Statistikk om kjønnsbalanse og mangfold

Er du interessert i statistikk om kjønnsfordeling og mangfold i forskning og høyere utdanning i Norge? På denne siden presenterer Kifinfo utvalgt statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU).

Vi samler statistikk fra blant annet Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som har statistikkansvaret for universitets-, og høgskole- og instituttsektoren. Statistikken oppdateres fortløpende. 

Her finner du statistikk om: 

• Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger  
• Doktorgrader
• Kjønnsbalanse i instituttsektoren
• Mangfoldsstatistikk
• Forskere og sosial bakgrunn
• Høyere utdanning 
• Internasjonalt med She figures

Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger

Kjønnsfordeling i dosent- og professorstillinger

• 2023: 37,4 prosent kvinner, 62,6 prosent menn
• 2022: 36,2 prosent kvinner, 63,8 prosent menn
• 2021: 34,7 prosent kvinner, 65,3 prosent menn
• 2020: 33,5 prosent kvinner, 66,5 prosent menn
• 2019: 32,2 prosent kvinner, 67,8 prosent menn
• 2018: 31,1 prosent kvinner, 68,9 prosent menn

Dosent- og professorstillinger omfatter høgskoledosent (1012), undervisningsdosent (1483), dosent (1532) og professor (1013, 1404). Professor II regnes ikke med.

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning
Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024 

Kvinneandel

Institusjoner	2014	2016	2019	2022	2023
NMBU	21,2	22,5	25,5	30,2	31,1
NTNU	24,0	23,9	26,5	28,2	28,6
OsloMet	43,9	46,2	53,1	55,4	57,0
UiA	22,7	25,9	29,5	33,4	32,7
UiB	24,1	26,0	30,1	35,2	35,9
UiO	29,2	30,6	33,2	36,3	37,1
UiS	21,9	27,5	34,4	36,6	36,5
USN	25,3	28,2	29,5	38,8	38,2
UiT	32,6	32,9	38,2	43,1	46,4
Nord universitet	20,0	23,6	25,8	31,1	34,3

Se hele tabellen hos HK-dir: Tabell V9.27 Kvinner i dosent- og professorstillinger 2014–23. Andel og antall

For å nå målet om jevn kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høyskoler innen 2026, er det beregnet at det må tilsettes om lag 3150 kvinner i professorstillinger, ifølge NIFU Arbeidsnotat 2018:1.

Doktorgrader 2023

• I 2023 ble det avlagt 1612 doktorgrader i Norge (mot 1562 i 2022 og 1601 i 2021).
• Noen flere kvinner enn menn avla doktorgrad i 2023: 867 kvinner og 745 menn.
• Prosentfordelingen har vært rundt 50/50 de siste årene.
• Samlet sett har kjønnsbalansen blant avlagte doktorgrader vært jevn siden 2012.
• 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.

Doktorgrader: fag, kjønn og land

• 44 prosent av doktorgradene ble avlagt av utenlandske statsborgere, en økning fra 40 prosent i 2022
• Utenlandske doktorer er i flertall innen flere fagområder.
• Innen fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap var 64 prosent av doktorandene utenlandske. Andelen er lavere innen medisin og helsefag, der bare 26 prosent av doktorgradene var avlagt av utenlandske statsborgere.
• Det er fortsatt en skjev kjønnsfordeling innen flere fagområder.
• Innen teknologi var kun 30 prosent av doktorene kvinner, mens kvinnene utgjorde hele 48 prosent av de nye doktorene innen matematikk og naturvitenskap.
• Kvinneandelen fortsatte å øke innenfor medisin og helsefag, der hele 68 prosent av de nye doktorene var kvinner.
• I 2022 kom halvparten av doktorene med utenlandsk statsborgerskap fra Europa, mens i underkant av 30 prosent var fra land i Asia.

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024
Flere doktorgrader innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap i 2023 (SSB)
Database for statistikk om høyere utdanning

Kjønnsbalanse i instituttsektoren 

I 2021 ble det for første gang samlet statistikk for kjønnsbalanse i instituttsektoren. Statistikken ble samlet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling på oppdrag fra Kif-komiteen.

Vitenskapelig ansatte

• I 2021 var det 46 prosent kvinnelige forskere totalt i instituttsektoren. 
• Andelen kvinnelige forskere og faglig FoU-personale har økt fra 40 til 45 prosent på ti år (2010-2020). Størst økning ved museer og arkiv og ved helseforetak.
• Det faglige personale består av 87 prosent forskere der 2426 er kvinner og 3672 menn, og 13 prosent rekrutteringsstillinger (postdoktorer og stipendiater).
• Andelen med doktorgrad øker for begge kjønn og innenfor alle instituttgrupper.

