Tiltak for likestilling og mangfold
Arbeidet med likestilling og mangfold har endret seg i forskningssektoren. Likestillingsarbeidet er
utvidet fra kjønn til flere diskrimineringsgrunnlag, og både inkludering, mangfold og interseksjonalitet er på agendaen.
Likestillingsbegrepet har de siste årene utviklet seg fra en hovedvekt på kjønn, til å gjelde flere diskrimineringsgrunnlag – og mangfold har blitt et sentralt begrep. Endringene kommer til uttrykk i blant annet nasjonale lover og avtaler for sektoren, europeiske føringer på feltet og utvidelse av Kif-komiteens mandat.
I Norge er alle offentlige virksomheter ved lov påbudt å jobbe aktivt for likestilling og mangfold som arbeidsgivere og som myndighetsutøvere. Med likestillings- og diskrimineringsloven i 2018 og styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten, forplikter forskningssektoren seg til å kartlegge risiko, analysere årsaker, gjennomføre tiltak og vurdere resultater for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Den norske utviklingen på feltet er påvirket av EUs forskningspolitikk. Likestillingsarbeidet i Europa er også gått fra kjønn til flere diskrimineringsgrunnlag med vekt på inkludering, mangfold og interseksjonalitet. I 2022 kom det krav fra EU og fra Forskningsrådet om at alle som tildeles forskningsmidler må ha en handlingsplan for likestilling.
Les: I startgropa for en bred forståelse av likestilling
Universitetene, høgskolene og forskningsinstituttenes handlingsplaner for likestilling og mangfold viser tiltak
på flere områder. Se handlingsplaner for likestilling og mangfold
Nedenfor kan du lese om tiltak for likestilling og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Disse er delt inn i tiltak for kjønnsbalanse, tiltak for etnisk mangfold, tiltak mot trakassering og diskriminering og hva forskningssektoren kan gjøre for at sosioøkonomisk bakgrunn – eller klassebakgrunn – ikke skal påvirke studievalg og forskerkarriere.
Du kan også lese om handlingsplaner for likestilling, Kif-komiteens argumenter for hvorfor forskningsinstitusjonene bør jobbe for kjønnsbalanse og mangfold og lover og avtaler som skal hindre forskjellsbehandling.
På vei mot interseksjonelle perspektiver?
Forskningsinstitusjoner jobber for likestilling ved å inkludere ulike diskrimineringsgrunnlag. Nå er det flere som tar til orde for et perspektiv der man ser på mulige sammenhenger mellom for eksempel kjønn, sosial og etnisk bakgrunn – det som gjerne kalles interseksjonalitet.
Interseksjonalitet har vært en stadig mer toneangivende forståelse av diskriminering de siste 30 årene. Professor Kimberlé Crenshaw lanserte begrepet i 1989. Hun mente at diskrimineringsgrunnlag ikke kan behandles individuelt, men må forstås ut fra hvordan de krysser hverandre og sammen skaper en større negativ effekt enn hvert enkelt grunnlag gjør hver for seg.
Et interseksjonelt perspektiv viser at kryssende diskrimineringsgrunnlag påvirker et individs identitet og muligheter basert på ulike privilegier i en gitt kontekst. På den måten er det mulig å forstå hvordan mennesker med forskjellig bakgrunn kan ha ulike muligheter for en karriere i akademia.
Les: I startgropa for en bred forståelse av likestilling
Les også: Likestilling handler om mer enn kjønn
Interseksjonalitet i europeisk forskning
Politikknotatet A new ERA of inclusion and intersectionality (2024) er basert på rapporten Benchmarking report on terminology and policy on intersectionality (2023), som en del av EU-prosjektet GENDERACTIONplus.
Målet med studien var å kartlegge hvilke europeiske land som hadde nasjonale krav om å jobbe med flere grunnlag enn kjønn i lover og politikk for universitets- og høyskolesektoren. Videre skulle studien se på hvorvidt land med slike krav også hadde en interseksjonell tilnærming i likestillingsarbeidet. I februar 2024 samlet de anbefalingene i et politikknotat.
Et av de viktigste funnene er at interseksjonelle perspektiver i forskningspolitikken er på et startnivå, noe som står i kontrast til at flere diskrimineringsgrunnlag er så tydelig på plass i mange av landenes lovverk og politikk.
Rapporten er skrevet av Heidi Holt Zachariassen og Ella Ghosh fra Kif-komiteens sekretariat og Ross Woods fra Irlands Higher Education Authority fra 2023.
Kif-komiteens mandat utvides
Den nasjonale og internasjonale utviklingen på feltet synliggjøres også i Kif-komiteens mandat. I 2022 ble mandatet utvidet til å omfatte både kjønn og etnisk og sosial bakgrunn. Kif-komiteen har fra 2014 erfaring med å jobbe med både kjønnsbalanse og etnisk mangfold, men med sosial bakgrunn ble det enda mer aktualisert å se disse tre dimensjonene i sammenheng.