Argumentasjon for økt kjønnsbalanse og mangfold

Det er viktig å klargjøre hva som er begrunnelsen for likestillings- og mangfoldsarbeidet i en institusjon. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) legger følgende argumenter til grunn for sitt arbeid for kjønnsbalanse og etnisk mangfold i akademia:

 

Rettferdighet

Likestilling og ikke-diskriminering er et spørsmål om rettferdighet. Kvinner og menn, uansett etnisk bakgrunn, skal ha like muligheter til både å delta i og å påvirke i høyere utdanning og forskning.

Demokrati og troverdighet

For å sikre et velfungerende demokrati må kvinner og menn og ulike etniske minoriteter delta på lik linje på alle samfunnsområder. Bedre kjønnsbalanse og etnisk mangfold blant forskere og forskningsledere vil føre til at forskningsinstitusjonene i større grad reflekterer mangfoldet i befolkningen, noe som vil gi styrket troverdighet og speile forskningsinteresser blant større deler av befolkningen.

Nasjonale mål om forskning

For å nå norske mål om høyere utdanning og forskning er det nødvendig å ta i bruk landets samlede humane kapital. Skjevrekruttering innebærer tap av talenter. De ulike fagområdene er fortsatt kjønnsdelt og har også til dels skjev rekruttering av ulike etniske minoriteter. Det er derfor viktig både å ha et likestillings- og mangfoldsperspektiv under utarbeidelse og realisering av nasjonale forskningsprioriteringer.

Forskningsrelevans

Forskning av høy kvalitet og relevans er avhengig av forskningsmiljøenes evne til å stille de ”rette” spørsmålene og vurdere flere mulige løsninger. Dette sikres best i et miljø som gir rom for ulike typer mennesker med ulike erfaringer og med evne til faglig samarbeid. Forskning og utdanning spiller en viktig rolle for politikkutvikling og forvaltning, og bidrar til en mer kritisk, mangfoldig og åpen samfunnsdebatt. Det vil øke forskningens troverdighet og relevans dersom vi har forskere som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen.

Forskningskvalitet

Heterogent sammensatte forskningsgrupper som inkluderer kvinner og etniske minoriteter viser seg å være mer robuste og nyskapende enn homogene grupper. Dette bidrar til kvalitet og innovasjon i kunnskapsproduksjonen. Også forskningskvaliteten vil styrkes ved et økt fokus på kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskningen.

Konkurransemessig fortrinn

Kvinner utgjør 50 prosent av den talentbasen det konkurreres om når det gjelder rekruttering til stillinger og fagmiljøer i høyere utdanning og forskning. I tillegg finnes det personer med ulik etnisk bakgrunn som av ulike grunner faller utenfor. Det innebærer tap av talenter hvis man ikke klarer å rekruttere disse, noe som påvirker kvaliteten på forskningen. Det vil igjen føre til dårligere forhold for enhver akademisk institusjons konkurransemessige fortrinn til utvikling innenfor sine fagområder.

Se også lover og avtaler