Selv om det har vært et uttalt politisk ønske om endringer, har kanskje ikke fag som sykepleie overvunnet kjønnskodingen som har ligget der fra starten, at omsorg og pleie passer best for kvinner. Utdanningene selv har også vært med på å opprettholde disse forestillingene, mener forsker. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

– Sykepleie ser ut til å forbli kvinnedominert

Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.
11. mai 2022
‒ De store kvinnedominerte fagfeltene trekker opp andelen kvinnelige studenter, sier forsker Liza Reisel fra ISF. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Kvinner er i flertall i høyere utdanning, og spesielt utdanninger innenfor helsefag bidrar til å dra tallene opp, viser et nytt faktaark.

Liza Reisel, som står bak faktaarket sammen med Sara Seehuus, forteller at bildet er sammensatt. Noen av de største fagfeltene har mye å si når man ser på kvinneandelen, og overrepresentasjonen av kvinner på de største kvinnedominerte fagene tilsvarer nesten tre fjerdedeler av kjønnsforskjellen.

Nesten 1 av 3 studerer de tre største fagene

Reisel trekker frem at de tre største fagene har om lag hundre ganger så mange studenter som de tre minste, og utgjør 29 prosent av den totale studentmassen.

Særlig pleie- og omsorgsfag og førskolelærerutdanning bidrar til kvinnedominansen ved høgskoler og universiteter. Førstnevnte har en kvinneandel på hele 85 prosent.

‒ Vi gjør et kontrafaktisk eksperiment i faktaarket, hvor vi ser hva som skjer hvis de største kvinnedominerte utdanningene hadde vært kjønnsjevne, forteller Reisel.

‒ Da ville andelen kvinnelige studenter totalt vært på om lag 53 prosent. Vi ville få frem at kvinneandelen er mer komplisert, det er mye innbakt i den. Det er stor forskjell i hvor mange studenter som finnes innenfor hvert fagfelt, så de store kvinnedominerte fagfeltene trekker opp.

Samtidig som det er flere enn noen gang tidligere som tar høyere utdanning, har kvinneandelen holdt seg noenlunde stabil de siste tjue årene.

Når det kommer til kjønnsbalanse innad i fagfelt, forteller Reisel at det er litt flere menn som har valgt klassisk kvinnedominerte fag i nyere tid, men at utviklingen er mer merkbar andre veien.

Standhaftig tendens

Jan Messel er forsker ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet, og skrev nylig boka Profesjonsutdanninger i sentrum. Han er ikke overrasket over at kjønnsdelingen fortsatt består ved enkelte utdanninger.

‒ Men det er bemerkelsesverdig, sier han.

‒ Det har vært et uttalt politisk ønske om endringer. Samtidig må man huske at mange av disse yrkene og utdanningene har vært kjønnsdelt i over hundre år.

– Kanskje fag som sykepleie ikke har overvunnet kjønnskodingen som har ligget der fra starten, at omsorg og pleie passer best for kvinner. Dette er en tankegang som på et vis kanskje kan sies å sitte i veggene.

Flere profesjonsutdanninger var stengt for et kjønn da de ble etablert, forteller Jan Messel, forsker ved OsloMet. (Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)

Han påpeker at det var oppfatninger om ulike kjønnsroller som lå bak kjønnsdelingen, men at også utdanningene selv har vært med på å opprettholde disse forestillingene.

Flere profesjonsutdanninger ble i sin tid etablert som sterkt kjønnede, og flere var også stengt for et kjønn.

‒ Menn hadde ikke lov til å studere sykepleie før i 1948, forteller Messel.

‒ Og lærerutdanning var i utgangspunktet forbeholdt menn. Kvinner fikk likevel anledning til å undervise, men da stort sett de yngste barna i småskolen, mens menn underviste de eldre.

– Man kan til en viss grad se det fremdeles, i at kvinner dominerer i lærerutdanninger rettet mot det yngste skoletrinnet. Dette er standhaftige tendenser, som det tilsynelatende er vanskelig å snu.

Ikke viktig med kjønnsbalanse?

Utdanningsinstitusjonene har gjennom historien prøvd å sette inn ulike tiltak for å oppnå kjønnsjevnhet. Begrunnelsen har på den ene siden handlet om kvinners valgfrihet, på den andre siden om at det er viktig at et bredt lag av mennesker er representert i yrker som lærer og sosialarbeider. Samtidig stiller Messel seg kritisk til hvorvidt alle profesjonsstudier faktisk jobber aktivt mot kjønnsbalanse.

‒ Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, sier han.

‒ Særlig når det gjelder enkelte av helsefagene. I sin tid var sykepleierutdanningene nærmest feministiske prosjekter, hvor kvinnene kunne utvikle et selvstendig kunnskapsgrunnlag uten mannfolks dominans. Det var ikke stor jubel da menn fikk tilgang i 1948.

I noen fagfelt ble det tidlig en viss kjønnsbalanse. Lærerutdanningen ble utjevnet når kvinner fikk lov til å gå på lærerskolen. Også journalistutdanningen fikk raskt en vesentlig kvinneandel etter oppstarten i 1965.

Messel tror at den manglende kjønnsbalansen vil bestå i enkelte fagfelt i uoverskuelig framtid:

‒ Jeg ser ingen tendenser til at det ikke vil vedvare, sier han.

‒ De forsøkene som er gjort på å få mange gutter inn på de typiske jenteutdanningene, har til nå ikke medført vesentlige resultater, og jeg kan ikke se hva som umiddelbart skulle endre dette. Man ser en viss utvikling i at kvinner kommer inn i større grad i mannsdominerte fag, men den samme utviklingen skjer ikke andre veien.

