Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning

En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

Ung mor med tenåringsdatter sitter foran en pc og diskuterer.

Utdanningsdrivet, altså viljen og evnene til å ta utdanning, kan veie opp for noe av effekten lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene har på barnas utdanning, forklarer en av medforfatterne av rapporten. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en rapport som sammenlikner levekårene til innvandrerkvinner med deres norskfødte døtre. Den viser at døtrene har høyere utdanning og oftere er yrkesaktive enn mødrene sine.

I dag har hver femte norske kvinne innvandrerbakgrunn. Men Minja Tea Dzamarija, redaktør for rapporten, forteller at sammensetningen av gruppen innvandrere har endret seg betydelig siden 1970-tallet.

– I 1970 hadde de fleste innvandrerkvinner i Norge bakgrunn fra Norden og Europa, og besto av totalt 32 000 personer, sier hun.

– Ved inngangen til 2023 har innvandrerkvinnene økt til drøyt 400 000 personer og andelen med bakgrunn fra Norden, USA og Canada har sunket. Asiatiske innvandrerkvinner er den gruppen innvandrerkvinner som har økt mest siden 1970-tallet, og består i dag av nesten 140 000 kvinner.

Hvor vellykkede barna er, viser hvor vellykket integreringen er, mener Minja Tea Dzamarija. (Foto: SSB)

Språket er særlig viktig

Ifølge rapporten kommer norskfødte kvinner med innvandrerforeldre bedre ut enn kvinnene som har innvandret senere i livet.

– Mødrene har innvandret til Norge mens døtrene stort sett har hatt hele oppveksten, og det meste av sosialiseringen, i Norge, forteller Dzamarija.

– Det betyr at oppveksten deres, i motsetning til mødrenes, er blitt preget av å vokse opp på de samme sosiale arenaene som oppveksten til dem uten innvandrerbakgrunn. For eksempel når det gjelder barnehager og skoler.

Hvor gammel man er når man innvandrer, betyr mye for hvordan man lykkes i fremtiden i landet man kommer til, ifølge Dzamarija.

– Det betyr også mye om innvandringen skjer før eller i løpet av det året barna begynner på skolen. Eller om det skjer enda senere, sier hun.

– Språklige ferdigheter er en særlig viktig faktor for å prestere i grunnskolen, og alder ved innvandring har igjen mye å si for norskferdighetene.

Når det gjelder utdanning ser man at norskfødte personer med innvandrerforeldre får bedre karakterer og fullfører videregående i større grad enn øvrige innvandrere. I tillegg deltar de i og fullfører oftere høyere utdanning, forteller Dzamarija.

– Man har antatt at det har stor betydning om innvandrere har hatt hele skolegangen i Norge eller ikke, sier hun.

Sterk vilje til utdanning

Utdanningsdrivet, altså viljen og evnene til å ta utdanning, kan veie opp for noe av effekten lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene har på barnas utdanning, forklarer Søren Steen-Johnsen. Han er medforfatter av rapporten.

– Dette drivet blir forklart med at foreldrene og nettverket rundt barna ønsker å øke sin sosiale status i det nye samfunnet de har flyttet til. Og de ser på det å ta utdanning som en mulighet til å oppnå dette.

Ifølge Steen-Johnsen er det store forskjeller innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre imellom når det gjelder utdanning, fordi gruppene er svært sammensatte.

– Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har i snitt oppnådd særlig høye mål i det norske utdanningssystemet. Mens de med bakgrunn fra Somalia og Marokko ofte ligger i den andre enden av skalaen, sier han.

– Et annet eksempel er at halvparten av kvinner i starten av tjueårene, som innvandret tidlig fra Nederland og Afghanistan, er i høyere utdanning. Mens knapt en tredjedel av de fra Thailand er det. Det er altså store variasjoner basert på hvilket land kvinnene har innvandret fra.

Portrettfoto av Marjan Nadim.
Vellykketheten kan forklares med at de som migrerer til Norge har høye utdanningsambisjoner, mener Marjan Nadim. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Motiverte for et bedre liv

Marjan Nadim, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning, har lenge forsket på innvandrere og etterkommere i utdanning og arbeid. Sosiologen mener det egentlig er overraskende at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det så bra utdanningsmessig og på arbeidsmarkedet.

– Man kunne tenke seg at de startet med et handikap. Vellykketheten kan forklares med at de som migrerer til Norge har høye utdanningsambisjoner, forteller Nadim.

– Migrantene er en selektert gruppe, med en særlig motivasjon for å skape et bedre liv. Motivasjonen for høyere utdanning kan også handle om status.

I 2023 ble Marjan Nadim og Arnfinn H. Midtbøens artikkel «Gendered Consequences of Social Mobility» publisert. Den handler om hvordan norskfødte kvinner og menn med innvandrerbakgrunn utfordrer tradisjonelle kjønnsroller, blant annet på grunn av sosial mobilitet gjennom utdanning.

Det er spesielt kvinnene som utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene.

– Vi intervjuet cirka 60 norskfødte og høyt utdannede blant annet leger, jurister og økonomer, fra slutten av 20-åra opp til 40-åra. De norskfødte barna har gjort en klassereise, som gir spesielt kvinnene et helt annet liv enn deres mødre, sier hun.

Stor forskjell mellom mødre og døtre

Det er høyere mobilitet blant norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn – enn i den øvrige befolkningen. Og denne typen sosial mobilitet kan få ulike konsekvenser for kvinner enn for menn, påpeker Nadim.

– Noe av det vi har vært opptatt av i vår forskning, er hvordan denne typen sosial mobilitet får ulike konsekvenser for gutter og jenter. Barna av innvandrere har mye høyere utdanningsnivå enn foreldrene, og har dermed gjort en klassereise, som får konsekvenser.

For kvinner får denne klassereisen stor betydning for hvordan de lever livene sine.

– Forskjellen mellom mødre og døtre blir veldig stor. De har ofte mødre som har vært hjemmeværende. Døtrene ender opp i familier med veldig annerledes kjønnsrelasjoner enn de selv vokste opp med.

Nadim sier at det kan oppfattes som et brudd for disse kvinnene, der sosial mobilitet innebærer både en endring i klasseposisjon og endring av kjønnsroller.

– Alle kvinnene hadde klare forventninger om et likestilt familieliv, mens mennene baserte seg på et mer tradisjonelt familieliv. Høyere utdanningsnivå påvirker kjønnsdynamikken innad familien. Men dette gjelder altså ikke nødvendigvis for mennene med samme bakgrunn.

Mer om rapporten

Minja Tea Dzamarija, Søren Steen-Johnsen, Bjørn Olsen, Harald Lunde og Mads Ivar Kirkeberg har utarbeidet en fersk rapport for Statistisk sentralbyrå (SSB), som omhandler levekårene for innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre, i årene 2003–2023.

Den ble publisert 19. februar. Rapporten handler om innvandrerkvinner og norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunns levekår de siste tjue årene, sett gjennom de fire temaene demografi, inntekt, utdanning og arbeidsmarkedet.

Minja Tea Dzamarija er redaktør av rapporten, og står bak kapittelet om demografi.

Søren Steen-Johnsen, Bjørn Olsen, Harald Lunde og Mads Ivar Kirkeberg er forfatterne av de øvrige kapitlene, og jobber ved ulike statistikkseksjoner i SSB.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten.

Artikkelen ble opprinnelig publisert hos Kilden kjønnsforskning.no. Dette er en forkortet versjon.