– IT-interesse kommer ikke bare fra gaming

Favorittsitatet fra boka Women doing IT for themselves er studenten som forklarte hvorfor hun studerte IT med:

«Jeg er interessert i verden, og teknologi er en stor del av verden.»

– Teknologiinteresse blir ofte diskutert med utgangspunkt i barn og unge og er gjerne inspirert av gutters lek med teknologi, med gaming som inngangsport. Men sitatet illustrerer at det er så mange ting som i større grad enn gaming kan motivere jenter, sier seniorforsker Hilde G. Corneliussen fra Vestlandsforsking.

Vi må tenke annerledes på hva interesse for teknologi faktisk er, mener Corneliussen, som har forsket på kjønn og teknologi i over 25 år.

– Det er for lite søkelys på alle de andre tingene som kan bidra til interesse for teknologi.

Større vilje

Corneliussen understreker at det har nær doblet seg med antallet kvinner som søker høyere IT-utdanning, fra ca. 17 prosent i 2012 til rundt 30 prosent ved siste opptak.

Hun forteller at man i den senere har sett større vilje både fra politikere, utdanningssektoren og næringslivsaktører som NHO. Disse er også mer opptatt av tema som utenforskap og digital ekskludering, sier hun og legger til at NHO har et eget rekrutteringsprogram med mål om å få flere jenter til å velge IT-utdanning.

– Men IT er fremdeles en sinke, så hva er problemet?

– En utfordring er at mange oppfatter det slik at utdanningsvalg er helt frie og åpne. En slik forståelse tar imidlertid ikke hensyn til de kjønna barrierene som jenter og kvinner opplever på veien til IT.

Barrierene oppdaget forskeren blant annet da hun systematiserte 24 dybdeintervjuer med kvinner som har studert eller studerer IT på universitetsnivå.

– Jeg tok utgangspunkt i de mest mannsdominerte IT-fagene ved norske universiteter. Som del av studiet ba jeg intervjuobjektene om å tegne sin egen vei mot IT-faget.

–Tegne?

– Ja, jeg utarbeidet et ark som bestod av et skjema og en skala. Dette fylte de ut selv, og vi brukte deretter deres egne strektegninger for å snakke om veien mot egen karriere.

Dette blir presentert i boken som kronologiske fortellinger om hvordan kvinner faktisk finner veien til IT.

Mange humper i veien

Hovedfunnet i forskningsarbeidet, forteller hun, er at kvinner opplever mange og sterke kjønna stereotypier på teknologifeltet. I tillegg var det tydelig at de hele tiden omgår, forhandler og utfordrer slike stereotypier.

– Egentlig kan man si at jeg avdekket to spor: Det ene er at kvinner opplever mange humper på veien til teknologi, både i form av manglende oppmuntring og støtte og i form av negative kommentarer eller lav forventning til IT-kompetansen deres.

– Det andre sporet er kvinner som tilfeldig fant veien til IT-studier. Et fellestrekk var at disse i utgangspunktet ikke hadde noen interesse for IT.

Corneliussen forteller om en informant som sa at hun ikke husket hvorfor hun søkte, og at hun trodde det bare var for å fylle ut nederst på søkelisten hennes til universitetet.

En annen lukket øynene og lot fingeren gli nedover listen over mulige utdanninger og stoppet tilfeldig på IT. Fra å være fortvilet første dagen og ikke forstå noen ting, elsket hun faget og var i gang med doktorgrad da Corneliussen intervjuet henne.

– En annen vei til IT, som ble synlig i intervjuene, er de som gikk en runde innen en helt annen utdanning, før de oppdaget at IT var spennende og skiftet spor eller begynte på nytt på et IT-fag.

Frie utdanningsvalg?

I dagens kunnskapsbaserte samfunn starter ungdommenes karrierevalg, for enkelte, allerede på ungdomsskolen. Derfor er det som blir formidlet der, og hvordan det blir formidlet der, viktig for valg som blir tatt.

Corneliussen og kolleger har også intervjuet representanter for 12 ungdomsskoler og videregående skoler i en studie av skolenes tilnærming til rekruttering av kvinner til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

– Hos noen av lærerne møtte vi en urovekkende passiv holdning. De var opptatt av at jentene og guttene selv må velge fritt.

– Dette viser at det ikke finnes felles rutiner for at skoler jobber med å inkludere jenter. Fra ungdomsskoler hørte vi at det er for tidig å rekruttere, mens videregående mente det var for seint.

Dette fant Corneliussen igjen i dybdeintervjuene: Kvinnene opplevde liten støtte og manglende oppmuntring, både fra skolen og fra samfunnet rundt seg.

– Skolenes oppfatning av helt frie utdanningsvalg harmonerer derfor ikke nødvendigvis med kvinners egne opplevelser.

Et gjennomgående mønster er at når kvinner likevel havnet innenfor IT-faget, så var det takket være at de mer på egenhånd oppdaget IT, ikke gjennom skolen, mener hun.

Magisk følelse av mestring

Flere av historiene i boka slår hull på myten om at det må ligge en bestemt interesse for teknologi i bunnen, ifølge Corneliussen.

I kapittelet om kjønna barrierer, skriver hun om en student som er blant de beste i sitt kull i programmering.

– Men fordi studenten også har lange, stelte negler, opplever hun at andre ser det som svært rart at hun liker å programmere. Som om femininitet og IT-ekspertise fortsatt ikke passer helt sammen.

Det handler om den magiske følelsen av å mestre, særlig programmering, forteller Corneliussen. Men for mange handlet det også om å tilfeldig havne inn i et fag og deretter bli interessert i programmering.

De fleste har ikke blitt veileda inn på IKT, og flere hadde en full bachelor i et annet fag før de skiftet spor.

– Betyr det at de er eldre enn de andre studentene på faget?

– Jeg har ikke sett spesifikt på det, men mine funn reflekterer funn gjort i England. Nemlig at kvinner som er IKT-eksperter ofte har mer utdanning enn sine mannlige kollegaer, men ikke innenfor IKT. De har ofte en tverrfaglig bakgrunn.

Små detaljer kan åpne dører

– Hva er ditt råd for å rekruttere flere kvinner til IT-studier?

– Når vi skal rekruttere må vi ta høyde for at kulturen vår fremdeles har sterke kjønna stereotypier knyttet til teknologi. De fleste av de norske kvinnene jeg intervjuet hadde en forestilling, før de selv begynte på universitetet, om at IT-studiet var dominert av gamere – gutter i hettegenser som gjennom interesse for dataspill også hadde utviklet IT-kompetanse.

Det er viktig at lærere og rådgivere ved skolene starter med å vise hva stereotypiske forestillinger om faget er og hvem som passer inn, mener hun.

– Stereotypiene resulterer nemlig i en situasjon der jenter ikke opplever å bli invitert til å bli kjent med teknologi.

– Tvert imot trenger vi at alle bidrar til å inkludere jenter, vise frem rollemodeller og at teknologi er over alt.

– Er det vår tanke om at vi er så likestilte som står i veien?

– Ja, på en måte. Det er ikke nok å ha formaliteter og regler på plass for å oppnå likestilling. Ingen sier eksplisitt at jenter ikke er kapable, men det er dessverre fremdeles innafor å si at jenter ikke er så opptatt av teknologi.