Statistikk om kjønnsbalanse og mangfold

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
 
Er du interessert i statistikk om kjønnsfordeling og mangfold i forskning og høyere utdanning i Norge? På denne siden presenterer Kifinfo utvalgt statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU). Vi samler statistikk fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som har statistikkansvaret for universitets-, og høgskole- og instituttsektoren, og fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som har ansvaret for å samle inn tall fra næringslivet.
 
Statistikken oppdateres fortløpende. 

Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger

  • I 2019 var 32 prosent av de faglige toppstillingene dosent- og professorstillinger besatt av kvinner (31,1 prosent i 2018).
  • Mannsandelen var 68 prosent i dosent- og professorstillinger i 2019 (68,9 prosent i 2018).
  • Dersom vi skiller mellom dosent- og professorstillinger, viser foreløpige tall at det i 2019 var om lag 4 280 professorer ved norske universiteter og høyskoler. Av disse var 32 prosent kvinner. Tilsvarende var det 190 dosenter med en kvinneandel på 43 prosent.  
  • Kvinneandelen blant stipendiater var på 54 prosent i 2019 (54 prosent i 2018).
  • Blant førsteamanuenser var det i 2019 48 prosent kvinner og 52 prosent menn.
  • Blant nye professorer økte andelen kvinner samlet sett med 10 prosentpoeng fra 2008 til 2017.

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret, NIFU, Kjønnsbalanse i forskning 2020Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020 og Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 

For å nå målet om jevn kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høyskoler innen 2026, er det beregnet at det må tilsettes om lag 3150 kvinner i professorstillinger, ifølge NIFU Arbeidsnotat 2018:1.

Figuren, som gjerne kalles et saksediagram, viser prosentfordelingen kvinner og menn på de ulike nivåene, fra student til professor, i 2011 og 2016. (Kilde: Core, DBH/NIFU)

Doktorgrader

1. halvår 2020

  • Det ble avlagt 848 doktorgrader ved norske læresteder første halvår 2020, 3 prosent færre enn i samme periode i fjor. 
  • Kjønnsbalansen er fortsatt jevn. Våren 2020 ble 49 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner. 
  • Andelen utenlandske statsborgere holder et stabilt nivå. 39 prosent av doktorandene våren 2020 var utenlandske statsborgere.

2019

  • I 2019 ble det avlagt 1 583 doktorgrader i Norge. Det er 19 flere enn i 2018.
  • I 2019 er kjønnsbalansen fortsatt jevn blant avlagte doktorgrader; 790 kvinner og 793 menn. I 2018 var kjønnsbalansen helt jevn der 782 var menn, mens 782 var kvinner.
  • Samlet sett har kjønnsbalansen blant avlagte doktorgrader vært jevn siden 2012.
  • 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.

Doktorgrader: fag, kjønn og land

  • Kvinner er i flertall blant de som tar en doktorgrad innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora. I disse fagområdene var om lag 6 av 10 nye doktorer kvinner i 2019.
  • I MNT-fagene er mannlige kandidater i flertall. I matematikk og naturvitenskap ble 60 prosent av doktorgradene i 2019 avlagt av menn, og i teknologi var det 74 prosent menn.
  • 934 norske statsborgere tok doktorgraden i 2019, omtrent det samme som i 2018.
  • Veksten i doktorgrader totalt i den siste tiårsperioden skyldes i stor grad at flere utenlandske statsborgere disputerer i Norge.
  • 40 prosent av doktorgradene i 2019 ble avlagt av utenlandske statsborgere. I 2018 var det 42 prosent.
  • I 2019 er det en økning i antall avlagte doktorgrader i både teknologiske fag og matematiske og naturvitenskapelige fag sammenlignet med 2018. Mens det er en liten nedgang i doktorgrader i medisin og helsefag.  
  • I humaniora og kunstfag var det en liten økning i 2019 med 131 avlagte doktorgrader sammenlignet med 126 i 2018.  
  • Utenlandske statsborgere stod i 2019 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og for 51 prosent av doktorgradene i matematikk og naturvitenskap.
  • I 2017 kom 54 prosent av de utenlandske doktorene fra Europa, 27 prosent hadde asiatisk bakgrunn, 10 prosent var fra Afrika, mens 8 prosent hadde statsborgerskap i et amerikansk land.

Kilde: Doktorgrader, NIFU

Mangfoldsstatistikk

Mangfoldsstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010, 2014 og 2018. Se egen nettside for mangfoldsstatistikken hos NIFU. 

