«Norsk akademia må i økende grad forholde seg til etnisk mangfold. Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) internasjonaliseres, og stadig flere innvandrere og etterkommere tar høyere utdanning», skriver forskerne Tanja Askvik og Ida Drange i en artikkel fra 2019.
Hvilket mangfold snakker vi om?
Forskning viser at mangfold (diversity) og etnisk mangfold er et utfordrende og uklart begrep som det er behov for å definere. Mangfold kan referere til ulike kategorier som kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse. Mens universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene (UHI-sektoren) er pliktet til å jobbe med alle disse diskrimineringsgrunnlagene, har Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) i sitt mandat å jobbe med kjønnsbalanse og etnisk mangfold i forskningssektoren.
Etnisk mangfold kan inkludere flere grupper, som urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere og etterkommere av innvandrere. I arbeidet med etnisk mangfold skal Kif-komiteen ha særlig oppmerksomhet overfor disse gruppene:
- norskfødte med innvandrerforeldre og
- innvandrere som har utdanning fra Norge.
Les mer om hvordan Kif-komiteen definerer etnisitet og mangfold
Når mangfold i akademia diskuteres, snakker man ofte om internasjonalt rekrutterte forskere og samtidig om norske forskere med innvandrerbakgrunn, og etterkommere av innvandrere (Gunnes og Steine 2020). Å rekruttere høyt kvalifiserte europeiske forskere til faste stillinger er imidlertid noe ganske annet enn å rekruttere fra innvandrermiljøer i Norge. Det er særlig dette skillet mellom akademiske migranter versus innvandrere og etterkommere i forskning som har vært viktig i Kif-komiteens mangfoldsarbeid.
Forskningen etterlyser også et interseksjonelt perspektiv som kan tydeliggjøre hvordan blant annet kjønn og etnisitet samspiller, og har betydning for manglende mangfold i forskningssektoren.
Tall fra SSB viser at det i 2021 var 32 prosent forskere med innvandrerbakgrunn, men nesten 80 prosent av disse er internasjonalt mobile forskere med høyere utdanning fra utlandet. Det er imidlertid få etterkommerne av innvandrere blant forskerpersonalet, kun 0,7 prosent, til tross for at det blant studentene i høyere utdanning var 4,4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
Dette betyr at flesteparten av forskerne med innvandrerbakgrunn er det vi kaller utenlandske forskere. Denne gruppa har gjerne ikke så sterk tilknytning til Norge og reiser ut av Norge etter endt doktorgrad, eller forskeropphold viser blant annet NIFUs doktorgradsundersøkelse (2019).
Les: Hvorfor diskriminerer vi våre egne? (debattinnlegg, Uniforum)
Les: Barrierer mot mangfold i akademia
Mer statistikk
Nedenfor kan du lese om tiltak for etnisk mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Disse er delt inn i mangfoldstiltak for studenter, mangfoldstiltak for ansatte og tiltak for mangfoldsledelse. I tillegg kan du lese mer om handlingsplaner for likestilling og mangfold.
Du kan også lese om Kif-komiteens argumenter til hvorfor kjønnsbalanse og etnisk mangfold er viktig, og lover og avtaler som skal hindre forskjellsbehandling og fremme likestilling.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer befolkningen i tre grupper:
- Innvandrere – personer som selv har innvandret til Norge.
- Norskfødte med innvandrerforeldre (etterkommere) – personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre.
- Den øvrige befolkningen – de som hverken er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, altså personer uten innvandrerbakgrunn.
Kif-komiteens arbeid med etnisk mangfold
Siden 2014 har Kif-komiteen jobbet med mangfold i tillegg til kjønnsbalanse.
Mandatet er gitt fra Kunnskapsdepartementet (KD), og mangfold er definert til å omhandle etnisk mangfold.
Statens personalhåndbok: En personalpolitikk for å styrke inkludering og mangfold
Arbeidsgiverportalen, Direktorat for forvaltning og økonomistyring: Mangfold – tankene bak inkludering og Inkluderingsdugnaden
Veileder utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD): Mangfoldsrekruttering Råd om god praksis i ulike faser av rekrutteringsprosessen
Les om arbeidsgivere og offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt hos Bufdir
Mer å lese: Seema mangfoldsledelse og KUN mangfoldsledelse