Fagområder

Det er store forskjeller i kjønnsbalansen mellom fagområdene: 

• Innefor medisin og helsefag er 65 prosent kvinner og 74 prosent menn, mens innen matematikk og naturvitenskap og teknologi er mannlige forskere i flertall med henholdsvis 61 og 72 prosent. Ellers er kjønnsfordelingen relativt jevn innenfor de andre fagområdene.
• Andelen forskere med doktorgrad er høyest blant mannlige forskere i de fleste fagområder, unntatt matematikk og naturvitenskap.
• Det er stor variasjon i andelen forskerårsverk utført av kvinner mellom instituttene. Den er høyest blant samfunnsvitenskapelige institutter (52 prosent), og lavest blant teknisk-industrielle institutter (30 prosent).

Toppstilling

• Det er svakest kjønnsbalanse blant forskere i toppstilling, der en av tre forskere i toppstilling er kvinner.
• Andelen kvinner i toppstilling har økt de siste ti årene: Størst andel i primærnæringsinstituttene med 45 prosent og lavest ved de teknisk-industrielle instituttene med 23 prosent.

Forskningsledere

• Det er en økning i kvinnelige forskningsledere, særlig ved teknisk-industrielle institutter - der kvinneandelen er lavest.
• I 2010 var kun 1 av 5 forskningsledere ved teknisk-industrielle institutter kvinner. I 2020 var det gått opp til 1 av 3.

Kilder: NIFU, Nye tall om kjønnsbalansen i instituttsektoren, Kjønnsbalansen i instituttsektoren (NIFU innsikt 2021:13) Indikatorrapporten 2023

Mangfold i forskning

Mangfoldsstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010, 2014, 2018, 2021, 2022 og for 2023 (se faktaboks).

Forskerpersonale etter innvandringskategori

Mangfoldstallene 2023

• Mangfold i tall: Samlet bestod forskerpersonalet av 40 061 personer. Av disse forskerne var 13 912 innvandrere, 276 norskfødte med innvandrerforeldre og 25 873 øvrig befolkning.
• Mangfold i prosent: 35 prosent av forskerpersonalet hadde innvandrerbakgrunn, mens andelen i befolkningen totalt var 21 prosent.
• Mangfold og institusjon: Universitetene og høgskolene hadde den høyeste andelen forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn; 38 prosent, fulgt av instituttsektoren med 34 prosent og helseforetakene med 23 prosent.
• Mangfold og fag: Litt over halvparten av forskerpersonalet innenfor naturvitenskap og teknologi hadde innvandrerbakgrunn i 2023, mot om lag 30 prosent innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og 26 prosent innenfor medisin og helsefag.

Fagfelt fordelt på kjønn og bakgrunn:

• Flertallet av innvandrerne blant forskerpersonalet er tilsatt ved fagmiljøer innenfor naturvitenskap og teknologi. Over halvparten av disse er menn, mens 40 prosent er kvinner.
• Det er flest norskfødte med innvandrerforeldre innenfor medisin og helsefag, mens det er færrest i humaniora og samfunnsvitenskap.

Landbakgrunn/rekruttering:

• I perioden 2021 til 2023 var det størst økning i antall forskere fra India, Italia og Sverige, men også land som Kina og Tyrkia har hatt stor vekst.
• I toppstillingene kommer over 80 prosent med innvandrerbakgrunn fra det globale nord, mens fordelingen mellom det globale nord og det globale sør er omtrent 50/50 blant stipendiatene med innvandrerbakgrunn, ifølge SSBs artikkel.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB, 2024)

Forskere og sosial bakgrunn

I mars 2024 kom SSB for første gang med statistikk på sosial klasse i forskningssektoren for årene 2012–2022:

• I 2022 hadde 66 prosent av forskerne foreldre med høyere utdanning, en høyere andel enn tilsvarende tall for studenter (60 prosent) og mye høyere enn befolkningen generelt (32 prosent).
• Alder: De yngste forskerne har den høyeste andelen foreldre med høyere utdanning.