Mangfoldsstatistikken viser blant annet (fra 2018):

  • Innvandrere og etterkommere av innvandrere utgjorde 29 prosent av forskerpersonalet i norsk forskning og høyere utdanning i 2018. Dette er over dobbelt så mange som i 2007. 
  • 80 prosent av forskerpersonalet med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere med høyere utdanning fra utlandet. Den største gruppen innvandrere i norsk forskning kommer fra Tyskland (1339), fulgt av Sverige (823) og Kina (522).
Figuren gir en oversikt over mobile forskeres landbakgrunn, og fordeling på kjønn. (Kilde: NIFU/SSB, mangfoldsstatistikken)
  • Universitetene og høgskolene hadde i 2018 den høyeste andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere (30 prosent), mens helseforetakene hadde den laveste andelen (18 prosent). I instituttsektoren utgjorde denne gruppen 28 prosent av forskerpersonalet.
  • Etterkommerne utgjorde 0,5 prosent av forskerne i 2018 (0,4 prosent i 2007), men 1,2 prosent av alle sysselsatte i Norge.
  • 3,6 prosent av studentene var etterkommere av innvandrere i 2018 (1,3 prosent i 2007).
  • Av 190 etterkommere av innvandrere blant forskerne i 2018, var om lag 40 tilsatt i faste vitenskapelige og faglige stillinger, inkludert leger som deltar i FoU ved helseforetakene og forskere i instituttsektoren. De øvrige 150 var tilsatt i midlertidige forskerstillinger og rekrutteringsstillinger. 
  • Fra 2007 til 2018 har det skjedd en økning i rekruttering av postdoktorer fra land som Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa (utenom EU/EFTA), Oseania (utenom Australia og New Zealand). Antall mannlige postdoktorer er mer enn tredoblet, og antall kvinner er over fire ganger så høyt.
Figuren viser landbakgrunn (region) for postdoktorene i 2007 og 2018 etter kjønn. (Kilde: NIFU/SSB, mangfoldsstatistikken)
  • Kvinneandelen blant forskere med innvandrerbakgrunn og etterkommere av innvandrere var 44 prosent i 2018. Blant norske forskere var kvinneandelen 50 prosent.
  • Det er flest innvandrere og etterkommere i stillinger som postdoktor i UoH-sektoren (59 prosent), postdoktor i institutt-sektoren og stipendiat i UoH-sektoren (42 prosent).
  • Nesten halvparten (48 prosent) av forskerne i midlertidige stillinger har innvandrerbakgrunn. 
Andel innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerpersonale i faste og midlertidige stillinger etter lærested. (Kilde: NIFU/SSB, mangfoldsstatistikken)
  • Fagområdene matematikk og naturvitenskap (nesten 50 prosent) og teknologi (40 prosent) har de høyeste andelene med innvandrere og etterkommere. 
  • De siste årene har andelen kvinnelige forskere med innvandrerbakgrunn vært høyere enn blant de mannlige innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.
  • 26 prosent av kvinnelige professorer i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2018, det samme gjaldt for 27 prosent av de mannlige professorene. 

Høyere utdanning 

  • 35,8 prosent av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2019.
  • I 2019 var det 296 182 studenter i høyere utdanning i Norge eller studenter fra Norge i utlandet. Dette gir en økning på 2895 studenter fra året før. 
  • I underkant av 40 prosent menn og rett over 60 prosent kvinner fullførte høyere utdanning ved universiteter og høgskoler i studieåret 2018/2019.
  • I 2019 utgjorde andelen studenter med innvandrerbakgrunn 11 prosent av studentene i høyere utdanning, dette er det samme som i 2018. Over tid har det vært en tydelig vekst fra totalt 6 prosent i 2003 til 11 prosent i 2019.
  • Mens personer i alderen 19 til 34 år som selv har innvandret til Norge er lavere representert i høyere utdanning enn befolkningen for øvrig, er studietilbøyligheten hos personer født i Norge av innvandrede foreldre høyere enn for gjennomsnittet av befolkningen.
  • Det er høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på MNT-fagene odontologi og farmasi, mens personer med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert innenfor lærerutdanningene. 

For mer informasjon om antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på universiteter og høyskoler, innvandringskategori og landbakgrunn her  

  • Kvinner tar flere studiepoeng enn menn.
  • 61 prosent av kvinnene i ordinære heltidsstudier ved universiteter og høgskoler avla minst 60 studiepoeng i studieåret 2018/2019. For menn var tilsvarende andel 54 prosent.
Kilde: Studiepoeng og fullført høyere utdanning, Statistisk sentralbyrå

Andelen kvinner med lang utdanning nærmer seg andelen menn med lang utdanning.

I 2018-2019 ble 49,3 prosent av doktorgradene fullført av kvinner, mens 50,7 prosent av doktorgradene ble fullført av menn. Av masterutdanningene ble 57 prosent fullført av kvinner, og hele 70,2 prosent av profesjonsstudier ble avlagt av kvinner. 
 
Av studentene som startet på en universitets- eller høgskoleutdanning i 2010, hadde 66 prosent fullført en grad i løpet av åtte år – 61 prosent av mennene og 70 prosent av kvinnene.
 
Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020 og Statistisk sentralbyrå (SSB):

Søkertall                                

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2019 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge. Les tidligere rapporter, fra 2015 til 2019, hos Forskningsrådet.

Finn mer statistikk!

Her er flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universiteter og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt over medlemsinstitusjoner hos Universitets- og høgskolerådet.