Trakassering

Det er flere typer trakassering, blant annet på grunn av kjønn og etnisitet. På disse sidene fokuserer vi mest på seksuell trakassering.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) jobber for å fremme kjønnsbalanse og mangfold i akademia. Arbeidet mot seksuell trakassering er et av virkemidlene i innsatsen for likestilling i forskningssektoren.

I august 2019 ble den første nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (UH) presentert. Rapporten viste blant annet et skrikende behov for forskning på seksuell trakassering.

299 av de 17 984 respondentene i kartleggingen oppga at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året. Av disse utgjør 79 prosent kvinner, og 21 prosent menn. Det er også en overrepresentasjon av yngre ansatte som oppga å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Respondenter under 40 år utgjør 30,5 prosent av respondentene, og opplever 51,2 prosent av all seksuell trakassering. Et annet funn i kartleggingen er at stipendiater er den stillingsgruppen som har opplevd mest seksuell trakassering.

Det har ikke vært grunn til å tro at akademia er et unntak når det gjelder seksuell trakassering. Da metoo-kampanjen mot seksuell trakassering kom høsten 2017, var det protester og opprop mot seksuell trakassering på mange samfunnsområder: i media, politikken, kulturbransjen – og i akademia: #MeTooAkademia.

Fra 1. januar 2020 har Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle klager om seksuell trakassering. Stortinget vedtok lavterskeltilbudet for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering i juni 2019. Dette innebærer at ofre for seksuell trakassering kan varsle Diskrimineringsnemnda dersom de ikke ønsker å reise sak for de ordinære domstolene. 

Les mer om lavterskeltilbudet hos Diskrimineringsnemnda.

Hva er trakassering?

Med trakassering siktes det som regel til gjentakende, vedvarende eller grove handlinger eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige eller nedverdigende.

Men også et enkeltstående tilfelle av uønsket adferd kan være ulovlig trakassering. Adferden må være uønsket og plagsom for den som blir utsatt for den. Dette er subjektivt, og kan være vanskelig å vurdere objektivt. Den subjektive opplevelsen til den fornærmede tillegges stor betydning i avveiningen av hvorvidt noe defineres som seksuell trakassering eller ikke.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier videre at "en rekke momenter kan ha relevans, eksempelvis om den som oppmerksomheten retter seg mot opplever handlingen som plagsom, handlingens karakter, tid og sted for handlingen og relasjonen mellom handlingspersonen og den som den seksuelle oppmerksomheten retter seg mot."

Les mer om seksuell trakassering:
Arbeidstilsynet om seksuell trakassering
LDO om trakassering og seksuell trakassering
Rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet:
Forbudet mot trakassering i arbeidslivet (2014)
Rapport fra Fafo:
Seksuell trakassering i arbeidslivet (Fafo-rapport 2017:09)

Se mer under Lover

Type trakassering

• Seksuell trakassering
• Trakassering på grunn av: kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, religion og livssyn

Seksuell trakassering kan arte seg på ulikt vis

• Fysisk: berøring, overgrep, voldtektsforsøk.
• Verbalt: nærgående kommentarer om kropp, klær og privatliv, spøk med seksuelle undertoner.
• Ikke-verbalt: plystring og kroppsbevegelser med seksuelle undertoner, nærgående blikk, blotting, visning av bilder eller gjenstander med seksuelle undertoner.

Trakassering – et vanskelig begrep

Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering kan være vanskelige å skille. Men når trakasseringen er seksuelt betont, kalles det seksuell trakassering. Trakassering er en måte å utøve makt på og må forstås i lys av makt- og ulikhetsstrukturer som kjønn, alder, klasse og etnisitet (se Meld. St. 44).

Når er det seksuell trakassering?
En utfordring for de som forsker på seksuell trakassering er at selv hendelser som etter loven kan defineres som det, ikke alltid kalles seksuell trakassering av offeret selv. Noen forskere spør derfor spesifikt etter adferd og opplevelser, heller enn ‘seksuell trakassering’, når de forsker på temaet.

Hvem rapporterer seksuell trakassering?
Forskning fra feltet avdekker at kvinner i større grad enn menn rapporterer om seksuell trakassering. Yngre kvinner er mest utsatt for trakassering.

Kritikk
En vanlig kritikk er at mye av forskningslitteraturen ikke skiller mellom mobbing og seksuell trakassering. 

Kartlegging og forskning

Det finnes lite forskning på seksuell trakassering i akademia. 

26 universiteter og høgskoler tok initiativ til en felles kartlegging av mobbing og trakassering i forskningssektoren. Rapporten ble presentert i august 2019.
Les Nasjonal rapport: mobbing og trakassering i universitets- og høyskolesektoren (august 2019)

Les om funnene i nyhetssaken: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging (2019)

I 2018 opprettet Universitets- og høgskolerådet (UHR) UHRMOT, en arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i UH-sektoren.
Les Rapport fra Arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering i UH-sektoren (UHRMOT) (mai 2019)

Les kronikk av Øystein Gullvåg Holter, professor ved UiO, medlem i Kif-komiteen og UHRMOT: Vi må ønske kartlegging av seksuell trakassering velkommen – ikke si nei til kunnskap! (november 2018)

Se mer under Litteratur og handlingsplaner

Les nyhetssakene våre om seksuell trakassering