Trakassering er på plass i arbeidsmiljøundersøkelse: – Fortsatt ikke bra nok

For fem år siden kom den første nasjonale undersøkelsen av mobbing og trakassering blant ansatte i universitets- og høgskolesektoren (UH). Intensjonen var at undersøkelsen skulle gjennomføres annethvert år, men sånn ble det ikke.

At det fortsatt ikke er gjennomført flere nasjonale undersøkelser i UH-sektoren etter 2019 kan ha flere årsaker: covid-19 og nedstengning, at det å kartlegge og forebygge mobbing og trakassering ikke blir prioritert, eller en tro på at det er etablert gode rutiner og systemer som skal fange opp slik ukultur.

Uansett grunn; nå skjer det noe.

Flere har etterlyst mer kunnskap om mobbing og trakassering i sektoren, men Universitets- og høgskolerådet (UHR) har satt en ny nasjonal undersøkelse på vent. UH-sektorens Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK) la imidlertid for første gang i fjor inn spørsmål om dette i sin undersøkelse.

– Skuffet over at det måtte gå fem år

Frank Reichert, som i sin tid var en av pådriverne bak undersøkelsen i 2019, er fornøyd med at mobbing og trakassering igjen skal kartlegges.

Han legger imidlertid ikke skjul på at han er skuffet over at det ikke er gjennomført noen nye nasjonale undersøkelser de siste fem årene.

– Først og fremst må jeg si at jeg er skuffet over at det måtte gå fem år før mobbing og trakassering blant ansatte ved landets universiteter og høgskoler igjen ble løftet frem .

– Det gjør at vi ikke vet status, men også at det ikke ble samlet inn data som kan fortelle oss hvorvidt tiltakene som ble implementert etter vår undersøkelse, virket og gjorde en forskjell.

Den nasjonale undersøkelsen, presiserer han, var den første i sitt slag i Norge, og ble gjennomført av en arbeidsgruppe. Det var Reichert selv som ledet gruppen.

– Kan du si noe mer om undersøkelsen dere gjennomførte?

– Vi valgte en omfattende kartlegging og vi gikk bredt ut. Hele 26 høgskoler og universiteter ble invitert inn. Totalt ble 35 000 personer spurt om å delta, og halvparten av disse svarte.

Reichert mener den høye svarprosenten forteller at respondentene fant temaet relevant og viktige.

– Vi visste selvsagt at mobbing og trakassering foregikk, men vi ønsket å se hvor stort fenomenet var og ikke minst hvilken gruppe som var særlig rammet. I tillegg ønsket vi å kartlegge hvilke strukturer som skaper slik ukultur.

Reichert forteller at funnene ble samlet i en rapport, og at kartleggingen gjorde at institusjonene kunne etablere rutiner og iverksette tiltak.

– Vi ringte faktisk flere av rektorene personlig for å fortelle om funnene, – og vi oppfattet at budskapet vårt ble tatt på alvor.

– Denne gangen skal spørsmål om mobbing og trakassering bakes inn i ARK-undersøkelsen. Hva tenker du om dette?

– Jeg skulle nok ønsket meg en mer omfattende undersøkelse der alle spørsmålene omhandlet mobbing og trakassering. Problemet med ARK er at den er omfattende og dekker svært mange aspekter av arbeidsmiljøet, noe jeg tror kan påvirke svarene og kvaliteten i disse.

I tillegg, sier han, er det et par andre svakheter:

– Blant annet at ikke alle universiteter og høgskoler får undersøkelsen, samt at den blir delt ut på ulike tidspunkt. Det reduserer muligheten til å få et nøyaktig tidsbilde og dermed et sammenligningsgrunnlag.

For første gang spørsmål om trakassering i ARK

Et betimelig spørsmål, som blant annet flere i UHRs styre stiller seg, er hvorvidt ARK-undersøkelsen har en form som gjør at man får korrekte data rundt fenomenet.

For et halvt år siden valgte ARK for første gang å ta inn spørsmål med mål om å avdekke mobbing og trakassering som en del av sin omfattende arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte ved universiteter og høgskoler.

Kirsti Godal Undebakke, som har hovedansvar for koordinering av ARK, forteller at de første spørreundersøkelsene som inneholder tematikken er sendt ut.

– Det gikk ut tre spørreundersøkelser i høst og fire nye står på trappene.

At undersøkelsen går ut i puljer handler om at den går ut når institusjonene selv ber om det, forteller Undebakke. De fleste av de 25 institusjonene som bruker ARK gjennomfører undersøkelsen hvert annet eller tredje år.

ARK har lenge fått spørsmål om å ta inn trakassering i undersøkelsene.

– Hva har gjort at dere har snudd i synet på hvorvidt mobbing og trakassering passer i ARK-undersøkelsen?

– Vi har nok vært i en prosess over noe tid. Men det var Ståle Einarsen (professor i arbeids- og organisasjonspsykologi, red.anm.) som fikk oss til å skjønne at vi måtte kartlegge forekomst og hvordan vi kunne gjøre det på en hensiktsmessig måte.

Undebakke forklarer at undersøkelsen består av rundt 80 spørsmål til sammen, og at alle som krysser av for at de har blitt utsatt for uakseptabel oppførsel får informasjon om hvordan de skal gå frem dersom de ønsker eller trenger bistand. De får også spørsmål om psykologisk trygghet og sosialt fellesskap mellom kolleger.