– Fag som sykepleie ser ut til å forbli kvinnedominerte.

‒ Det er viktig å løfte frem de mannlige studentenes behov. Vi må rekruttere, tilrettelegge og samtidig hindre frafall, sier Else C. L. Rustad, viseinstituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). (Foto: Terje Rudi, HVL)

Aktiv innsats

Else Cathrine Lütcherath Rustad er viseinstituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Sykepleierutdanningen der følger de nasjonale trendene, med om lag 84 prosent kvinnelige studenter. Slik har den ligget stabilt i flere år. Rustad kan fortelle at dette er en problemstilling de jobber aktivt med.

‒ Vi har med oss et kjønnsperspektiv der det er mulig, sier hun.

‒ Vi vil at utdanningen fremstår mest mulig kjønnsnøytral, for eksempel i materialet på nettsidene våre. Det er viktig at yrke og karrierer blir bredt presenter bredt for å tiltrekke en variert studentgruppe.

I tillegg har HVL gjort en del initiativ rettet mot å bedre kjønnsbalansen på sykepleierstudiet. I 2021 ble det i samarbeid med Haugaland Vekst initiert en satsing kalt «Gutter og helse», hvor gutter i 10. klasse fikk lære om sykepleie som utdanningsvalg og yrkeskarriere. Rustad mener at satsingen var vellykket, og HVL ønsker å utvikle det videre.

Høgskolen organiserer studiegrupper for mannlige studenter, som et tiltak for mannlige sykepleierstudenter HVL har også et forskningsprosjekt om mannlige sykepleierstudenter, hvor de arbeider med å kartlegge opplevde utfordringer, motivasjon og forventninger til sykepleierutdanningen.

Rustad påpeker at dette ikke er arbeid som er gjort over natta.

‒ Vi anerkjenner at dette må være et langsiktig arbeid, forklarer hun.

‒ Den manglende kjønnsbalansen er en utfordring som vi har med i handlingsplanene våre. Det er viktig å løfte frem de mannlige studentenes behov. Så håper vi å se en positiv utvikling etter hvert. Vi må rekruttere, tilrettelegge og samtidig hindre frafall. Jeg oppfatter også at det er et ønske blant studentene at flere menn søker seg inn på utdanningen.

Rustad har håp for fremtiden om kjønnsbalanse, men understreker at det må jobbes på flere fronter for å nå målet om at flere menn søker.

‒ På den ene siden jobber vi med mer konkrete tiltak, blant annet knyttet til studiefullføring. På den andre har vi større prosjekter som går langsiktig.

Går mot kjønnsbalanse i mannsdominerte fag

Klassisk mannsdominerte fag som medisin og juss har nå en overvekt av kvinnelige studenter, mens andre har blitt kjønnsjevne. I gjennomsnitt har de historisk mannsdominerte fagene 50 prosent kvinnelige studenter.

Disse fagene har utviklet seg ulikt. Mens juridiske fag har hatt en stor økning i antallet kvinnelige studenter, opplever utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag en mindre økning. Samtidig er noen av dem nærmere å være kjønnsjevne enn hva kvinnedominerte fagfelt som pleie- og omsorgsfag er.

‒ Noen av de stadig mannsdominerte fagene ligger veldig nær å regnes som kjønnsjevne slik vi har definert det her, sier Liza Reisel.

‒ Matte og statistikk ligger eksempelvis på over 29 prosent kvinnelige studenter, mens IT og data ligger på rundt 25 prosent. Så det er ikke langt unna.

Modellen bak faktaarket bruker 30 prosent som en grense for kjønnsbalanse.

En mulig grunn til at man ser en kjønnsforskjell innenfor enkelte fagfelt kan være oppvekst og kjønnsroller i samfunnet, mener Reisel. Hun peker på at hvordan unge ser på seg selv er en viktig faktor.

‒ Mange har en tendens til å velge utdanning og yrke som en form for selvrealisering, sier Reisel.

‒ Det er knyttet til identitet, som er en kjønnet størrelse. Da er det ikke så underlig at noen fagfelt ikke oppleves som «naturlig» for guttene. Det er viktig å huske at kvinner ikke kan gjøre noe med dominansen de har i enkelte fag, det er menn som må velge disse retningene hvis fagfeltene skal bli kjønnsjevne.

Les mer

CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har publisert faktaarket Flere kvinner enn menn i høyere utdanning (mars 2022).

Faktaarket viser utviklingen i kjønnsfordelingen blant studenter fra 70-tallet og frem til nå. Der det i 1974 var 40 prosent kvinner i høyere utdanning, er situasjonen nå snudd. I dag er 60 prosent av studenter ved høyere utdanning kvinner.

Andelen kvinner som tar bachelor har ligget på i overkant av 50 prosent siden 1970-tallet, mens kvinneandelen på mastergrad og høyere nivåer har hatt en jevn økning.

På masternivå har kvinneandelen økt fra 19 prosent i 1974 til 60 prosent i dag.

Kvinneandelen i de historisk kjønnsjevne fagene har økt fra 50 til 70 prosent, en andel som i stor grad speiler utviklingen i lærerutdanningene, psykologi og sosialfag.

I 2020 gikk til sammen en tredjedel av alle kvinnelige studenter på fagene førskolelærer, pleie og omsorg, lærerutdanningene, psykologi og sosialfag.

Modellen bak faktaarket har en cut-off på 30 prosent for å måle kjønnsdominans. Det vil si at fag med mellom 30 og 69 prosent av ett kjønn regnes som kjønnsjevne.

Les mer hos CORE – Senter for likestillingsforskning