– Ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning

Ingvild Reymert er opptatt av klasse og akademia fordi alle skal ha lik rett til utdanning. Høy utdanning betyr igjen ofte bedre lønn og flere muligheter.

– Det skal ikke handle om kjønn, eller om man heter Preben eller Mohammed. Vi trenger ulike folk, vi trenger mangfold, sier Reymert, studieleder ved Handelshøyskolen ved OsloMet og bistilling ved NIFU.

– Men det skal heller ikke være et mål at alle skal ta høyere utdanning. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig.

I Norge har vi etter hvert fått en del kunnskap om likestilling og mangfold i høyere utdanning og tiltak for kjønnsbalanse og etnisk mangfold. De siste årene har det også kommet statistikk over utenlandske forskere og etterkommere av innvandrere i forskning og høyere utdanning.

Men hva sier forskningen om sosial bakgrunn i høyere utdanning?

Hvorfor klasse fortsatt er viktig

Tilgangen til høyere utdanning handler både om samfunnets bruk av ressurser og rettferdighet for den enkelte, mener Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

– Er det bakgrunnen din som skal bestemme om du tar høyere utdanning, eller er det kvalifikasjoner og kompetanse, spør Fekjær retorisk.

Fekjær mener det er to høyst levende myter om klasse i akademia:

– Den ene myten er at klasse ikke betyr noe lenger, og den andre er at alle tar høyere utdanning. Forskningen derimot viser at klasse har betydning for blant annet studievalg og frafall, og at det fortsatt er bare omtrent en tredjedel av befolkningen som har høyere utdanning.

Fersk statistikk over hvem som tar høyere utdanning, viser at det var rundt 38 prosent av 19-24-åringene i høyere utdanning i 2021 og 17 prosent av 25-29-åringene.

Se mer statistikk om høyere utdanning. 

Har forskningen nådd universitetene?

Det holder ikke at de som forsker på klasse vet det, dette funnet må finne veien ut i samfunnet og ut til universitetene og høgskolene, mener Fekjær.

– Det ligger en overordnet idé om at alle nå tar utdanning og har de samme mulighetene. Disse feiloppfatningene om klasse gjør at vi må snakke mer om det, sier hun.

– Hvor kommer disse mytene fra?

– Jeg tror rett og slett at mange bare tenker «alle tar høyere utdanning», fordi en selv og egne venner gjør det, sier Fekjær.

– Vi har brukt mye energi på å snakke om kjønn og etnisitet, men klasse og foreldrenes utdanning er viktig i seg selv, ikke bare i sammenheng med kjønn og etnisitet, som et interseksjonelt perspektiv.

Førstegenerasjonsstudenter – om å føle seg hjemme eller fremmed

Ulikhetsforskningen har brukt begrepet førstegenerasjonsstudent – den som er først ute med høyere utdanning i egen familie – i 20 år, spesielt internasjonalt, ifølge Fekjær. I det siste har det også blitt satt søkelys på denne gruppa med kronikker og artikler (se faktaboks).

– Det er ikke noe nytt for oss som har forsket på ulikhet i høyere utdanning, men jeg er veldig glad for at det nå kommer fram i offentligheten.

Fekjær understreker også behovet for at universitetene og høgskolene (UH-sektoren) er klar over problematikken og tematiserer opplevelsen.

– Overgangen til høyere utdanning kan være vanskelig, og enda verre når man føler seg fremmed, mener Fekjær, som skrev kronikk om førstegenerasjonsstudenter i fjor.

Hun er imidlertid skeptisk til at universitetene oppretter egne tiltak for førstegangsstudenter.

– Poenget er heller at det som er til hjelp for førstegenerasjonsstudenter er bra for alle. Det blir bedre læringsmiljø for alle dersom vi snakker om de hemmelige kodene og forventningene, mener Fekjær.

Professoren mener at akademia ofte har vært for dårlige til å formidle til studentene hva som kreves i akademia; hva er denne sjangeren, hva er det vi forventer?

Foreldres inntekt og utdanning påvirker barnas muligheter

Astrid Marie Jorde Sandsør, samfunnsøkonom og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo med bistilling på NIFU, er også opptatt av hvem som føler seg hjemme på universitetet.

– Er det slik at studenter med foreldre med høyere utdanning føler seg mer hjemme på for eksempel Blindern, enn studenter som har foreldre med lavere utdanning, spør hun.

Klasse er likevel et sammensatt begrep, mener Sandsør. Skillene går ikke bare mellom de som har foreldre med høy eller lav utdanning – et annet viktig skille er de som har foreldre med høy eller lav inntekt.

– Vi ser en mye større endring fra en generasjon til neste når det gjelder inntekt enn når det gjelder utdanning.

– De aller fleste barn som har foreldre med lav utdanning, har en tendens til selv å ta lav utdanning, sier Sandsør, som også er medlem i Akademiet for yngre forskere og i Kif-komiteen.

Både kjønnsdelte og klassedelte studier

Sosial bakgrunn påvirker også selve studievalget, understreker Sandsør.

– Mitt eget fag, samfunnsøkonomi, er et godt eksempel. Man må nesten vite om dette faget fra foreldre eller andre for å finne på å søke på det, sier Sandsør.

– Vi må heller ikke glemme at selv i Norge koster det å være student. I tillegg til den faktiske kostnaden, har vi det vi kaller alternativkostnaden; hva man kunne ha tjent hvis man istedenfor hadde gått rett i jobb. Det lønner seg som regel på sikt å ta høyere utdanning, men er alle klar over det, eller avhenger også dette av sosial bakgrunn?

Kjønnsdelte studier, der det blant annet er flertall kvinner i en del profesjonsstudier som sykepleie, og flertall menn i MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi), er kjent for mange. Men hvor går skillelinjene når det gjelder sosial bakgrunn?

– Hovedforskjellene går mellom hvem som tar høyere utdanning og hvilken utdanning de tar, sier Silje Bringsrud Fekjær.

– Det er sterke og påfallende stabile forskjeller når det gjelder sammenhengen mellom foreldre med høyere utdanning og hvem som starter på lange og mer teoretiske utdanninger, sier Fekjær.

Korte og lange utdanninger går i arv

Ingvild Reymert støtter også dette.

– Det er helt tydelig at høyere utdanning er klassedelt. Det er større sjanse for at ungdom med foreldre med høyere utdanning velger høyere utdanning selv, sier Reymert og viser til flere studier.

– Særlig ungdom som har foreldre med lang utdanning, som leger, jurister og tannleger, velger oftere disse utdanningene selv. Arbeiderklasseungdom tar på den andre siden oftest kortere profesjonsutdanning.

Reymert forklarer dette med noe som kalles primæreffekten og sekundæreffekten:

– Primæreffekten handler om at barn av foreldre med høyere utdanning får bedre karakterer og derfor tar høyere utdanning. Det kan ha både biologiske og sosiale årsaker.

– Sekundæreffekten er at selv om ungdommer fra lav eller høy sosial bakgrunn har like karakterer, så velger de likevel ulikt. Dette kan igjen handle om at ungdommene bruker foreldrene som rettesnor og vil unngå sosial nedgradering. Det føles naturlig å ta en mastergrad dersom foreldrene har høyere utdanning, sier Reymert.

Sosial bakgrunn styrer frafall

Frafall kan både være et problem for den enkelte som ikke får fullført utdanningen sin, og for institusjonen som ikke får studentene gjennom studiet eller graden.

NIFU har blant annet sett på gjennomføringsevne og frafall i sammenheng med sosial bakgrunn, forklarer Reymert.

– Også gjennomføringen avhenger av klassebakgrunn, sier hun og viser til forskning fra NIFU-kollega Elisabeth Hovdhaugen om at studenter fullfører i større grad dersom foreldrene har høyere utdanning, enn hvis foreldrene ikke har det.

Men Reymert viser til at det er mer enn klassebakgrunn som påvirker gjennomføring og frafall:

– Vi ser at kvinner fullfører oftere enn menn, studenter som deltar aktivt i studiet har lavere sjanse for frafall og det er lavere frafall i fag med høye opptakskrav.

Selv om Reymert ikke har erfaring med et interseksjonelt perspektiv, mener hun det er viktig å se på samspillet mellom kjønn, klasse og etnisitet.

– Vi vet jo for eksempel at mannlige studenter fra arbeiderklassen faller fra i større grad enn kvinnelige.

Mindre klasseforskjeller på profesjonsutdanningene

Profesjonsutdanningene skiller seg ut. Det er lavere frafall blant studenter på disse utdanningene, understreker Fekjær.

– Generelt finner vi at lavere sosial bakgrunn øker sjansen for å droppe ut, men i profesjonsutdanningene er det mindre forskjeller i frafall når vi sammenligner de som har foreldre med og uten høyere utdanning.

– Det er trolig fordi det er bedre oppfølging i mange profesjonsutdanninger enn i mange universitetsfag. Dessuten er fagene kanskje ikke så ugjennomtrengelige og diffuse som mange andre fag og heller ikke så klassekoda som mange universitetsfag, sier Fekjær.

Hun trekker fram politistudenter som en gruppe som er forbausende like uavhengig av sosial bakgrunn:

– Politistudenter er en fascinerende homogen gruppe når de gjelder verdier og holdninger.

Selv om det heller ikke på profesjonsstudiene er en overvekt av studenter fra arbeiderklassen, er det likevel slik at ungdommer med arbeiderklassebakgrunn velger kortere utdanninger enn ungdommer med høyere klassebakgrunn, ifølge Fekjær.

– Det er et sterkere driv blant arbeiderklasseungdommer til å ta arbeidslivsrettede utdanninger som sykepleie og ingeniør. Og det motsatte gjelder for fag som juss, medisin, filosofi og kunsthistorie, sier hun.

Nytt og bedre opptakssystem?

Astrid Marie Jorde Sandsør startet tidligere i år et tverrfaglig prosjekt som skal vurdere hvordan opptakssystemet fungerer, finansiert av Forskningsrådet.

– Vi skal både se på hvem som tas opp til videregående skole og til høyere utdanning, og sosial bakgrunn er en del av det vi undersøker, sier hun.

– Vi skal for eksempel sammenligne hvordan det går med studenter som akkurat klarer – og akkurat ikke klarer – å komme inn på et studium, og om konsekvensene avhenger av sosial bakgrunn.

Siden karakterene fra videregående skole er inngangen til høyere utdanning, er forskerne i prosjektet opptatt av karakterer sett i sammenheng med både kjønn og sosial bakgrunn.

– Er ungdommer med høyere sosial bakgrunn, forstått som med foreldre med høy utdanning og/eller høy inntekt, dyktigere til å snakke med lærere og forstå systemet enn de med lavere sosial bakgrunn?  

Sandsør er bekymret for at barn med foreldre med høyere utdanning har et helt annet nettverk og vet mer om hvordan systemet virker, enn barn med foreldre med lav utdanning. Hun viser til en studie fra Irland, som har et opptakssystem som ligner på det norske.

– Selv med like karakterer finner de at ungdommer med lavere sosial bakgrunn i mindre grad søker på studier som er vanskelige å komme inn på. Det kan handle om at de ikke kjenner til studiene eller jobbmulighetene etter endt studie, ikke kjenner opptakssystemet godt nok eller mangler selvtillit til å søke.

– I så fall kan bedre informasjon om studier og opptak kanskje bidra til å endre dette mønsteret, sier Sandsør.