Si ifra!

Et arbeids- og studiemiljø som tar vare på studenter og ansatte skal ikke akseptere noen form for trakassering eller diskriminering.

Det er viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du som ansatt ønsker eller ser behov for en endring i arbeidsmiljøet generelt. Studenter og arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved universitetet eller høgskolen. (Se Lover og avtaler)

På denne siden kan du lese mer om:

• Universitetene og høgskolenes varslingssystemer
• Anonym varsling
• Håndtering og oppfølging

Universitetene og høgskolenes varslingssystemer

Arbeidsgiver har plikt til å ha et system – etiske retningslinjer eller varslingsrutiner – for hvordan de skal reagere når det blir observert eller meldt fra om trakassering. Opplever man trakassering, er det viktig å ta i bruk varslingssystemet.

Både studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte kan bruke varslingssystemene i forskningssektoren.

Eksempler på tiltak og varslingssystemer

Nord universitet:
Si ifra

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU):
Varsling av kritikkverdige forhold

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):
Si fra for studenter | Si fra for medarbeidere

OsloMet - storbyuniversitetet
Digital varslingsportal
Retningslinjer mot trakassering og mobbing | Varslingsveiledning | Har du opplevd seksuell oppmerksomhet eller trakassering som student ved OsloMet?

Universitetet i Agder
Si ifra | Seksuell trakassering

Universitetet i Bergen
Seksuell trakassering | Si fra!

Universitetet i Oslo
Si fra | Trakassering: mobbing og seksuell trakassering | Retningslinjer mot trakassering

Universitetet i Stavanger
Si ifra | Seksuell trakassering – uforenlig med våre verdier

Universitetet i Sørøst-Norge
Varsling av kritikkverdige forhold

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Si ifra!

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Si ifra!

MF vitenskapelig høyskole
Si ifra! | Trakassering

Handelshøyskolen BI
Si fra

Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk
Si fra for studenter og ansatte | Psykososialt arbeidsmiljø | Trakassering 

Kunsthøgskolen i Oslo
Si fra om læringsmiljøet

Norges Handelshøyskole
Varsling og avvik

Norges idrettshøgskole
Si fra! | Mobbing, trakassering og seksuell trakassering

Norges musikkhøgskole
Si ifra! | Uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering

VID vitenskapelige høgskole (VID)
Si fra

Fjellhaug Internasjonale Høgskole
Varsling og tilbakemeldinger

Høgskolen i Innlandet (INN)
Undervisning og læringsmiljø: si ifra

Høgskolen i Østfold
Mobbing, trakassering og diskriminering | Seksuell trakassering: retningslinjer | Varslingsrutiner

Høgskulen i Volda
Sei ifrå

Høgskulen på Vestlandet
Uønsket seksuell opmerksomhet - trakassering | Varsling av alvorlege hendingar

Høyskolen Kristiania
Si fra

Lovisenberg Diakonale Høgskole
Si ifra

NLA Høgskolen
Si fra!

Politihøgskolen
Si ifra

Anonym varsling

Mange lurer på om de kan varsle anonymt om kritikkverdige forhold, skriver Arbeidstilsynet. Selv om arbeidsgivere ikke har plikt til å legge til rette for anonym varsling, har de en plikt til å følge opp alle varsler, også anonyme.

Mange arbeidsgivere legger likevel til rette for at det går an å varsle anonymt, og i en nyhetssak på Kifinfo om varsling, svarer både Universitetet i Agder og NTNU Samfunnsforskning at det er viktig å kunne varsle anonymt.

Men som eksempelet fra UiT Norges arktiske universitet viser – de har ikke et digitalt varslingssystem, kun e-post – er det vanskeligere å følge opp anonyme varsler.

Håndtering og oppfølging

Et varsel kan gjøres skriftlig eller muntlig, for eksempel per telefon, e-post, i brev, via nettbasert skjema eller ved personlig fremmøte. Utgangspunktet er å løse saker på lavest mulig nivå.

Forskningsinstitusjonene har retningslinjer for hvordan varsel skal følges opp, i tillegg til varslingssystemer. Universitetet i Agder har for eksempel et varslingsråd for ansatte og et for studenter.

Ifølge forsker Ståle Einarsen bør ledere som ønsker generelle forbedringer av arbeidsmiljøet sette i gang en arbeidsmiljøkartlegging. Men dersom det er klager eller varsler om mobbing, trakassering eller diskriminering, bør det gjøres en faktaundersøkelse. Håndtering av trakassering er forebyggende, sa Einarsen til Kifinfo.

Delt bevisbyrde

Bestemmelsen om delt devisbyrde gjelder for trakasseringssaker. Det er den som klager som i utgangspunktet har bevisbyrden for at det skal være grunn til å tro at trakasseringen har funnet sted. Ofte er det påstand mot påstand, og det kan være vanskelig å bevise at trakasseringen har forekommet.

Troverdighetsvurdering:

• Ofte ender vurderingen av hendelsen i en troverdighetsvurdering, derfor er vitneforklaring viktig.
• Det er utfordrende å få kolleger til å vitne fordi de kan være redde for represalier.
• Men det er ikke krav om at eventuelle vitner har observert uttalelsene eller hendelsene. Legeerklæring kan være en form for å sikre bevis. At man forteller noen andre i detalj hva som har skjedd er en annen måte å gjøre det på.
• Den som blir trakassert må forsøke å si ifra til den som trakasserer når en handling er uønsket. Det vil styrke ens troverdighet. Dessuten kan man da anta at den som er beskyldt vet at å gjenta den uønskede handlingen da kan regnes som trakassering. 

Falske beskyldninger
Falske beskyldninger skal ikke tolereres. Det kan resultere i disiplinære tiltak.

På den sikre siden

På sikresiden.no gis det forebyggende opplæring og råd om hva du skal gjøre i en krisesituasjon. Nettstedet er et samarbeid mellom 33 universiteter, høgskoler og forskningsvirksomheter i Norge. Vold, trusler, uønskede hendelser og seksuell trakassering er blant emnene på sikresiden.no.

Les mer om Arbeidsgivers plikter