«Norsk akademia må i økende grad forholde seg til etnisk mangfold. Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) internasjonaliseres, og stadig flere innvandrere og etterkommere tar høyere utdanning», skriver forskerne Tanja Askvik og Ida Drange i en artikkel fra 2019.

Hvilket mangfold snakker vi om?

Forskning viser at mangfold (diversity) og etnisk mangfold er et utfordrende og uklart begrep som det er behov for å definere. Mangfold kan referere til ulike kategorier som kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse. Mens universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene (UHI-sektoren) er pliktet til å jobbe med alle disse diskrimineringsgrunnlagene, har Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) i sitt mandat å jobbe med kjønnsbalanse og etnisk mangfold i forskningssektoren.  

Se mandat for Kif-komiteen

Etnisk mangfold kan inkludere flere grupper, som urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere og etterkommere av innvandrere. I arbeidet med etnisk mangfold skal Kif-komiteen ha særlig oppmerksomhet overfor forskere:

• fra land utenfor Europa og Nord-Amerika og
• etterkommere av innvandrere fra samme område.

Les mer om hvordan Kif-komiteen definerer etnisitet og mangfold

Når mangfold i akademia diskuteres, snakker man ofte om internasjonalt rekrutterte forskere og samtidig om norske forskere med innvandrerbakgrunn, og etterkommere av innvandrere (Gunnes og Steine 2020). Å rekruttere høyt kvalifiserte europeiske forskere til faste stillinger er imidlertid noe ganske annet enn å rekruttere fra innvandrermiljøer i Norge. Det er særlig dette skillet mellom akademiske migranter versus innvandrere og etterkommere i forskning som har vært viktig i Kif-komiteens mangfoldsarbeid.

Forskningen etterlyser også et interseksjonelt perspektiv som kan tydeliggjøre hvordan blant annet kjønn og etnisitet samspiller, og har betydning for manglende mangfold i forskningssektoren.

Tall fra NIFU viser at det i 2018 var 29 prosent forskere med innvandrerbakgrunn, men 80 prosent av disse er internasjonalt mobile forskere med høyere utdanning fra utlandet. Det er imidlertid få etterkommerne av innvandrere blant forskerpersonalet, kun 0,5 prosent, til tross for at studenter med innvandrerbakgrunn utgjorde 11 prosent i 2019.

Dette betyr at flesteparten av forskerne med innvandrerbakgrunn er det vi kaller utenlandske forskere. Denne gruppa har gjerne ikke så sterk tilknytning til Norge og reiser ut av Norge etter endt doktorgrad, eller forskeropphold viser blant annet NIFUs doktorgradsundersøkelse (2019).

Les: Hvorfor diskriminerer vi våre egne? (debattinnlegg, Uniforum)
Les: Barrierer mot mangfold i akademia
Mer statistikk

Nedenfor kan du lese om tiltak for etnisk mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Disse er delt inn i mangfoldstiltak for studenter, mangfoldstiltak for ansatte og tiltak for mangfoldsledelse. I tillegg kan du lese mer om handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Du kan også lese om Kif-komiteens argumenter til hvorfor kjønnsbalanse og etnisk mangfold er viktig, og lover og avtaler som skal hindre forskjellsbehandling og fremme likestilling.