Si ifra!

En person sitter i et rom sammen med andre og rekker opp hånda.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Et arbeidsmiljø som tar vare på arbeidstakerne skal ikke akseptere noen form for trakassering. Alle medarbeidere har ansvar for å varsle om observert trakassering eller annen klanderverdig opptreden.

Det er viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du som ansatt ønsker eller ser behov for en endring i arbeidsmiljøet generelt. Det kan være en ukultur eller utdaterte praksisformer som har satt seg i organisasjonen.

Varslingssystem

Arbeidsgiver har plikt til å ha et system – etiske retningslinjer eller varslingsrutiner – for hvordan de skal reagere når det blir observert eller meldt fra om trakassering. Opplever man trakassering, er det viktig å ta i bruk varslingssystemet.

Eksempler på varslingssystemer, både for studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte:

Norges idrettshøgskole:
Si fra når noe er alvorlig 

Høgskulen i Volda
Sei ifrå

NTNU:
Varsling
Si ifra!

Universitetet i Oslo:
Varsling for ansatte ved UiO
Si fra om læringsmiljøet

Universitetet i Bergen:
Si fra om studentmiljøet 

VID vitenskapelige høgskole
Meld fra om alvorlige forhold

Høyskolen i Innlandet
Si ifra

Politihøgskolen
Si ifra om læringsmiljøet

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Si ifra!

Universitetet i Agder
Si ifra

Høgskulen på Vestlandet
Sei ifrå om læringsmiljøet

En del universiteter og høgskoler bruker også På den sikre siden for å informere om seksuell trakassering.

Se mer om tiltak og varsling under Litteratur og handlingsplaner.

Delt bevisbyrde

Bestemmelsen om delt devisbyrde gjelder for trakasseringssaker. Det er den som klager som i utgangspunktet har bevisbyrden for at det skal være grunn til å tro at trakasseringen har funnet sted. Ofte er det påstand mot påstand, og det kan være vanskelig å bevise at trakasseringen har forekommet.

Troverdighetsvurdering:

  • Ofte ender vurderingen av hendelsen i en troverdighetsvurdering, derfor er vitneforklaring viktig.
  • Det er utfordrende å få kolleger til å vitne fordi de kan være redde for represalier.
  • Men det er ikke krav om at eventuelle vitner har observert uttalelsene eller hendelsene. Legeerklæring kan være en form for å sikre bevis. At man forteller noen andre i detalj hva som har skjedd er en annen måte å gjøre det på.
  • Den som blir trakassert må forsøke å si ifra til den som trakasserer når en handling er uønsket. Det vil styrke ens troverdighet. Dessuten kan man da anta at den som er beskyldt vet at å gjenta den uønskede handlingen da kan regnes som trakassering. 

Falske beskyldninger 

Falske beskyldninger skal ikke tolereres. Det kan resultere i disiplinære tiltak.

Mer om trakassering

Det kan være lurt å være oppmerksom på arbeidsgivers plikter, slik at du kjenner til kravene i lovverket for oppfølging og bistand. 

Les mer om dette på vår side: Arbeidsgivers plikter.

Opplevd seksuell trakassering? Dette gjør du, svarer LO-advokaten hos Fri fagbevegelse

Se filmen Historie om opplevd diskriminering, Likestillings- og diskrimineringsombudet (2014) fra LDOs seminar Trakassering i arbeidslivet.

Les nyhetssaker om seksuell trakassering.

Studentombud

Fra 1. august 2019 fikk alle studenter rett til tilgang på studentombud, se § 4-17 Studentombud i lov om universiteter og høyskoler.

Universitetet i Oslo (UiO) fikk Norges første studentombud i 2013.

Mange universiteter og høgskoler har studentombud selv, og noen deler studentombud med flere. Noen eksempler: