Positiv til kjønnspoeng

I disse dager pågår det en diskusjon om kjønnspoeng til gutter ved opptak til kvinnedominerte studier. Kif-komiteen har gått gjennom sine argumenter for og mot innføring av kjønnspoeng og har kommet med en uttalelse.

Leder i Komité for kjønnsbalanse i forskning, Gerd Bjørhovde. (Foto: Kristin Skaar)

Bakteppet for Komité for kjønnsbalanse i forsknings (Kif-komiteen) uttalelse er blant annet en henvendelse fra studentlederen i Norsk sykepleierforbund som ønsker å innføre kjønnspoeng ved sykepleierutdanningene. For kort tid siden avsluttet Universitetet i Oslo (UiO) en intern høringsrunde etter at det kom forslag fra odontologi, psykologi og medisin om det samme. Saken endte med at ledelsen ved UiO avviste forslaget.

Kif-komiteen er i sin uttalelse positiv til kjønnspoeng.

Godt tiltak

Kif-komiteen mener at kjønnspoeng kan være et godt tiltak og sier: ”Komiteen legger til grunn at kjønnsbalanse vil bedre kvaliteten ved utdanningene, at det bidrar positivt til fagutviklingen og at studentenes utvikling og kompetanse styrkes.”

Noen av argumentene for kjønnspoeng er:

  • Kvalitetsargumentet: Kjønnsbalanse i studentmassen virker positivt på kvaliteten i utdanningen. Hvis begge kjønn får mulighet til å prege utdanningene, styrkes kvaliteten på innholdet i utdanningen.
  • Rollemodellargumentet: Positiv effekt på  rekrutteringen og gjennomføringen for både gutter og jenter – det viser for eksempel erfaringen fra Universitetet i Agder med flere jenter i teknologiutdanningene. Innføring av tiltak, som kjønnspoeng, vil virke stimulerende på tilveksten og gjennomføringen av studiet for begge kjønn.
  • Samfunnsargumentet: Ut fra et større samfunnsperspektiv er kjønnsblandede studentmasser et gode. Akkurat som vi trenger kvinnelige teknologer til å sette sitt preg på innovasjons- og teknologiutviklingen, trenger vi mannlige psykologer og sykepleiere. I dette ligger også at de som utdanner seg bør gjenspeile samfunnet.

Selv om Kif-komiteen er positiv til kjønnspoeng, er det flere momenter som må tas hensyn til før tiltaket tas i bruk. Ordningen bør være for det underrepresenterte kjønn, uavhengig av om det er kvinner eller menn som er i mindretall, og innføres der det er konkurranse om plassene. Løsningen for studier med lav snittkarakter kan være å ha en nedre opptaksgrense. Kif-komiteen ser også på kjønnspoeng som et midlertidig tiltak som kan gi effekt i en overgangsperiode og som opphører når kjønnsfordelingen over tid viser en 30/70-fordeling.

Motargumenter

Kif-komiteen kommer også med argumenter mot innføring av kjønnspoeng:

  • Rettferdighetsargumentet: Kjønnspoeng er urettferdig fordi de med dårligere karakterer går foran de med bedre karakterer.
  • Meritokratiargumentet: Høyere utdanning og forskning er meritokratisk orientert. Det vil si at det er de med best meritter, altså karakterer, som skal vinne fram.

Motargumentene har det til felles at handler om det enkelte individs rett og kvalifikasjoner. Kif-komiteen ønsker imidlertid å legge større vekt på argumentene for innføring av kjønnspoeng, som de mener bedrer kvalitet og fagutvikling ved utdanningene, i tillegg til styrking av studentenes utvikling og kompetanse.

Kif-komiteens forslag

Med utgangspunkt i henvendelsen fra Norsk sykepleierforbund anbefaler Kif-komiteen at Kunnskapsdepartementet vurderer å innføre kjønnspoeng ved sykepleierutdanningene. Kif-komiteen håper også at forskningssektoren kan diskutere innføring av kjønnspoeng som et tiltak for større kjønnsbalanse på studiene.

Kjønnspoeng

For å lese Kif-komiteens uttalelse i sin helhet, se vedlegget under: Tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn - uttalelse fra Kif-komiteen.

Ifølge forskrift om opptak til høyere utdanning § 7-9 bestemmer Kunnskapsdepartementet om det for enkelte utdanninger skal gis ett eller to tilleggspoeng for søkere av det underrepresenterte kjønn. Departementet har denne muligheten til å bidra til bedre kjønnsbalanse i utdanningene, men den enkelte institusjon kan selv ta initiativ til innføring av kjønnspoeng.

Det gis 2 poeng til kvinnelige søkere til

  • to- og treårige ingeniørstudier (unntatt kjemi)
  • maritime høgskolestudier
  • landbruksstudier ved statlige høgskoler
  • siv.ing.-studiene (integrerte masterstudier) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, unntatt industriell design og industriell kjemi og bioteknologi

Det gis 2 poeng til mannlige søkere til

  • veterinær- og dyrepleierstudiene ved Norges Veterinærhøgskole

Kilde: Samordna opptak

Se også