Ambisiøse studenter bruker lengre tid på å fullføre høyere utdanning

Det er færre innvandrere som fullfører en grad i høyere utdanning, og de som fullfører bruker lengre tid enn øvrig befolkning. Det finner Statistisk sentralbyrå (SSB) i statistikk sluppet i august.

– Et av hovedfunnene våre er at andelen som fullfører en treårig bachelor- eller femårig masterutdanning blant innvandrere er lavere enn den øvrige befolkningen, sier Nawid Fazli, en av SSB-forskerne som samlet inn dataene.

Dette gjelder både for normert tid og normert tid pluss to år.

Fazli forklarer at de har delt studentene i tre kategorier: norskfødte av innvandrere, innvandrere og øvrig befolkning.

Størst forskjell på bachelorutdanning

Mens 59 prosent fra øvrig befolkning fullførte innen normert tid, gjaldt det 45 prosent av innvandrerne og nesten det samme for norskfødte med innvandrerforeldre med 46 prosent.

Dette gjaldt studenter som startet på en bachelorutdanning i 2018, forteller Fazli.

Han peker på et annet sentralt funn. Når man plusser to ekstra år på normert tid, som er tre år, er forskjellen mellom øvrig befolkning og innvandringsgruppene noe mindre.

– Likevel er fullføringen høyere blant øvrig befolkning.

– Nesten tre fjerdedeler av studentene i kategorien øvrig befolkning har fullført bachelorgraden etter fem år, høyere enn både norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere.

Også forskjell på masternivå

– Gjentar det samme mønsteret seg på masternivå?

– Ja, men i noe mindre grad.

Her er tallene som følger, forteller Fazli: Blant studenter fra den øvrige befolkningen, som begynte i en femårig masterutdanning i 2016, fullførte 52 prosent på normert tid. Samme andel blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere var på henholdsvis 50 og 43 prosent.

– Hvordan ser statistikken ut, dersom vi justerer for kjønn?

– Våre tall viser at kvinner fullfører utdanningen i større grad enn menn, et mønster som gjentar seg uansett kategori.

– Siden kjønnsfordelingen er lik mellom gruppene, og kvinner i samtlige grupper fullfører i større grad enn menn, virker ikke kjønn å være en sentral forklaring på forskjellen i de samlede gjennomføringstallene per innvandringskategori, sier Fazli.

Klasseforklaring?

På spørsmål om hvorfor det er slike forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, sier SSB-forskeren at deres statistikker ikke sier så mye om årsaker.

– Det er rimelig å anta at tendensen henger sammen med forhold vi også har erfart i befolkningen som helhet. Nemlig at studenter som har foreldre med høyere utdanning fullfører i større grad enn studenter som har foreldre med mindre utdanning.

– Blant innvandrerbefolkningen er det generelt en lavere andel som har foreldre med høyere utdanning, sier Fazli.

Les også nyhetssaken: Foreldre fortsatt viktigst når unge velger utdanning

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg har forsket på et utvalg av norskfødte barn født i 1999 med innvandrerforeldre. Han har sett på hva som skjer i overgangen fra videregående til høyere utdanning siden 2016, og peker på flere forhold som kan forklare hvorfor innvandringsgruppen skårer dårligere enn den øvrige.

Høye ambisjoner

– Dette er et spørsmål om nevner og brøk, forklarer Friberg.

– Og det betyr?

– Norskfødte barn av innvandrere er overrepresentert i høyere utdanning, samtidig som de i gjennomsnitt har svakere karakterer. Da er det ikke så overraskende at flere bruker lengre tid.

At de i snitt får lavere karakterer kan forklares med at flere barn av innvandrere kommer fra familier med dårligere utdanning, forteller han.

– Men det er kun delvis forklaringen. Et annet kjennetegn ved gruppen er nemlig høye ambisjoner.

Fafo-forskeren forteller om en spørreundersøkelse der 16-åringer ble spurt om sine fremtidsambisjoner. Den avdekket at ungdommer med innvandringsbakgrunn i større grad enn øvrige 16-åringer – uansett foreldres utdanningsbakgrunn – siktet seg mot høyere utdanning.

– Ambisjonene samsvarer med at det også er en høyere andel som begynner på høyere utdanning i denne gruppa enn i resten av befolkningen.

– Poenget er at ungdom med innvandrerbakgrunn i større grad søker seg til høyere utdanning, uavhengig av om foreldre har høyere utdanning eller ikke.

Dette skiller seg fra øvrig befolkning der barn i stor grad både «drømmer» og gjør valg basert på foreldrenes utdanningsnivå, forteller han.

– Mange unge med lave karakterer tar ikke høyere utdanning

Friberg blir ivrig når han snakker om hvordan mange norskfødte med innvandrerforeldre sliter seg gjennom videregående, og kanskje så vidt klarer på komme inn på et høyere utdanningsløp.

– Mens andre ungdommer i større grad velger utdanning basert på karakterer og ressurser, gjør innvandringsungdom ofte mer ambisiøse valg. Flere lever i konteksten «vi ofret alt for at du skal få en bedre fremtid», noe som gjerne innbefatter utdanning.

Dette er enkel matematikk, mener Friberg:

– Dersom man hadde laget en brøk med like mange ungdommer av foreldre uten utdanning fra den øvrige befolkningen, hadde gapet slett ikke vært så stort.

– Eller sagt litt mer tabloid: Unge med norsk bakgrunn og med svake karakterer tar ikke høyere utdanning. Det gjør imidlertid mange unge med innvandrerbakgrunn.

– Dessuten tror jeg at dersom statistikken hadde sett på flere år enn normert tid pluss to, for eksempel pluss tre og fire år, hadde vi sett at flere hadde gjennomført.

– At man bruker lengre tid, betyr jo ikke at man ikke kommer til å fullføre, sier Friberg.

Fremtidskonsekvenser

SSB-forsker Nawid Fazli forteller at de ikke har gått inn i hvilke konsekvenser dette har videre for innvandringsgruppen med tanke på overgangen til arbeidslivet, eller til en doktorgrad og en forskerkarriere.

– Det er mulig vi i fremtiden vil skrive en mer dyptgående analyse på tematikken.

– Fra andre analyser vet vi imidlertid at en markant andel av studentene som faller fra og ikke fullfører bachelorgraden, faktisk står i lønnet arbeid året etter.

– Vi vet også at andelen som blir sysselsatte øker jo senere i studieløpet studentene slutter, sier Fazli.