Tiltak mot trakassering og diskriminering

Det finnes lite forskning på diskriminering og trakassering i akademia. Erfaringer så langt tyder på at yngre er mer utsatt enn eldre forskere, og både midlertidig stilling og utenlandsk statsborgerskap kan gjøre deg mer utsatt. På disse sidene kan du lese om arbeid mot diskriminering og trakassering i forskningssektoren.

Hva er diskriminering?
Sammensatt diskriminering og interseksjonalitet
Rasisme
Hva er trakassering?
Tiltak og varsling
Seksuell trakassering
Hvor mange er utsatt?

Den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i forskningssektoren fra 2019 er hittil den eneste på nasjonalt nivå, selv om flere har etterlyst kunnskap.

Universitets- og høgskolesektorens (UH-sektorens) Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK) la for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering i sin undersøkelse i 2023.

I Kunnskapsdepartementets mandat til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), står det blant annet:

«Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til mangfold, inkludering og trakassering ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner.»

Hva er diskriminering?

Som Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skriver på sine nettsider, har alle mennesker kjennetegn som gjør at vi kan bli utsatt for forskjellsbehandling. Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling på grunn av et diskrimineringsgrunnlag.

Diskrimineringsgrunnlag er egenskaper som er beskyttet i loven, for eksempel:

• Alder
• Funksjonsnedsettelse
• Seksuell orientering
• Etnisitet
• Kjønn
• Seksuell trakassering

Sammensatt diskriminering og interseksjonalitet

Sammensatt diskriminering er hvis man blir diskriminert på grunn av flere diskrimineringsgrunnlag samtidig.

Forskningsinstitusjoner jobber for likestilling ved å inkludere ulike diskrimineringsgrunnlag. Flere forskere og EU-prosjekter tar til orde for et perspektiv der man ser på mulige sammenhenger mellom for eksempel kjønn, sosial bakgrunn og etnisk bakgrunn – det som gjerne kalles interseksjonalitet, eller interseksjonelle perspektiver.

Et interseksjonelt perspektiv handler om at ulike deler av en persons bakgrunn kan ha betydning for muligheter og privilegier – og diskriminering eller trakassering – i en gitt kontekst. På den måten er det mulig å forstå hvordan mennesker med forskjellig bakgrunn kan ha ulike muligheter for en karriere i akademia.

Rasisme

I artikkelen «Rasisme og motstand» skriver artikkelforfatterne at de bruker begrepet «rasisme» som en «samlebetegnelse for å vise til de mange ulike formene for negativ kategorisering av andre mennesker som er basert på ideer om «rase» eller etnisitet.»

I det siste har flere tatt opp rasisme som et problem i utdannings- og forskningssektoren.

Lege og stipendiat Davina Kaur Patel var blant flere som tok initiativ til å samle studenter og stipendiater ved Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo. Det ble til Arbeidsgruppe om rasisme, diskriminering og helse.

«Nå har vi en ARK-undersøkelse som viser rasisme ved UiO, og Akademiet for yngre forskere har tidligere gjort en undersøkelse som viser opplevelser med diskriminering på landbakgrunn. Og igjen; universitetet er ikke adskilt fra samfunnet.»
(Patel til Kifinfo i 2024)

Kif-komiteen er også opptatt av dette i sin strategi for perioden 2022–2025. Komiteen skal: «Ta opp hvordan institusjonene jobber med seksuell trakassering, rasistisk trakassering og diskriminering på tvers av grunnlag.»
(Kif-komiteens strategi: trakassering og diskriminering)

I 2023 lanserte regjeringen en handlingsplan mot rasisme og diskriminering for perioden 2024–2027. Under overskriften «Hva er rasisme og diskriminering?» skriver de i planen: «Det finnes ikke én allmenngyldig forståelse av begrepet rasisme og det er heller ikke definert i lov på samme måte som diskriminering.»

Kif-komiteen har kritisert at handlingsplanen ikke tok inn forskningssektoren, en såpass stor sektor. «Det er ingen grunn til å tro at rasisme og diskriminering ikke finnes i vår sektor», skrev Kif-komiteen i sitt innspill i forkant.

Les mer i saken på Kifinfo: Handlingsplan om rasisme og diskriminering nevner ikke akademia: – Ble ikke lyttet til

Forskere og Kif-medlemmene har også engasjert seg i arbeidet mot rasisme og diskriminering i forskningssektoren, og skrev blant annet en kronikk om temaet.

