Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

– Det er et enormt forskningsbehov på temaet seksuell trakassering, sier Heidi Holt Zachariassen fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).

I november 2017 ble akademias grums brakt opp til overflaten. I hvert fall en del av det: Under emneknaggen #MetooAkademia delte fortrinnsvis kvinnelige akademikere historier om seksuelle overtramp, overgrep og kommentarer med en seksuell og truende undertone.

To år etter #Metoo er den første nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (UH) her. Tallene ble lagt fram på en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet i går.

26 av 33 UH-institusjoner har deltatt i undersøkelsen. 17.984 av 43.000 ansatte – både midlertidig og faste ansatte, og administrative og vitenskapelige – har svart på undersøkelsen. Tallene er brutt ned på kategoriene kjønn, alder og stillingskategori.

Tallene er som følger:

• Mobbing og trakassering: 13 prosent oppgir å ha blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene. Av disse er det flere eldre enn yngre.

• Seksuell trakassering: 299 respondenter (1,6 prosent) oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året. Av disse er det flere yngre enn eldre. 2,2 prosent er kvinner og 0,9 prosent er menn. Stipendiater er gruppen som relativt oftest oppgir å bli utsatt for seksuell trakassering.  

• Seksuelle overgrep: 18 respondenter har svart at de har blitt utsatt for seksuelt overgrep i forbindelse med sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene. Blant de 18 er det 11 kvinner og 7 menn. 4 av 10 seksuelle overgrep rammer stipendiater. Ytterligere 35 respondenter svarer at de ikke vet eller er usikre på om det de har opplevd teller som seksuelt overgrep. Blant de som er usikre er det 16 kvinner, 17 menn og 2 som ikke definerer sitt kjønn binært.
   
• Gjerningspersoner: Brorparten som står bak den oppgitte seksuelle trakasseringen er menn. Menn står bak 79 prosent av alle tilfellene av seksuell trakassering. Blant kvinnene svarer 94 prosent at en mann sto bak. Blant menn oppgir 71 prosent at en kvinne står bak og 23 prosent en annen mann.

Les hele rapporten

Kif: Savner ord om behovet for forskning

Flere av pressekonferansens talere presiserte at det er nødvendig å følge opp funnene fra kartleggingen tett.

Men en ting som ikke ble nevnt, var behovet for mer forskning på temaet. Det til tross for at rapporten peker på at flere årsaksforhold ikke lett kan forklares, og at de må studeres nærmere.

Relativt få oppgir de ordinære diskrimineringsgrunnlagene, som kjønn, alder etnisitet, seksuell legning, og funksjonsnedsettelse som årsak til mobbingen eller trakasseringen de har blitt utsatt for.

Det indikerer at det finnes en rekke andre årsaker til mobbing og trakassering i akademia som undersøkelsen ikke har avdekket, mener Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.

– Det kan være andre årsaker knyttet til blant annet arbeidsmiljø. Det kan dreie seg om mobbing og trakassering knyttet til faglig virke, som nedsettende kommentarer i forbindelse med publisering og faglig kvalitet, sier Holt Zachariassen.

Tidligere har skjeve maktforhold blitt regnet som en av hovedårsakene til seksuell trakassering i akademia. Stipendiatenes særskilte utsatthet støtter opp om denne forventningen. Samtidig viser undersøkelsen at det er sideordnede kolleger – ikke ledere – som står bak de fleste av tilfellene av mobbing og trakassering.

Foruroligende tall

– Det skal være trygt og godt å være ansatt og student ved norske UH-institusjoner. Derfor er tallene foruroligende og noe som institusjonene og sektoren må ta på alvor, sa Dag Rune Olsen, leder for UHR-styret og rektor ved Universitetet i Bergen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø var også blant dem som talte på pressekonferansen. Hun beskriver funnene som «alvorlige».

– Det er alvorlige tall vi ser. Handlingene og oppførselen som vi har blitt fortalt om i dag, strider ikke bare mot normal folkeskikk, men også norsk lov, sa Nybø.

Det har lenge vært en kjent sak at mobbing og trakassering forekommer i akademia, som i resten av arbeidslivet. Likevel har man hittil ikke hatt nasjonale tall på omfanget. Derfor er den ferske kartleggingen svært viktig for det videre arbeidet, sa Frank Reichert, leder for UHRs egen arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering, UHRMOT.

Det har imidlertid vært en lang og kronglete vei mot for å få kartleggingen på plass. UHRMOT har siden oppstarten i 2018 fremmet behovet for en nasjonal kartlegging av seksuell trakassering i sektoren.