– En kan anta at lav skår på disse spørsmålene er risikofaktorer for at uakseptabel oppførsel skjer. ARK-sekretariatet kommer til å undersøke slike sammenhenger og peke på risikoforhold når vi får nok data.

Vil se mobbing og trakassering i sammenheng med arbeidsmiljø

– Hvordan klarer dere å få et godt bilde av mobbing og trakassering gjennom svarene på åtte spørsmål?

– Vi får frem en samlet oversikt over ansattes opplevelser av forekomst. Dette gir en bedre oversikt enn det institusjonene får gjennom sine varslingssystemer.

Undebakke fremhever at noen for eksempel har snakket med en leder eller et verneombud uten å ha blitt del av en statistikk.

– Vi antar også at en god del ikke har sagt fra til noen om det de har opplevd. Dette vil vi nå kunne gi institusjonene en mer samlet oversikt over. Vi vil også kunne bidra til at de kan følge utviklingen ved egen institusjon over tid.

– Hva er fordelen med å ta disse spørsmålene inn i ARK, i stedet for å lage en egen nasjonal undersøkelse, slik man gjorde det i 2019?

– Jeg tenker at det har noen klare fordeler. For eksempel at mobbing og trakassering kan sees i sammenheng med resten av svarene i arbeidsmiljøundersøkelsen. Da ser man risikofaktorene i sammenheng.

Det er risikofaktorene en må ta tak i og jobbe med for å forebygge at uakseptabel oppførsel skjer fremover i tid, mener Undebakke.

– Til syvende og sist handler det om å se på kulturen og hvilket mønster mobbingen og trakasseringen har, og dermed ha muligheter for å sette inn aktive forebyggende tiltak.

– Hvordan er svarprosenten på ARK-undersøkelsen?

– Den er svært høy – faktisk et gjennomsnitt på 64 prosent i sektoren. NTNU hadde godt over 70 prosent ved siste gjennomføring. Dette skyldes dels at arbeidstakerne opplever undersøkelsen som viktig, men også at ledelsen ved institusjonene er flinke til å oppfordre sine folk til å svare.

– Ser dere noen mønstre der den nye spørreundersøkelsen er gjennomført?

– Foreløpig er det bare tre institusjoner, og tallene er foreløpig ikke offentlig tilgjengelig. De må få jobbe internt før media eller andre eksterne får innsyn, sier Undebakke.

– Der det er midlertidige stillinger, er det flere som melder om trakassering

Ifølge rådgiver Thea Gabrielsen i Likestillings- og diskrimineringsombudet er det stor variasjon i omfanget av mobbing og trakassering ved norske arbeidsplasser.

Det er sektorer som har veldig lav forekomst, til yrkesgrupper som opplever svært mye trakassering og mobbing. En sektor som peker seg spesielt ut av de som har gjennomført bransjespesifikke undersøkelser, ifølge Gabrielsen, er passasjertrafikken til sjøs, der en av fire melder at de har erfaringer fra ulike former for trakassering.

– Enkelte risikofaktorer gjør at man er mer utsatt. Flere av disse finner vi i høyskole- og universitetssektoren.

Gabrielsen sier at for eksempel der det er midlertidige stillinger, er det flere som melder om trakassering, det samme finner vi der formelle og uformelle strukturer går over i hverandre.

– I tillegg vet vi avhengighet mellom personer og «glidende» overganger, som konferanser og der alkohol er innblandet, påvirker statistikken negativt.

– Stipendiater er dermed særlig utsatt, også fordi de gjerne er avhengig av de rundt seg for å komme seg videre og for å gjøre en karriere. Dette kom også frem i undersøkelsen som ble gjennomført i 2019, der særlig unge kvinnelige stipendiater pekte seg ut som de som ble mest mobbet og trakassert.

– Må spørre om konkrete hendelser

I valget mellom en egen nasjonal undersøkelse med kun mobbing og trakassering, prøver man nå å kartlegge fenomenet og hyppigheten gjennom en større arbeidsmiljøundersøkelse.

– Hva tenker du om det?

– Det handler litt om hvordan man stiller spørsmålene. Det vi vet er at dersom spørsmålene er for direkte om seksuell trakassering, er det mange som ikke svarer «ja». For å få et korrekt bilde må man dele spørsmålene opp, og spørre om konkrete typer hendelser. Da får man erfaringsmessig kartlagt bedre, og dermed opplever en også at man får et mer komplett bilde.

– Når det er sagt, så er det fint at undersøkelsen blir gjort sammen med en større miljøundersøkelse – fordi man da ser forhold i sammenheng.

– Det er flere som mener at det er store mørketall rundt trakassering i høgskole- og universitetssektoren. Hva tror du kan være grunnen til dette?

– Usikkert, men noe kan handle om at konsekvensene ved å varsle ikke er tydelig nok. Altså at de er redde for å skade egen karriere.

Kanskje mange heller ikke er klare over diskrimineringsvernet, mener Gabrielsen, noe som blant annet sier at arbeidsgiver både har ansvar for å ta varsling på alvor og å beskytte mot gjengjeldelse. Dette kan særlig ramme i en sektor der man gjerne er avhengig av veiledere og overordna.