Hva er trakassering?

Med trakassering siktes det til handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige eller nedverdigende.

I loven står det tydelig at arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner skal forebygge og prøve å hindre trakassering og seksuell trakassering – og utdanningsinstitusjoner står nevnt spesifikt.

Trakassering – et vanskelig begrep

Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering kan være vanskelige å skille. Men når trakasseringen er seksuelt betont, kalles det seksuell trakassering. Trakassering er en måte å utøve makt på og må forstås i lys av makt- og ulikhetsstrukturer som kjønn, alder, klasse og etnisitet (Meld. St. 44).

Når er det seksuell trakassering?
En utfordring for de som forsker på seksuell trakassering er at selv hendelser som etter loven kan defineres som det, ikke alltid kalles seksuell trakassering av offeret selv. Noen forskere spør derfor spesifikt etter adferd og opplevelser, heller enn «seksuell trakassering», når de forsker på temaet.

Hvem rapporterer seksuell trakassering?
Forskning fra feltet avdekker at kvinner i større grad enn menn rapporterer om seksuell trakassering. Yngre kvinner er mest utsatt for trakassering.

Kritikk
En vanlig kritikk er at mye av forskningslitteraturen ikke skiller mellom mobbing og seksuell trakassering.

Type trakassering

• Seksuell trakassering.
• Trakassering på grunn av: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, eller kombinasjoner av disse.

Tiltak og varsling

Forskningsinstitusjoner har varslingssystemer og si fra-systemer.

LDO kan veilede om diskrimineringsregelverket og vurdere og gi innspill til din sak.

Fra 2020 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle klager om diskriminering, trakassering, inkludert seksuell trakassering. Stortinget vedtok lavterskeltilbudet for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering i juni 2019.

Les mer hos Diskrimineringsnemnda

Seksuell trakassering

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som virker plagsom, krenkende, skremmende, fiendtlig eller nedverdigende. Det kan være alt fra uønskede seksuelle kommentarer om kropp og utseende til klåing og tafsing, nakenbilder eller videoer med seksuelt innhold.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) jobber for å fremme kjønnsbalanse og mangfold i akademia. Arbeidet mot seksuell trakassering er et av virkemidlene i innsatsen for likestilling i forskningssektoren.

Les mer hos LDO

Seksuell trakassering kan arte seg på ulikt vis, som:

• Fysisk: klåing, tafsing, berøring og seksuelle overgrep.
• Verbalt: seksuelle kommentarer om kropp og utseende.
• Ikke-verbalt: visning av bilder og videoer med seksuelt innhold.

Det har ikke vært grunn til å tro at akademia er et unntak når det gjelder seksuell trakassering. Da metoo-kampanjen mot seksuell trakassering kom høsten 2017, var det protester og opprop mot seksuell trakassering på mange samfunnsområder: i media, politikken, kulturbransjen – og i akademia: #MeTooAkademia.

Les mer om seksuell trakassering:
Arbeidstilsynet om seksuell trakassering
LDO om trakassering og seksuell trakassering

Hvor mange er utsatt for seksuell trakassering?

Universitets- og høgskolesektorens (UH-sektorens) Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK) la i 2023 for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering i sin undersøkelse.

Les mer i nyhetssaken på Kifinfo

Funn fra den eneste nasjonale kartleggingen:
299 av de 17 984 respondentene i kartleggingen oppga at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året. Av disse utgjør 79 prosent kvinner, og 21 prosent menn. Det er også en overrepresentasjon av yngre ansatte som oppga å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Respondenter under 40 år utgjør 30,5 prosent av respondentene, og opplever 51,2 prosent av all seksuell trakassering. Et annet funn i kartleggingen er at stipendiater er den stillingsgruppen som har opplevd mest seksuell trakassering.

26 universiteter og høgskoler tok initiativ til en felles kartlegging av mobbing og trakassering i forskningssektoren. I 2019 ble den første nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (UH) presentert. Les Nasjonal rapport: mobbing og trakassering i universitets- og høyskolesektoren (august 2019)

Les om funnene i nyhetssaken: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging (2019)

Før dette, i 2018, opprettet Universitets- og høgskolerådet (UHR) UHRMOT, en arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i UH-sektoren.

Les Rapport fra Arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering i UH-sektoren (UHRMOT) (mai 2019)

Se flere publikasjoner under Litteratur

Les nyhetssakene våre om seksuell trakassering