• For instituttsektoren er andelen forskere med foreldre med høyere utdanning noe høyere enn i universitets- og høgskolesektoren, henholdsvis 68 prosent og 65 prosent i 2022.
• Kjønn: Andelen forskere med foreldre med høyere utdanning var lik for begge kjønn, rundt 66 prosent i 2022. Til sammenligning gjaldt det i 2012 for 55 prosent menn og 59 prosent kvinner.
• Fag: Forskere innen medisin og helsefag har foreldre med den høyeste utdanningsbakgrunnen
• Institusjon: Det er store forskjeller mellom lærestedene: Høyest utdanningsnivå for foreldrene finner vi ved universitetssykehusene og Universitetet i Oslo med 76 prosent, og lavest ved Nord universitet med 51 prosent.

Kilde: Skjev rekruttering til akademia – SSB

Les også: Klasse i akademia: – Forskere er ikke som folk flest

Høyere utdanning

Studenter i høyere utdanning 2023: 

• Totalt 299 000 studenter i høyere utdanning i Norge, noe som er tilsvarende året før.
• Det kom 10 500 internasjonale studenter til Norge på utveksling.
• Det var 13 600 gradsstudenter i utlandet.
• Kjønnsfordelingen blant studenter i høyere utdanning var 60/40 mellom kvinner og menn, det samme som foregående år.
• Norge er blant landene i Europa med høyest kvinneandel i høyere utdanning.
• Nær en av fem studenter er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.
• Norskfødte med innvandrerforeldre har en markant høyere tilbøyelighet til å studere enn både innvandrere og den øvrige befolkningen.

Andelen studenter i aldersgruppen 19-34 år med ulik bakgrunn:

• 26 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre, og i overkant av 36 prosent av kvinnene var i høyere utdanning
• For den øvrige befolkningen viser tallene at 17 prosent av menn gikk på et universitet eller en høgskole i 2023, mens nesten 27 prosent av kvinnene studerte.
• Blant innvandrere var det 10 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene som studerte ved et universitet eller en høgskole.  

• Det er høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på MNT-fagene odontologi og farmasi, mens personer med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert innenfor lærerutdanningene.

Les mer om andelen av studenter i de ulike aldersgruppene med ulik bakgrunn og i Tilstandsrapporten 2024

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

2022-2023 

• Kvinner tar flere studiepoeng enn menn.
• Kvinner stod for i overkant av 60 prosent av de fullførte utdanningene på bachelornivå i 2022-2023. Det er en noe jevnere kjønnsfordeling blant de som fullførte utdanning på masternivå i 2022-2023, med en kvinneandel på 58,2 prosent.
• Profesjonsstudier er de mest kjønnsskjeve utdanningene. Innenfor lærerutdanning og pedagogikk og helse- sosial- og idrettsfag er andelen kvinner 72 og 81 prosent.
• Andelen kvinner med lang utdanning nærmer seg andelen menn med lang utdanning.
• Etterkommere av innvandrere og innvandrere som tar bachelor- eller integrert mastergrad bruker lengre tid på å fullføre utdanningen enn studenter fra den øvrige befolkingen.

Les mer om gjennomføringsgrad i høyere utdanning i saken hos SSB: Lavere fullføringsgrad blant innvandrere

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024 og Statistisk sentralbyrå (SSB): Studenter i høyere utdanning
Master- og doktorgrader: kvinner tar snart igjen menn
Studiepoeng og fullført høyere utdanning ved universiteter og høgskoler 2022/2023
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Søkertall                                

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2024 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

• Rapporten She figures er europeisk statistikk om kvinner i forskning, hvor også Norge er med i datagrunnlaget. Rapportene utarbeides hvert tredje år:
  She figures 2021 (.pdf) She figures 2021 (nettside med faktaark og håndbok)
  She figures 2018 (.pdf)
  She figures 2015 (.pdf)
  She figures 2012 - Gender in Research and Innovation, Statistics and Indicators (.pdf)
  She figures 2009 - Statistics and Indicators on Gender Equality in Science (.pdf)
  She figures 2006 - Women and science statistics and indicators (.pdf)
• EU-kommisjonen begynte sitt arbeid rettet mot kvinner i forskning i 1999, og rapporten Stocktaking 10 years of “Women in Science” policy by the European Commission 1999-2009 oppsummerer ti års arbeid. Les om hva som er blitt gjort og ikke gjort, og om hva som fungerte. Se også rapportens tillegg: Annexes

Flere tall

Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge. Les Indikatorraporten 2023 og se tidligere rapporter hos Forskningsrådet.