I fjor høst sa imidlertid UHR-styret nei til at arbeidsgruppen skulle gjennomføre en slik kartlegging. Samtidig oppfordret rådet hver enkelt institusjon til å gjennomføre egne kartlegginger. Like etter tok Universitetet i Agder, sammen med Universitetet i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, derfor initiativ til en kartlegging der alle UHRs medlemsinstitusjoner ble invitert til å være med.

Arbeidet med kartleggingen har blitt styrt av en egen prosjektgruppe, ledet av Dag Nordbø. Spørreundersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet Ipsos Norge.

Trakassering fortsetter etter #Metoo

Tallene er basert på spørsmål om hvorvidt respondentene har blitt utsatt for mobbing eller trakassering, seksuell trakassering, eller seksuelt overgrep de siste 12 månedene. Undersøkelsen gir altså kun kjennskap til omfanget av seksuell trakassering det siste året. Respondenter som har opplevd mobbing, trakassering, eller overgrep på et tidligere tidspunkt, får ikke mulighet til å oppgi det.

Men kartleggingen gir en viktig pekepinn på situasjonen etter Metoo, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

– Undersøkelsen viser at på tross av oppmerksomheten rundt temaet etter Metoo, skjer mobbing og trakassering fortsatt. Det er for mange kvinner og menn som opplever det som ikke skal skje, sa Nybø under pressekonferansen. 

Nybø omtaler det som særlig urovekkende at stipendiater er tre ganger så utsatt for seksuell trakassering som andre.

– De er i en ekstra sårbar situasjon blant annet fordi de er så avhengige av veilederne sine og de overordnede, sa Nybø.

Unge kvinner er også mest utsatt for seksuell trakassering ellers i arbeidslivet, ifølge levekårsundersøkelser.

Kartleggingen viser dessuten at mange ansatte fortsatt ikke har kunnskap om varslingsrutiner for mobbing og trakassering. Kun 48 prosent av det totale utvalget oppgir at de vet hvor de finner varslingssystemet. Det til tross for at varsling har vært et av satsingsområdene for institusjonene etter Metoo.

Oppfølging av undersøkelsen

Ifølge UHR-leder Dag Rune Olsen er svarprosenten på 43 prosent høy sammenlignet ved hva man kan forvente ved andre typer undersøkelser. Han mener det er en oppfordring til at institusjonslederne må handle.

– Det viser at dette er et tema de ansatte er opptatt av, og det er et viktig signal til oss ledere i denne sektoren, sa Olsen.

Olsen mener mobbing og trakassering er et problem i hele sektoren. På tross av noen størrelsesforskjeller mellom institusjonene, peker ingen seg ut som en «versting» eller vesentlig bedre enn andre.

– Sektoren som helhet må angripe denne problemstillingen, og det er noe også UHR ønsker å gjøre. Men hovedoppfølgingen vil ligge hos den enkelte institusjonen, sa Olsen.

Nybø rettet også blikket mot institusjonene og deres ansvar for å arbeide forebyggende med kultur, så vel som å gi god oppfølging av innrapporterte saker.

Dag Norbø mener at selv om god informasjon om varslingsrutiner er viktig, kan ikke institusjonene vente med å handle til varslene kommer inn. Han har tidligere uttalt til kifinfo.no at arbeidet mot seksuell trakassering i akademia må bygge på en «holdningsplikt», heller enn en handlingsplikt.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og vente på varsler. Forskning viser at det er en tydelig sammenheng mellom hvordan ledere håndterer konflikter og hvor mange som er utsatt for mobbing og trakassering. Det betyr at kultur- og ledelsesarbeid står sentralt, sa Nordbø.

Store kunnskapshull 

Holt Zachariassen mener vi må få mer kunnskap om årsaksforhold og relasjon mellom overgriper og offer.

– Denne kartleggingen sier oss mye, men identifiserer også store kunnskapshull, sier hun.

I fjor avdekket svenske kjønnsforskere at det eksisterer «forsvinnende lite nordisk forskning om seksuell trakassering». Norge og Danmark har dessuten gjort enda mindre forskning på feltet enn hva Sverige har. Zachariassen mener forskning på temaet blir underprioritert.

– Kif-komiteen og UHRMOT sendte et eget brev til Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet i vår, der vi pekte på det store behovet for forskning på området, både med tanke på bedre tiltak, problemløsing og forebygging. Men det ble avslått.

I mai ga UHRMOT en rapport med forslag til flere tiltak for å motvirke mobbing og seksuell trakassering.

– Slike tiltak må følges opp med regelmessige kartlegginger. Det er behov for å måle i hvilken grad institusjonene har lykkes med de foreslåtte tiltakene, sier Holt Zachariassen.