Kjønnsnøytral likestillingslov skaper splid

Mannsutvalget leverte sin utredning i vår. Blant punktene ligger tiltak 32, som foreslår å gjøre formålsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. I den nåværende lovteksten er formålet med loven å særlig bedre kvinners stilling, samtidig som loven i praksis gjelder like mye for menn som for kvinner.

I etterkant av Mannsutvalgets utredning har det blant annet oppstått debatt om formålsparagrafen. For har likestillingen egentlig kommet i mål?

‒ Mannsutvalget jobbet bredt med å kartlegge status for menn i Norge, forteller Liza Reisel, som både satt i Mannsutvalget, er medlem av Kif-komiteen og er likestillingsforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

‒ Utredningen skulle ha et livsløpsperspektiv, og dekke interseksjonalitet, klasse og innvandrerbakgrunn. Det var et veldig bredt mandat.

Et av hovedspørsmålene i Mannsutvalget var om den pågående politikken er god nok for menn, forteller Reisel.

– Dermed foreslo vi tiltak som kunne bedre forholdene for likestilling.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Generelt er norsk arbeidsmarked svært kjønnsdelt, mener Reisel. Over tid har kvinner økt sysselsetting og kommet inn i klassiske «manneyrker». Vi ser for eksempel at yrker som lege og psykolog, som tidligere bestod nesten utelukkende av menn, er blitt kvinnedominert.

‒ Det har vært en enormt stor endring for kvinner, men mindre endringer blant menn.

‒ Samtidig er mange yrker fremdeles kjønnskodet. Det er vanskelig å føle seg hjemme for det underrepresenterte kjønn, enten det gjelder kvinner eller menn. Dette er en vekselvirkning som kan være ekstra vanskelig for unge menn, fordi kjønnsrollene er litt trangere for gutter, og det er mindre å vinne økonomisk på å velge utradisjonelt for menn.

Reisel mener det er sannsynlig at offentlige tjenester blir preget av at det er flest kvinner som jobber der. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det kan føre til at noen brukere ikke kjenner seg igjen blant de som utøver tjenestene. Det handler om hvordan brukere opplever systemet, understreker hun.

‒ Vi har i tillegg et betydelig behov for arbeidskraft i for eksempel helse- og omsorgssektoren, og det er uheldig hvis vi rekrutterer så dårlig fra halvparten av befolkningen. Samtidig er det forskjellige likestillingsutfordringer som rammer kvinner og menn.

Reisel mener at for å gjøre noe med kjønnsdelingen i utdanning og arbeid må det en langsiktig satsing til. Man må ha flere virkemidler samtidig. Dagens praksis opplever hun som lite koordinert over tid.

‒ Samfunnet er selvfølgelig ikke i mål med en kjønnsnøytral formålsparagraf i loven, men det kan være et neste steg mot en mer inkluderende likestillingspolitikk, sier Reisel.

‒ Vi må bli bedre til å se begge kjønns utfordringer. Et sentralt premiss er at likestillingen også favner menn.

Påpakning fra FN

Flertallet i Kif-komiteen er imot at det skal endres til en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven. Samtidig finnes det et mindretall som er for.

‒ Det ble fremmet to ulike syn på det forslaget, sier Reisel.

‒ Dette er en lov som i utgangspunktet er slått sammen av flere lover. Den er flerdimensjonal. Diskriminering av kvinner er fremdeles et problem, og mange vil at det særlige hensynet ikke skal forsvinne fra loven.

Formålsbestemmelsen slik den er nå er et signal, sier Reisel. Altså en viktig påminnelse om at kvinner er i større fare for diskriminering. Mange mener også at det er en illusjon at vi har kommet i mål med likestillingskampen.

FNs kvinnekonvensjon fremhever at kvinner er særlig utsatt for diskriminering. En endring av formålsbestemmelsen kan dermed stride mot kvinnekonvensjonen, som Norge er bundet av. Norge har fått påpakning for at likestillings- og diskrimineringsloven er for kjønnsnøytral allerede. Samtidig har Sverige og Danmark kjønnsnøytrale formålsbestemmelser. Her er meningene delte.

‒ Vi har enda ikke kommet dit at likestillingen er i mål. Det er fremdeles ulike utfordringer. Det er ikke lett å si hvem som diskrimineres mest, men jeg synes det er viktig at vi sender et signal om at loven gjelder alle kjønn, sier Reisel.

