Statistikk

Denne siden inneholder utvalgt statistikk om kjønnsfordeling i forskning. Statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU-statistikk) utarbeides annethvert år i Norge. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet.

Noen nøkkeltall

  • I 2014 var totalt 23 404 personer ansatt som FoU-personale ved norske universiteter og høgskoler. Herav 11 047 kvinner og 12 327 menn. FoU-personale inkluderer fast personale, annet personale og rekrutteringspersonale.
  • I 2014 hadde universitetene og høgskolene totalt 12 702 ansatt som fast personale. Av disse var 5 678 kvinner og 7 024 menn. Fast personale inkluderer blant annet professor 1, leder, høgskoledosent, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitets/høgskolelektor.
  • I 2014 var totalt 5 334 personer ansatt som annet personale i sektoren. Av disse var 2 459 kvinner og 2 875 menn. Annet personale inkluderer blant annet leger ved universitetssykehus, forskere og postdok-stillinger.

Vitenskapelige stillinger - professorer

  • I 2015 var kvinneandelen snaut 27 prosent blant professorene.
  • Høyest kvinneandel blant professorene i 2014 hadde medisin og helsefag med 37 prosent (35 prosent i 2013). Humaniora lå like etter med snaut 32 prosent kvinnelige professorer (nesten 31 prosent i 2013).
  • I 2014 hadde teknologifagene lavest kvinneandel med snaut 12 prosent (ca. 10 prosent i 2013).

Vitenskapelige stillinger - stipendiater

  • I 2015 var kvinneandelen på avlagte doktorgrader snaut 53 prosent.
  • Kvinneandelen blant dem som disputerte passerte for første gang 50 prosent i 2014, selv om kvinneandelen blant stipendiatene hadde ligget over 50 prosent i flere år.

Kjønnsfordeling i andre stillinger 2016

  • Førsteamanuenser: Snaut 47 prosent kvinner, drøyt 53 prosent menn.
  • Dosenter: Snaut 40 prosent kvinner, drøyt 60 prosent menn.

Kilder for tallene over:
NIFU: FoU-statistikkbanken
DBH: Database for statistikk om høgre utdanning

Doktorgrader i 2015

  • I 2015 ble det totalt avlagt 1 436 doktorgrader i Norge. Dette er omtrent det samme som 2014 (1 448 doktorgrader).
  • 756 av doktorandene var kvinner, og det er det høyeste antallet som er registrert noen gang. 
  • Utviklingen bringer andelen kvinner opp i snaut 53 prosent.
  • Menn avla 680 doktorgrader i 2015, det var 125 færre doktorgrader enn to år tidligere.
  • 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.

Doktorgrader i 2015: fag, kjønn og land

  • Kvinner er spesielt sterkt representert blant doktorandene innenfor de to største fagområdene, med 65 prosent i medisin og helsefag og 62 prosent i samfunnsvitenskap.
  • Kvinner er også i flertall i humaniora og landbruksfag.
  • Men er i flertall i teknologifag og matematikk/naturvitenskap. Her sto kvinner for henholdsvis 29 og 37 prosent av gradene som ble avlagt i 2015.
  • Andelen utenlandske statsborgere blant doktorandene var 37 prosent i 2015, noe som er det høyeste som er målt noe år.
  • 534 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgraden i Norge i 2015 (noen færre enn i toppåret 2013, men en økning fra 2014).  
  • I alt var mer enn 90 land representert. De fem nasjonene som hadde flest doktorander i 2015 var Kina, Tyskland, Iran, India og Italia.

Kilder for tallene over:
NIFU: Doktorgrader i tall (nyhetsbrev mars 2016 og tidligere utgivelser)

Mangfoldstatistikk

Mangfoldsstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010 og 2014. Statistikken er et samarbeid mellom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Mangfoldstatistikk. Statistikk om innvandrere og etterkommere av innvandrere i norsk forskning og høyere utdanning (NIFU arbeidsnotat 2016: 17)

Utdanning

Høsten 2015 var det drøyt 283 100 studenter i høyere utdanning i Norge eller studenter fra Norge i utlandet. Dette gir en økning på 10 600 studenter fra året før. Til sammenligning økte studenttallet med drøyt 3 400 fra 2013 til 2014.

Det ble i alt fullført 45 800 utdanninger ved norske universiteter og høgskoler i studieåret 2014/15. Kvinner fullførte 61 prosent av disse. Dette er samme kvinneandel som årene før.

I 2015 var 13 prosent av studentene i Norge innvandrere. Det er en økning på nesten fire prosentpoeng fra 2007.

Blant kvinner var det flest som fullførte en utdanning innen helse-, sosial- og idrettsfag studieåret 2014/2015 (31 prosent). Det gjelder også kvinnelige innvandrere - 28 prosent fullførte innenfor disse fagene. Blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var det 39 prosent som fullførte innen helse-, sosial- og idrettsfag.

Blant menn var det flest som fullførte en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag studieåret 2014/1015 (31 prosent). Blant innvandrermenn var det 43 prosent som fullførte innenfor dette fagfeltet. Andelen lå på 32 prosent blant norskfødte menn med innvandrerforeldre.

Av nye studenter i 2007 som var yngre enn 25 år ved oppstart, fullførte 69 prosent av mennene en grad i løpet av åtte år. Tilsvarende tall for kvinner var 79 prosent. Av dem som startet etter fylte 25 år, fullførte 35 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene en grad i løpet av åtte år.

Av de vel 33 000 studentene som startet på bachelorutdanning for første gang i 2010, fullførte 48 prosent innen tre år. Etter ytterligere to år hadde 66 prosent fullført. I løpet av denne femårsperioden var det 20 prosent som avbrøt studiet. Bachelorutdanningen i økonomiske og administrative fag hadde høyest andel av studenter som avbrøt i løpet av fem år, hele 30 prosent. 71 prosent av kvinnene fullførte en bachelorutdanning innen fem år, mens tilsvarende andel for menn var 58 prosent.

Blant 16 700 gradsstudenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet høsten 2015, var over 60 prosent kvinner.

Kilder for tallene over:
Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober 2015
Studiepoeng og fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2014/2015
Gjennomstrømning i høyere utdanning, 2014/2015
Tilstandsrapport for høyere utdanning
Les mer hos Statistisk sentralbyrå

Søkertall

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2015 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

  • Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten: Indikatorrapporten 2016. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge.
  • Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (lengre enn 4 år), er 65 700 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 53 100 kroner. (Tall fra 2015; SSB)
  • Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (til og med 4 år), er 54 900 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 43 600 kroner. (Tall fra 2015; SSB)              

Finn mer statistikk!

I oversikten over nettressurser finnes flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universitet og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt hos Universitets- og høgskolerådet: