Statistikk for kjønnsbalanse og mangfold i akademia

Denne siden inneholder utvalgt statistikk om kjønnsfordeling og mangfold i forskning og høyere utdanning i Norge. Statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU-statistikk) utarbeides annethvert år i Norge. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å samle inn tall fra næringslivet.

Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger

  • I 2018 var 31,1 prosent av de faglige toppstillingene dosent- og professorstillinger besatt av kvinner (29,5 prosent i 2017).
  • Mannsandelen var 68,9 prosent i dosent- og professorstillinger i 2018 (70,5 prosent i 2017). 
  • Kvinneandelen blant stipendiater var på 54 prosent i 2018 (53 prosent i 2017).
  • Blant førsteamanuenser var det i 2017 47,5 prosent kvinner og 52,5 prosent menn.
  • Blant nye professorer økte andelen kvinner samlet sett med 10 prosentpoeng fra 2008 til 2017.

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 og tidligere tilstandsrapporter

For å nå målet om jevn kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høyskoler innen 2026, er det beregnet at det må tilsettes om lag 3150 kvinner i professorstillinger, ifølge NIFU Arbeidsnotat 2018:1.


Figuren, som gjerne kalles et saksediagram, viser prosentfordelingen kvinner og menn på de ulike nivåene, fra student til professor, i 2011 og 2016. (Kilde: Core, DBH/NIFU)

Doktorgrader

  • I 2018 ble det avlagt 1 564 doktorgrader i Norge. Det er 71 flere enn i 2017.
  • I 2018 var det helt jevn kjønnsbalanse; 782 kvinner og 782 menn. I 2017 var 743 av doktorandene menn, mens 750 var kvinner.
  • Samlet sett har kjønnsbalansen blant doktorandene vært jevn siden 2012.
  • 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.

Doktorgrader: fag, kjønn og land

  • Kvinner er i flertall blant de som tar en doktorgrad innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora. I disse fagområdene var om lag 6 av 10 nye doktorer kvinner i 2018.
  • I MNT-fagene er mannlige kandidater i flertall. I matematikk og naturvitenskap ble 60 prosent av doktorgradene i 2018 avlagt av menn, og i teknologi var det 75 prosent menn.
  • Vel 900 norske statsborgere tok doktorgraden i 2018, omtrent det samme som i 2017.
  • Veksten i doktorgrader i den siste tiårsperioden skyldes i stor grad at flere utenlandske statsborgere disputerer i Norge.
  • 42 prosent av doktorgradene i 2018 ble avlagt av utlendinger, noe som er det høyeste nivået som hittil er målt. I 2017 var det 39 prosent.
  • I 2018 økte doktorer med utenlandsk statsborgerskap i alle fagområder, men særlig i naturvitenskapelige og teknologiske fag.
  • Utlendinger stod i 2018 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og for 58 prosent av doktorgradene i matematikk og naturvitenskap.
  • I 2017 kom 54 prosent av de utenlandske doktorene fra Europa, 27 prosent hadde asiatisk bakgrunn, 10 prosent var fra Afrika, mens 8 prosent hadde statsborgerskap i et amerikansk land.

Kilde: Doktorgrader, NIFU

Mangfoldstatistikk

Mangfoldstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010 og 2014. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Mangfoldstatistikken viser blant annet (fra 2014):

  • Innvandrere og etterkommere av innvandrere utgjorde en fjerdedel av forskerpersonalet i norsk forskning og høyere utdanning i 2014.
  • Universitetene og høgskolene hadde i 2014 den høyeste andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerne og det faglige personalet (27 prosent), mens helseforetakene hadde den laveste andelen (20 prosent). I instituttsektoren utgjorde denne gruppen 25 prosent av forskerpersonalet.
  • Midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler hadde høyest andel innvandrere og etterkommere av innvandrere, henholdsvis 49 prosent og 40 prosent.
  • En fjerdedel av de kvinnelige professorene hadde innvandrerbakgrunn i 2014, det samme gjaldt for 23 prosent av de mannlige professorene.
  • Flertallet av professorene med innvandrerbakgrunn kom fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand.

Mangfoldstatistikk. Statistikk om innvandrere og etterkommere av innvandrere i norsk forskning og høyere utdanning (NIFU arbeidsnotat 2016: 17)
Mer mangfoldstatistikk (NIFU arbeidsnotat 2017:4)

Utdanning

I 2018 hadde 34,1 prosent av befolkningen høyere utdanning.

Andelen kvinner med lang utdanning nærmer seg andelen menn med lang utdanning. I 2018 fullførte en større andel menn enn kvinner en utdanning på master- og doktorgradsnivå – 10,6 prosent mot 9,5 prosent. Til tross for dette økte andelen raskest for kvinner. Fra 2017 til 2018 økte andelen kvinner med lang universitets- og høgskoleutdanning med 0,4 prosentpoeng, mot 0,2 prosentpoeng for menn.

I 2018 var det 293 287 studenter i høyere utdanning i Norge eller studenter fra Norge i utlandet. Dette gir en økning på 164 studenter fra året før.

I underkant av 40 prosent menn og rett over 60 prosent kvinner fullførte høyere utdanning ved universiteter og høgskoler i studieåret 2017/2018. Innvandrere sto for litt over 11 prosent av studiepoengproduksjonen i 2017/2018, norskfødte med innvandrerforeldre nesten 3 prosent og øvrige befolkningen nesten 86 prosent.

Av studentene som startet på en universitets- eller høgskoleutdanning i 2010, hadde 66 prosent fullført en grad i løpet av åtte år – 61 prosent av mennene og 70 prosent av kvinnene.

Kilde er Statistisk sentralbyrå (SSB):
Master- og doktorgrader: kvinner tar snart igjen menn
Studenter i høyere utdanning
Studiepoeng og fullført høyere utdanning ved universiteter og høgskoler 2017/2018
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Søkertall                                

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2019 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

  • Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten: Indikatorrapporten 2018. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge.  
  • Les tidligere rapporter hos Forskningsrådet.

Finn mer statistikk!

Her er flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universiteter og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt over medlemsinstitusjoner hos Universitets- og høgskolerådet.