Er det på tide med mannskvotering i helsefag?
Det er ikke mangel på gode argumenter for kjønnsbalanse og mangfold i helsefagene - det er mangel på menn.
På Kjeller campus mellom Oslo og Lillestrøm holder jordmorutdanningen til. Her tilbys masterutdanning i jordmorfag, og her finner man landets første professor i faget.
– Men det er ingen menn å se der, verken som studenter eller ansatte. Bør det bekymre oss?
Slik åpnet leder i Kif-komiteen og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Curt Rice et innlegg han holdt hos Helsedirektoratet i begynnelsen av februar.
Det var et av flere møter i Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren. Temaet var kvinnedominansen i helseutdanningene. Gjør det noe?
Hva vil kvinnedominansen gjøre for helseutdanningene? Er det et samfunnsproblem at det bare finnes kvinnelige jordmødre? Eller hvis vi utvider problemstillingen: er det et samfunnsproblem om det bare finnes kvinnelige sykepleiere, leger, tannleger eller psykologer?
Les også: Enorm guttemangel på psykologi-studiet
Bør speile befolkningen
Det er et samfunnsproblem, ifølge Rice. I alle fall vil det være mye å tjene på å få bedre kjønnsbalanse og mer mangfold inn i helsefagene.
– Det er mange argumenter for at det er fordeler med mangfold og kjønnsbalanse innen de ulike fagfelt, både blant studenter og ansatte, forklarte han.
– Vi kan argumentere ut ifra et rollemodellprinsipp. Alle yrker bør normaliseres for både gutter og jenter, ved at ungdom ser personer av begge kjønn i ulike yrker.
– Videre kommer fordelen av mangfold i grupper. Forskning på sosial dynamikk har vist at gruppers problemløsningsevner, trivsel og produktivitet øker i mangfoldige grupper.
Det blir også tatt bedre beslutninger, mener Rice:
– Vi blir tryggere på beslutninger vi har tatt når vi har fått motstand, og motstand er mer sannsynlig i grupper med mangfold.
Les også: Vil ha kjønnsnøytrale studienavn
Et annet sterkt argument er at de som jobber i helsesektoren bør speile befolkningen, blant annet av hensyn til brukerne av helsetjenester.
– Brukernes behov skal ivaretas. En del menn vil for eksempel ønske å ha en mannlig terapeut fordi det kan være vanskelig å snakke med en kvinne om ulike problemer, sa Knut Oftung, mannsforsker og seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Slår et slag for kvotering
Hvis trenden fortsetter som den har gjort de siste årene vil vi se stadig færre mannlige studenter på de ulike helsefagene. Da må vi begynne å tenke kvotering. Kvoteringsordninger har et ufortjent dårlig rykte, skal vi tro Curt Rice.
– Kvoteordninger er den mest radikale muligheten man har for å påvirke tilsetningsprosesser. At det gir lavere kvalitet er en myte. Forskning antyder at det snarere er omvendt.
– I Sverige studerte man kvoteordninger i politiske partier, og det viste seg at kompetansenivået i gruppen der kvinner ble kvotert inn gikk opp, siden svakere menn ble byttet ut med sterkere kvinner.
Studien: "Gender quotas and the crisis of the mediocre man"
På fagområder med dårlig kjønnsbalanse bør kvoteordninger diskuteres, mener Rice.
– Karaktersetting er ikke objektivt. Vi må åpne opp for andre virkemidler og nyanser i opptakssystemet hvis vi mener kjønnsbalanse er viktig i studentgrupper.
Han har en klar oppfordring:
– Hvis man mener at likestilling er viktig også blant studenter, er det bare å gripe inn, uten å være bekymret for at det skal gå utover kvaliteten.
Dessuten kan også søkermassen bli påvirket når det oppgis at studiet er opptatt av likestilling, ifølge Rice.
Utgåtte rollemodeller og håpløs deltidskultur
I deler av helsefagene ser vi tydelige kjønnsrollemønstre. Kjønnsrollemønstre er en sosial arv vi bærer med oss, påpekte Knut Oftung.
– På femti- og sekstitallet hadde Norge en knallhard satsing på at vi skulle ha en velferdsstat som tillot at kvinner kunne være hjemme. Det førte til en spesifikk husmorrolle for kvinner og en forsørgerrolle for menn.
Les også: Mannlige sykepleierstudenter føler seg diskriminert
Dette har i sin tur ført til en infantilisering av kvinner som driver med "manneting" og menn som driver med "kvinneting", hevder han.
Oftung mener dette har bidratt til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– Men vi kan og bør gripe inn. Det råder en håpløs deltidskultur i deler av helsesektoren. Du får ikke en mann til å jobbe deltid i 50 prosent sykepleierstilling! Hvis vi vil ha inn flere menn, må vi komme deltidskulturen til livs.
Stereotype yrkesbeskrivelser skremmer vekk menn
Oftung understreket at argumentet om å utnytte alle de menneskelige ressursene i samfunnet ofte er et argument man hører når det gjelder å få kvinner inn på banen i mannsdominerte områder. Dette kan vi også bruke om menn. Vi mister mange ressurser ved å bare rekruttere helsepersonell fra den ene halvdelen av befolkningen.
Han mener det ved rekruttering er viktig å være bevisst hvordan man selger inn yrket.
– Yrkesbeskrivelsen er viktig. Den må være realistisk og ekte, men dessverre er vi en del stereotypiske beskrivelser. Sykepleie innebærer stell og mat og omsorg, ja, men yrket har også mange flere dimensjoner, sa Oftung.
Les om stereotype rekrutteringskampanjer hos NRK.
Oftung er positiv til et element ved den nye diskrimineringsloven som har vært på høring:
– Regjeringen foreslår en mulighet for å kvotere inn menn, altså lik tilgang for positiv særbehandling for både kvinner og menn. Dette kan være gunstig i helsesektoren.
Nasjonalt samarbeidsorgan mellom helse- og utdanningssektoren (NSHU) er en møteplass for universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren, der saker av felles interesse diskuteres. NSHU møtes to ganger i året, og består av et bredt utvalg representanter fra de to sektorene samt Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet ivaretar sekretariatsfunksjonen for samarbeidsorganet.
NSHU skal være en nasjonal arena for drøfting av sentrale problemstillinger som er relevante og aktuelle for begge sektorer for å bidra til å:
- Styrke samarbeidet mellom sektorene på områder av felles interesse.
- Sette søkelys på - og tenke fritt omkring - helsetjenester, yrkesutøvelse, kompetansebehov og utdanning.
- Løfte fram og drøfte sentrale tema innen nasjonal helse- og utdanningspolitikk, som partene kan ta videre til politisk nivå gjennom egen virksomhet.
Tema for møtet som ble avholdt 4. februar var Kvinnedominansen i helsesektoren - gjør det noe?
Målet var å sette på dagsorden kjønnsskjevheten i helsefagene, som i lengre tid har vært kvinnedominert.
Se noen av våre tidligere saker om ubalanse i helseutdanningene: