66 prosent av forskerne hadde foreldre med høyere utdanning i 2022, noe som er en høyere andel enn tilsvarende tall for studenter, men mye høyere enn befolkningen generelt, der har 32 prosent foreldre med høyere utdanning.
• Det er store forskjeller mellom yngre og eldre forskere, der de yngste forskerne har den høyeste andelen foreldre med høyere utdanning
• Det er også store forskjeller mellom lærestedene.

Tall fra Universitetskanslersämbetet i Sverige viser:

• Det er vanligere med høytutdannede foreldre blant doktorander enn i den øvrige befolkningen, og vanligere blant nye doktorander enn blant nye studenter.

Mer svensk statistikk hos Universitetskanslersämbetet

Tall om stipendiater: Professor Marianne Nordli Hansen har blant annet sett på klassebakgrunn blant doktorgradsstudenter, og i et intervju med Forskerforum (2019) viser hun til følgende tall:

• Rundt 78 prosent av doktorgradskandidatene har bakgrunn fra overklassen eller øvre middelklasse.
• Arbeiderklassen utgjør over 30 prosent av befolkningen.
• Men arbeiderklassen utgjør bare rundt 7 prosent av doktorgradskandidatene.

Mer om forskere og sosial bakgrunn på Kifinfo: Statistikk om kjønnsbalanse og mangfold

Studenter, studievalg og sosial bakgrunn

«Det er helt tydelig at høyere utdanning er klassedelt. Det er større sjanse for at ungdom med foreldre med høyere utdanning velger høyere utdanning selv», sier Reymert og viser til flere studier.

Foreldres utdanningsnivå har stor betydning for barn og unges prestasjoner i hele utdanningsløpet, viser notatet Mangfold og ulikhet i høyere utdanning fra HK-dir. Noen funn:

• Unge av foreldre med høyere utdanning har større sannsynlighet for å ta og gjennomføre høyere utdanning.
• Det er særlig sterk grad av selvrekruttering til lengre profesjonsutdanninger som juss og medisin.
• Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad enn den øvrige befolkningen odontologi, medisin og farmasi, men er underrepresentert i lærerutdanningene.

Tiltak

I forskningssektoren har mange universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter (UHI-institusjoner) tiltak for kjønnsbalanse, både blant studenter og for forskere. Når det kommer til etnisk og sosial bakgrunn er det foreløpig færre tiltak. Det handler blant annet om at noen synes det er vanskelig å vite hvilke tiltak som vil fungere, mens andre er opptatt av at tiltak kan være stigmatiserende.

Prorektor Silje Fekjær mener for eksempel at institusjonene heller må skape gode studiemiljøer enn å ha individuelle tiltak. Fekjær er skeptisk til at universitetene og høgskolene oppretter egne tiltak for førstegangsstudenter:

«Poenget er heller at det som er til hjelp for førstegenerasjonsstudenter er bra for alle. Det blir bedre læringsmiljø for alle dersom vi snakker om de hemmelige kodene og forventningene.»

Gode studiemiljøer, inkludering og arbeid med kultur og struktur er vesentlig. Men det viktigste budskapet fra flere forskere og praktikere er å se flere dimensjoner i sammenheng – det å ha et interseksjonelt perspektiv på likestillingsarbeidet.

Professor Marianne N. Hansen mener imidlertid at forskningssektoren kan begynne med studentene: – Universitetene og høgskolene kan starte med tiltak for studenter med foreldre med dårlig råd, sier hun i denne saken (fra 2022), og:

«Når det gjelder rekruttering, burde UH-sektoren se på finansieringen og hvordan den fungerer. I Norge er det vanlig med generelle ordninger, men disse treffer ikke nødvendigvis dem med dårlig råd.»

Flere har tatt opp ulike typer introduksjonskurs og mentorprogram som mulige tiltak når det kommer til sosial bakgrunn.

Forslag til forskningssektoren:

• Snakk om de hemmelige kodene
• Start introduksjonskurs eller mentorprogram
• Ha tiltak for studenter med dårlig råd
• Ha et interseksjonelt perspektiv på likestillingsarbeidet