En høyskole på hvert nes betyr ikke at flere tar høyere utdanning

– I begynnelsen ventet jeg å finne en sammenheng, men ganske tidlig begynte tallene å fortelle oss noe annet, sier Adrian Farner Rogne, som avsluttet doktorgraden i sosiologi tidligere i år.

Han innrømmer at han ble overrasket over resultatet.

– Vi finner ikke større grad av sosial utjevning eller bedre kjønnsbalanse, sammenlignet med områder som ikke har en høyskole i sin nærhet.

Ikke flere kvinnelige studenter med lokale høyskoler

Noe av det han ville undersøke var om lokale høyskoler påvirket sosial mobilitet og kjønnsbalansen blant studentene.

– Verken nye høyskoler eller oppgradering av fagskoler påvirket utdanningsnivået i den lokale befolkningen i særlig grad. Effektene var små og ikke-signifikante for kvinner, og praktisk talt null for menn.

I avhandlingen hadde Rogne som mål å se om lokal høyskoleutbygging, som var en viktig del av utdanningsreformene på 60-, 70- og 80-tallet, hadde noen betydning.

Rogne forklarer at de sammenlignet hvordan regioner der høyskoler ble etablert utviklet seg, med regioner uten høyskoler, eller der høyskoler ble etablert senere.

Deretter undersøkte de om det å ha tilgang til høyskoler i nærheten, bidro til å utjevne sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller i hvem som tok utdanning, og hvilke studier som ble valgt.

– Ble du overrasket da dere etter hvert måtte konkludere med at det ikke var en årsakssammenheng?

– Ja, både òg. Det har vært gjennomført lignende studier tidligere som har konkludert begge veier.

Det har vært lignende studier i blant annet USA, Italia, Finland, Sverige og Norge, forteller han.

– Noen studier finner betydelige effekter. Andre finner lite, sånn som min avhandling.

– Men kjønnsbalansen i utdanningssystemet endret seg jo i denne perioden og flere tok høyere utdanning?

– Ja, den totale studentkapasiteten økte og langt flere tok høyere utdanning. Men grunnen ser ikke ut til å være at høyskolene kom nærmere der folk bodde.

Det var heller det at tilgangen på studieplasser økte generelt, forteller Rogne.

– Men folks utdanningsnivå generelt og kvinners utdanningsnivå spesielt økte ikke mer i de regionene man bygget høyskoler enn ellers i landet.

Like mønstre i ingeniør- og sykepleierutdanning

Det at utdanningsnivået økte blant kvinner handlet mye om at allerede kvinnedominerte utdanninger, som sykepleier, ble omgjort til høyskoleutdanninger, forteller Rogne.

Dette var nemlig den perioden da kvinneandelen i høyere utdanning ble større enn andelen menn. Forskerne analyserte hvorvidt lokale høyskoler som tilbyr utdanninger i spesifikke fagområder, påvirket kjønnsdelte studievalg.

De ville finne ut om lokale høyskoler påvirket i hvor stor grad kvinner og menn tok kjønnstypiske utdanningsvalg, altså om de rokket ved tendensen til at menn valgte ingeniørutdanninger og kvinner valgte sykepleierutdanninger, forklarer forskeren.

– Hva fant dere?

– Vi avdekket at lokale høyskoler ikke bidro til at folk valgte andre studieretninger, og heller ikke påvirket kjønnsdelte mønstre i høyere utdanning.

– Studieretninger som sykepleier, sosionom og lærer var sterkt kvinnedominert i denne perioden, mens for eksempel ingeniørstudiet var mannsdominert. Dette endret seg ikke av at de lokale studietilbudene økte.

Heller ingen effekt for arbeiderklasseungdom

– Det er kanskje mer overraskende at lokale høyskoler ikke førte til at det kom flere studenter fra arbeiderklassen?

– Man har nok hatt en stor tro på at et forbedret utdanningstilbud vil påvirke den sosial mobiliteten direkte, sier Rogne.

Utdanningsreformer har vært mye brukt i sosiologisk forskning for å studere utdanningsnivå og klasseposisjoner, forteller han.

– Dermed har man lansert flere teoretiske forklaringer på hvorfor ulikhetene i utdanningsnivå vedvarer til tross for at utdanningsmulighetene er blitt betydelige forbedret.

Den ferske forskeren ved Institutt for samfunnsforskning forklarer at tidligere sosiologiske studier, der man har undersøkt om det å utvide utdanningstilbudet er viktig for sosial mobilitet, stort sett har fokusert på å studere utdanningstilbud og mobilitet på nasjonalt nivå.

– Med et slikt fokus har man ikke undersøkt hvilken rolle de lokale utdanningsinstitusjonene spiller.

– Og deres studie konkluderte altså med at det å bygge flere utdanningstilbud i distriktene ikke ga noen effekt?

– Riktig.

– Resultatene våre mer enn antyder at verken nye høyskoler eller det å oppgradere fagskolene virket vesentlig inn på forskjeller i utdanningsnivået blant noen sosiale grupper lokalt.

– Det kunne vi fastslå fordi vi sammenlignet høyskoleregioner med regioner der slike endringer ikke fant sted, sier Rogne.

Andre virkemidler for kjønnsbalanse og sosial utjevning

– Avhandlingen din rokker ved tidligere antatte sannheter. Hvorfor ville du undersøke dette?

– Jeg ville forstå bedre hvordan slik store reformer påvirker ulikheter i praksis, og mekanismene bak.

– I tillegg har jeg også ønsket å teste ut teorier knyttet til utdanning og ulikhet. For eksempel om bedre utdanningstilbud reduserer sosiale forskjeller lokalt, og om det påvirker kjønnssegregeringen i utdanning, sier Rogne.

– Hvorfor er funnene interessante også for sosiologifaget?

– 60-, 70- og 80-tallet er historisk viktig for mange, men kanskje særlig for sosiologer, fordi det var da velferdsstaten ble bygd ut. Mange store endringer skjedde og dermed har perioden vært en viktig epoke for å utvikle sosiologiske teorier.

– Det er interessant at det å bo i nærheten av høyere utdanningsinstitusjoner ikke har effekt på om eller hvordan folk tar sine utdanningsvalg.

– Det betyr selvfølgelig ikke at utbyggingen av høyskolene ikke oppfylte andre politiske målsetninger. Som for eksempel bosettingsmønster og flyttemønster.

Rogne understreker at dataene hans står til disposisjon dersom noen vil se nærmere på en slik effekt.

– Kan dine funn påvirke politisk satsing på lokale utdanningsinstitusjoner i fremtiden?

– Det vet jeg ikke. Men funnene er selvsagt relevante dersom målene er å påvirke for eksempel kjønnsbalanse og sosial utjevning, da de tyder på at man bør se på andre virkemidler enn lokale utdanningsinstitusjoner. Men hvilke virkemidler dét måtte være er et tema for videre forskning.