Hun mener at det ville vært bekymringsfullt dersom lovverket usynliggjør kvinners utfordringer. FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) har vært kritisk til hvordan man beskytter kvinner dersom politikken er kjønnsnøytral.

‒ Det er viktig at alle som forholder seg til lovene gjør kjønnssensitive vurderinger, sier hun.

‒ Vi trenger en bedre integrering av likestilling i offentlige myndigheters arbeid. Vi kan ikke være kjønnsblinde, selv om formålsbestemmelsen i loven skulle bli kjønnsnøytral.– I praksis kan likestillingshensyn forsvinne mellom andre prioriteringer.

– Kvinner kommer fortsatt dårligst ut

Blant de andre som kom med høringsuttalelser til Mannsutvalgets utredning, er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De trekker frem viktigheten av arbeidet Mannsutvalget har gjort, men synes ikke utredningen alltid får klart fram hva som er likestillingsutfordringer og hva som er andre typer utfordringer menn står overfor.

‒ Vi har stor interesse for kunnskap om menns utfordringer med likestilling og utenforskap, sier avdelingsdirektør Anna Bjørshol.

‒ Mannsutvalget løfter frem en rekke utfordringer hvor menn kommer dårlig ut. Det er viktig at disse utfordringene blir gjort synlige, og utredningen er et viktig bidrag til det.

Bufdir mener ikke det er på tide med en kjønnsnøytral formålsparagraf, men ser at det finnes forskjellige posisjoner i debatten. Det kan være gode argumenter både for og mot, forklarer Bjørshol.

‒ Det finnes gode grunner til å ikke endre formålsbestemmelsen på nåværende tidspunkt, sier hun.

‒ Kvinner kommer generelt dårligere ut i mange sammenhenger, som lønn, toppstillinger, voldtekt og vold i nære relasjoner. Mannsutvalget påpeker selv at forslagene deres kan være i strid med FNs kvinnekonvensjon. En endring nå kan få symbolsk betydning hvis vi bryter med den konvensjonen, også utenfor Norges grenser.

En viktig satsing

Dette er ikke et absolutt standpunkt for Bufdir, og spørsmålet har vært diskutert internt i direktoratet.

Bjørshol trekker frem at den nåværende likestillings- og diskrimineringsloven også gagner menn.

‒ Likestillingsloven skal også ivareta menns likestillingsutfordringer. Mange lovendringer fra senere år har vært viktig for menns likestilling, forklarer Bjørshol.

‒ Vi ser for eksempel at utdanningsvalg og arbeidsliv er svært kjønnsdelt, og det er viktig å få flere menn inn i rollene som møter folk fra hele samfunnet, som lærere og sykepleiere.

Arbeidet med å få flere jenter og gutter til å velge mer kjønnsbalansert har vært fragmentert, mener Bjørshol.

– Man må koordinere, jobbe langsiktig og i større grad se ulike tiltak i sammenheng. Mannsutvalget er slik sett et viktig bidrag for å fremheve disse problemene.

‒ Må gjøre likestillingspolitikken relevant for menn

I og med at loven allerede er kjønnsnøytral og symmetrisk i praksis, er formålsparagrafen kun av symbolsk karakter, mener Reisel.

‒ Det innebærer at en endring ikke vil ha noen praktiske konsekvenser for høyere utdanning og forskning, sier hun.

‒ Samtidig er det mulig at formuleringen som nå står i formålsparagrafen, om å særlig bedre kvinners stilling, gjør at noen av de som jobber med likestillingsintegrering og aktivitets- og redegjørelsespliktene i loven tenker at de primært skal fokusere på kvinners stilling og ikke på begge kjønn.

En bekymring hun har, er at likestillingspolitikken mister oppslutning fordi den oppfattes som urettferdig.

Vi må inkludere gutter og menn, og gjøre likestillingspolitikken relevant for dem, mener Reisel.

– Likestilling- og diskrimineringsloven er kjønnsnøytral til tross for at den har en formålsparagraf som sier at den særlig skal fremme kvinners stilling. I praksis er det mange som også er opptatt av gutter og menn.

– Jeg mener en kjønnsnøytral formålsparagraf derfor ville være mer i tråd med faktisk politikk. Vi må heller ha andre virkemidler som sørger for at man ikke mister av synet eller nedprioriterer de utfordringene kvinner har som er knyttet til kjønn og ulikestilling.

– Likestilling skjer ikke av seg selv, og vi kan ikke ta dagens holdninger for gitt. Et grunnleggende prinsipp burde alltid være at alle fortjener frihet, sier Reisel.