Hvorfor en nasjonal likestillingsstrategi er viktig for forskningssektoren
For første gang kommer regjeringen med en nasjonal strategi for likestilling.
– Mye er selvsagt ulikt i akademia og resten av arbeidslivet, men en del av utfordringene i forskningssektoren ligner også på resten av arbeidslivet, sier Mari Teigen, leder av CORE – Senter for likestilling.
– Likestilling i denne sektoren handler om alt fra karriere til arbeidsmiljø for forskerne, men selvsagt også for studenter.
Teigen kommenterer forventningene til regjeringens nasjonale likestillingsstrategi. På kvinnedagen 8. mars i fjor kom nyheten om en likestillingsstrategi med lansering 8. mars 2024, i en pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå opplyser departementet i en e-post at strategien er utsatt til nærmere sommeren.
Selv om det er høye forventninger til strategien, er det foreløpig ingen lekkasjer fra regjeringen. De som er opptatt av en likestilt forskningssektor, er engasjert i hvilken plass den vil få i strategien.
– Hvilke sektorer regner du med inngår i likestillingsstrategien?
– Alle de sentrale sektorene selvsagt. Dersom strategien er sektorspesifikk bør selvsagt høyere utdanning og forskning med, sier Teigen.
Som andre deler av arbeidslivet
Teigen forteller at i NORDICORE-prosjektet, som hun var leder for, var de opptatt av å forstå og forklare kjønnsforskjeller i akademiske karrierer i lys av hva vi vet om muligheter og hindringer i andre karriereintensive deler av arbeidslivet.
– En del av utfordringene ligner på andre deler av arbeidslivet. For eksempel hva som har betydning for kjønnsforskjeller i karriere.
Det er mye av de samme logikkene som gjelder for eksempel i næringslivet og i akademia, mener Teigen.
– Det kan være en tendens, ikke minst innenfor akademia selv, til å forstå situasjonen der som særegen og avsondret fra resten av arbeidslivet, sier hun.
Hvem som forsker og underviser
Det er store utfordringer med kjønnsbalanse i deler av forskningssektoren, samtidig som det er en sektor hvor det har funnet sted betydelige endringer på en del områder, understreker Teigen.
– Man kan tenke seg at for jurister, som teller på knappene for om de skal jobbe i et advokatfirma eller i akademia, kan kanskje akademia framstå som et mer familievennlig sted å jobbe. Mens for andre kan det være helt motsatt.
Rollemodeller har også betydning – hvem studentene ser som forelesere og professorer i ulike fag, mener Teigen.
Kif-komiteen er også opptatt av hvem som utvikler og formidler kunnskap og hvem som får roller i offentlige råd og utvalg. I innspillet til likestillingsstrategien skriver komiteen til Kultur- og likestillingsdepartementet 30. januar:
«Her er det viktig å ha nok kandidater av ulikt kjønn og bakgrunn å velge blant slik at den kunnskapen og innsikten som produseres kommer fra mennesker med ulik bakgrunn i det norske samfunnet.»
Forskningssektoren er både et arbeidssted for mange mennesker og et studiested for mange studenter, noe som viser at akademiske arbeidsplasser berører hverdagen til unge mennesker, skriver Kif-komiteen videre.
Store forventninger til både kjønn og mangfold
Teigen ser fram til likestillingsstrategien.
– Dette er en regjering som har framstått som ambisiøs på likestillingsfeltet, så det blir spennende å se hva de kommer fram til og om de fronter noen bestemte initiativer.
I noen grad har universitets- og høgskolesektoren (UH) vært ganske langt framme når det gjelder aktivitets- og redegjørelsesplikten, mener hun.
– Det å styrke denne plikten har vært veldig viktig. Lenge har likestillingsintegreringen vært en del av likestillingspolitikken som ikke har fungert, men her kan det være endringer på gang.
Teigen mener at også kravene til handlingsplaner for likestilling har hjulpet.
– Jeg håper på en likestillingsstrategi som er opptatt av både kjønn og mangfold, sier Teigen.
Kif-komiteen legger også vekt på interseksjonalitet i sitt innspill til strategien – hvordan kunnskap om for eksempel kjønn, etnisk og sosial bakgrunn kan samvirke og påvirke studenter og forskere i karriereløpet.
Regjeringen tar sikte på å lansere «Strategi for likestilling mellom kvinner og menn» 8. mars 2024, står det i pressemeldingen fra Kultur- og likestillingsdepartementet (08.03.2023).
Lanseringsdatoen er nå utsatt, blant annet på grunn av skifte av statsråd. Strategien lanseres etter planen før sommeren, skriver departementet i en e-post.
Likestillingsstrategien har sju hovedmål:
- Økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv
- Færre kjønnsdelte utdanningsvalg
- Et samfunn uten vold, seksuell trakassering og netthets
- Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
- Bedre kvinnehelse
- Bedre menns likestilling
- Et godt virkemiddelapparat
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har levert sitt innspill til nasjonal strategi for likestilling (30.01.2024). Det ble også tatt opp Kif-komiteens møte 1. og 2. februar. En overordnet kommentar var: Når regjeringen skal vurdere et helhetlig virkemiddelapparat, er det en fordel om det finnes en overordnet nasjonal likestillingsstrategi som forener planer og strategier knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag.
Hovedpunkter fra Kif-komiteens uttalelse:
- Det er viktig at arbeidet med likestilling i høyere utdanning og forskning blir omtalt i strategien, fordi kjønnsbalanse og mangfold i toppstillinger har ringvirkninger for maktforhold i samfunnet for øvrig.
- Arbeidsfeltet kjønnsbalanse i akademia dreier seg om et likestilt arbeidsliv. Derfor trengs fortsatt påtrykk for å øke kjønnsbalanse i toppstillinger.
Flere momenter fra Kif-komiteens innspill:
- Vi trenger kunnskap om frafall og kritiske overganger i akademia.
- Vi trenger kunnskap om hvordan for eksempel kjønn, etnisk og sosial bakgrunn kan samvirke og påvirke studenter og forskere i karriereløpet – interseksjonalitet.
- Arbeid mot mobbing og seksuell trakassering og jevnlige nasjonale undersøkelser av dette.
- Endring er mulig, når ressurser, planer og føringer fra myndigheter går i samme retning.
- Det er viktig å være bevisst et vedvarende kjønnsgap i ulike fag i lys av at norsk arbeidsliv, omsorgs- og undervisningssektoren vil mangle folk i økende grad de neste 10–20 år.
Arbeid med likestilling i forskning: flere dimensjoner og virkemidler:
- Strategien omtaler virkemiddelapparatet for å fremme likestilling. Kif-komiteen er et virkemiddel prøvd ut i 20 år – med et stadig utvidet mandat for likestilling og mangfold.
- Balanse-programmet i Forskningsrådet er et annet sentralt virkemiddel i forskningssektoren, også her er formålet utvidet.
- Lokalt har forskningsinstitusjonene egne handlingsplaner og tiltak for likestilling, mangfold og inkludering. Flere institusjoner har også egne likestillingsrådgivere for å følge opp disse planene.
