Statistikk om kjønnsbalanse og mangfold

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
 
Er du interessert i statistikk om kjønnsfordeling og mangfold i forskning og høyere utdanning i Norge? På denne siden presenterer Kifinfo utvalgt statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU). Vi samler statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som har statistikkansvaret for universitets-, og høgskole- og instituttsektoren, samt fra næringslivet. Statistikken oppdateres fortløpende. 
 
Her finner du statistikk om: 

Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger

  • I 2021 var 34,7 prosent av de faglige toppstillingene dosent- og professorstillinger besatt av kvinner (33,5 prosent i 2020).
  • Mannsandelen var 65,3 prosent i dosent- og professorstillinger i 2021 (66,5 prosent i 2020).
  • Dersom vi skiller mellom dosent- og professorstillinger, viser tall fra 2020 at 33 prosent av professorene var kvinner. Tilsvarende var kvinneandelen for dosenter 43 prosent.  
  • Kvinneandelen blant stipendiater var på 54 prosent i 2021, det samme som foregående år. 
  • Andelen kvinner i faglige toppstillinger har økt med rundt et prosentpoeng per år fra 2012-2022. 

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret, NIFU, Kjønnsbalanse i forskning 2020 og Tilstandsrapport for høyere utdanning 2022 

For å nå målet om jevn kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høyskoler innen 2026, er det beregnet at det må tilsettes om lag 3150 kvinner i professorstillinger, ifølge NIFU Arbeidsnotat 2018:1.

Doktorgrader

2021

  • I 2021 ble det avlagt 1601 doktorgrader i Norge. Det er 33 færre enn i 2020. 
  • I 2021 er kjønnsbalansen fortsatt jevn blant avlagte doktorgrader; 820 kvinner og 781 menn.  
  • Samlet sett har kjønnsbalansen blant avlagte doktorgrader vært jevn siden 2012.
  • 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.
Figuren viser antall avlagte doktorgrader etter norsk og utenlandsk statsborgerskap og kjønn fra 2000–2021. (Kilde: SSB, Forskerpersonale)

Doktorgrader: fag, kjønn og land

  • 904 norske statsborgere tok doktorgraden i 2021, en nedgang fra 978 i 2020. 
  • 44 prosent av doktorgradene i 2021 ble avlagt av utenlandske statsborgere, en liten økning fra 2020. I 2021 utgjør det 700 avlagte doktorgrader.
  • I 2021 kom halvparten av doktorene med utenlandsk statsborgerskap fra Europa (flest fra Tyskland) og ca. 200 personer kom fra land i Asia der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerskap.
  • Utenlandske doktorer er i flertall innen flere fagområder. I 2021 utgjorde de 63 prosent av doktorene innen matematikk og naturvitenskap, og 60 prosent innen teknologi. Andelen er lavere innenfor humaniora og kunstfag, medisin og helsefag og samfunnsvitenskap med mellom 29 og 36 prosent innenfor de tre fagområdene.
  • Det er fortsatt en skjev kjønnsfordeling innen flere fagområder.
  • Innen teknologi var kun 29 prosent av doktorene kvinner, mens kvinnene utgjorde hele 65 prosent av de nye doktorene innen medisin og helsefag.
Kilde:

Kjønnsbalanse i instituttsektoren 

I 2021 ble det for første gang samlet statistikk for kjønnsbalanse i instituttsektoren. Statistikken ble samlet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling på oppdrag fra Kif-komiteen.

Vitenskapelig ansatte

  • I 2020 var det 45 prosent kvinnelige forskere totalt i instituttsektoren. 
  • Andelen kvinnelige forskere og faglig FoU-personale har økt fra 40 til 45 prosent på ti år (2010-2020). Størst økning ved museer og arkiv og ved helseforetak.
  • Det faglige personale består av 87 prosent forskere der 2426 er kvinner og 3672 menn, og 13 prosent rekrutteringsstillinger (postdoktorer og stipendiater).
  • Andelen med doktorgrad øker for begge kjønn og innenfor alle instituttgrupper.

Fagområder

Det er store forskjeller i kjønnsbalansen mellom fagområdene: 

  • Innefor medisin og helsefag er 65 prosent kvinner og 74 prosent menn, mens innen matematikk og naturvitenskap og teknologi er mannlige forskere i flertall med henholdsvis 61 og 72 prosent. Ellers er kjønnsfordelingen relativt jevn innenfor de andre fagområdene.
  • Andelen forskere med doktorgrad er høyest blant mannlige forskere i de fleste fagområder, unntatt matematikk og naturvitenskap.
  • Det er stor variasjon i andelen forskerårsverk utført av kvinner mellom instituttene. Den er høyest blant samfunnsvitenskapelige institutter (52 prosent), og lavest blant teknisk-industrielle institutter (30 prosent).

Toppstilling

  • Det er svakest kjønnsbalanse blant forskere i toppstilling, der en av tre forskere i toppstilling er kvinner.
  • Andelen kvinner i toppstilling har økt de siste ti årene: Størst andel i primærnæringsinstituttene med 45 prosent og lavest ved de teknisk-industrielle instituttene med 23 prosent.

Forskningsledere

  • Det er en økning i kvinnelige forskningsledere, særlig ved teknisk-industrielle institutter - der kvinneandelen er lavest.
  • I 2010 var kun 1 av 5 forskningsledere ved teknisk-industrielle institutter kvinner. I 2020 var det gått opp til 1 av 3.

Kilde: NIFU, Nye tall om kjønnsbalansen i instituttsektorenKjønnsbalansen i instituttsektoren (NIFU innsikt 2021:13)

Mangfoldsstatistikk

Mangfoldsstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010, 2014 og 2018. Se egen nettside for mangfoldsstatistikken hos NIFU. 

Mangfoldsstatistikken viser blant annet (for 2018):

  • Innvandrere og etterkommere av innvandrere utgjorde 29 prosent av forskerpersonalet i norsk forskning og høyere utdanning i 2018. Dette er over dobbelt så mange som i 2007. 
  • 80 prosent av forskerpersonalet med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere med høyere utdanning fra utlandet. Den største gruppen innvandrere i norsk forskning kommer fra Tyskland (1339), fulgt av Sverige (823) og Kina (522).
Figuren gir en oversikt over mobile forskeres landbakgrunn, og fordeling på kjønn. (Kilde: NIFU/SSB, mangfoldsstatistikken)
  • Universitetene og høgskolene hadde i 2018 den høyeste andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere (30 prosent), mens helseforetakene hadde den laveste andelen (18 prosent). I instituttsektoren utgjorde denne gruppen 28 prosent av forskerpersonalet.
  • Etterkommerne utgjorde 0,5 prosent av forskerne i 2018 (0,4 prosent i 2007), men 1,2 prosent av alle sysselsatte i Norge.
  • 3,6 prosent av studentene var etterkommere av innvandrere i 2018 (1,3 prosent i 2007).
  • Av 190 etterkommere av innvandrere blant forskerne i 2018, var om lag 40 tilsatt i faste vitenskapelige og faglige stillinger, inkludert leger som deltar i FoU ved helseforetakene og forskere i instituttsektoren. De øvrige 150 var tilsatt i midlertidige forskerstillinger og rekrutteringsstillinger. 
  • Fra 2007 til 2018 har det skjedd en økning i rekruttering av postdoktorer fra land som Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa (utenom EU/EFTA), Oseania (utenom Australia og New Zealand). Antall mannlige postdoktorer er mer enn tredoblet, og antall kvinner er over fire ganger så høyt.
Figuren viser landbakgrunn (region) for postdoktorene i 2007 og 2018 etter kjønn. (Kilde: NIFU/SSB, mangfoldsstatistikken)
  • Kvinneandelen blant forskere med innvandrerbakgrunn og etterkommere av innvandrere var 44 prosent i 2018. Blant norske forskere var kvinneandelen 50 prosent.
  • Det er flest innvandrere og etterkommere i stillinger som postdoktor i UoH-sektoren (59 prosent), postdoktor i institutt-sektoren og stipendiat i UoH-sektoren (42 prosent).
  • Nesten halvparten (48 prosent) av forskerne i midlertidige stillinger har innvandrerbakgrunn. 
Andel innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerpersonale i faste og midlertidige stillinger etter lærested. (Kilde: NIFU/SSB, mangfoldsstatistikken)
  • Fagområdene matematikk og naturvitenskap (nesten 50 prosent) og teknologi (40 prosent) har de høyeste andelene med innvandrere og etterkommere. 
  • De siste årene har andelen kvinnelige forskere med innvandrerbakgrunn vært høyere enn blant de mannlige innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.
  • 26 prosent av kvinnelige professorer i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2018, det samme gjaldt for 27 prosent av de mannlige professorene. 

Høyere utdanning 

Studenter i høyere utdanning 2021: 

  • Totalt 318 105 studenter i høyere utdanning i Norge, inkludert studenter fra Norge i utlandet. Dette gir en økning på 11 738 studenter fra året før. 
  • 38,4 prosent av 19-24 åringer var i høyere utdanning. 
  • Det var 13 220 norske gradsstudenter i utlandet.  
  • Kjønnsfordelingen blant studenter i høyere utdanning var i underkant av 40 prosent menn og rett over 60 prosent kvinner.

Andelen studenter i aldersgruppen 19-34 år med ulik bakgrunn:

  • I underkant av 28 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre, og hele 37 prosent av kvinnene var i høyere utdanning. 
  • For den øvrige befolkningen viser tallene at 18 prosent av menn gikk på et universitet eller en høgskole i 2021, mens nesten 28 prosent av kvinnene studerte.
  • Blant innvandrere var det nesten 10 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene som studerte ved et universitet eller en høgskole. 
  • Det er høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på MNT-fagene odontologi og farmasi, mens personer med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert innenfor lærerutdanningene.
Mer informasjon om antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på universiteter og høyskoler, innvandringskategori og landbakgrunn i Tilstandsrapporten.

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

2020-2021 

  • Kvinner tar flere studiepoeng enn menn.
  • Kvinner stod for 60 prosent av de fullførte utdanningene på bachelornivå  i 2020-2021. Det er en noe jevnere kjønnsfordeling blant de som fullførte utdanning på masternivå i 2020-2021, med en kvinneandel på 57,3 prosent.
  • Profesjonsstudier er de mest kjønnsskjeve utdanningene. Her stod kvinner for hele 76 prosent av de fullførte utdanningene. 
  • Omvendt finner vi at forskerutdanninger er de mest kjønnsjevne, med et knapt mannlig flertall på 51 prosent blant dem som fullførte utdanningen i 2020-2021.
  • Andelen kvinner med lang utdanning nærmer seg andelen menn med lang utdanning.
Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2022 og Statistisk sentralbyrå (SSB):

Søkertall                                

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2022 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge. Les Indikatorraporten 2021 og se tidligere rapporter hos Forskningsrådet.

Finn mer statistikk!

Her er flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Internasjonal statistikk: 

Se rapporten She figures 2021

Kjønnsstatistikk 

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) har laget en ny samleside med kjønnsstatistikk. Her finner du blant annet statistikk om doktorgrader, studiepoeng og utenlandske studenter fordelt på kjønn. 

DBH ble i 2021 en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universiteter og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt over medlemsinstitusjoner hos Universitets- og høgskolerådet.