Statistikk for kjønnsbalanse og mangfold i akademia

Denne siden inneholder utvalgt statistikk om kjønnsfordeling og mangfold i forskning og høyere utdanning i Norge. Statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU-statistikk) utarbeides annethvert år i Norge. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å samle inn tall fra næringslivet.

Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger i 2017

  • I 2017 var kvinneandelen blant professorer og dosenter på 29,5 prosent, mens mannsandelen lå 90 70,5 prosent. Blant nye professorer økte andelen kvinner samlet sett med 3 prosentpoeng fra 2016 til 2017, og med 10 prosentpoeng fra 2008 til 2017. For å nå målet om jevn kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høyskoler innen 2027 er det beregnet at det må tilsettes om lag 3150 kvinner i professorstillinger.
  • Kvinneandelen blant stipendiater var på 53 prosent.
  • Blant førsteamanuenser var det 47,5 prosent kvinner og 52,5 prosent menn.

Kilde: Regjeringens tilstandsrapport for høyere utdanning

Doktorgrader

  • I 2017 ble det totalt avlagt 1 493 doktorgrader i Norge. Dette er 80 flere enn i 2016 og 31 færre enn rekordåret 2013.
  • I 2017 var 743 av doktorandene menn, mens 750 var kvinner. Samlet sett har kjønnsbalansen blant doktorandene vært jevn siden 2012.
  • I 2017 var andelen med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgraden 39 prosent. 
  • 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.

Kilde: Doktorgrader i tall 2017, NIFU

Doktorgrader 2015-2017: fag, kjønn og land

  • Kvinner er spesielt sterkt representert blant doktorandene innenfor de to største fagområdene, som er medisin og helsefag og samfunnsvitenskap.
  • Samtidig tok flere menn doktorgrad innenfor fagområder hvor kvinner har vært i flertall, særlig innenfor samfunnsvitenskap. I 2016 var antallet mannlige doktorander innenfor samfunnsvitenskap det høyeste noensinne.
  • Menn er i flertall i teknologifag og matematikk/naturvitenskap. Her stod kvinner for henholdsvis 29,4 og 39,4 prosent av doktorgradene som ble avlagt i 2017.  Det er en økning på 9,8 prosentpoeng innenfor teknologifag og 2,4 prosentpoeng innenfor matematikk/naturvitenskap siden 2016. 
  • 581 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgrad i Norge i 2017. Det er det høyeste antallet som er målt.
  • Utlendingsandelen var høyest i teknologi med 65 prosent i 2017.
  • I 2017 kom 54 prosent av de utenlandske doktorene fra Europa, 27 prosent hadde asiatisk bakgrunn, 10 prosent var fra Afrika, mens 8 prosent hadde statsborgerskap i et amerikansk land.

Kilde: Doktorgrader i tall 2017, NIFU

Mangfoldstatistikk

Mangfoldstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010 og 2014. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Mangfoldstatistikken viser blant annet at andelen FoU-personale med innvandrerbakgrunn har økt fra 14 til 20 prosent i perioden 2007 til 2014.

I juni 2017 publiserte SSB statistikk om innvandrere og deres barn i skole og utdanning. Statistikken viser blant annet at en høyere andel elever med innvandrerbakgrunn går direkte over til høyere utdanning enn i den øvrige befolkningen. Videre viste den at andelen med innvandrerbakgrunn i høyere utdanning var høyere enn i den øvrige befolkningen (44 mot 35 prosent).

Mangfoldstatistikk. Statistikk om innvandrere og etterkommere av innvandrere i norsk forskning og høyere utdanning (NIFU arbeidsnotat 2016: 17)
Mer mangfoldstatistikk (NIFU arbeidsnotat 2017:4)
SSB: Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? (2017)

Utdanning

I 2017 var det 293 123 studenter mellom i høyere utdanning i Norge eller studenter fra Norge i utlandet. Tallet gjelder for studenter mellom 19 og 24 år. Dette gir en økning på 4134 studenter fra året før. Til sammenligning økte studenttallet med 10 600 fra 2014 til 2015.

I 2017 var 35,4 prosent av alle nordmenn i alderen 19-24 år studenter. Av disse var 28,4 prosent menn og 42,9 prosent kvinner.

Det ble i alt fullført 51 000 utdanninger ved norske universiteter og høgskoler i studieåret 2016/17. Kvinner fullførte 59,8 prosent av disse. Dette er omtrent 1 prosent mindre enn kvinneandelen for fullførte utdanninger i studieårene 2012/13 og 2015/16. 

I 2016 var 13 prosent av studentene i Norge innvandrere. Det er en økning på nesten fire prosentpoeng fra 2007.

Blant kvinner var det flest som fullførte en utdanning innen helse-, sosial- og idrettsfag studieåret 2014/2015 (31 prosent). Det gjelder også kvinnelige innvandrere - 28 prosent fullførte innenfor disse fagene. Blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var det 39 prosent som fullførte innen helse-, sosial- og idrettsfag.

Blant menn var det flest som fullførte en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag studieåret 2014/2015 (31 prosent). Blant innvandrermenn var det 43 prosent som fullførte innenfor dette fagfeltet. Andelen lå på 32 prosent blant norskfødte menn med innvandrerforeldre.

Av nye studenter i 2007 som var yngre enn 25 år ved oppstart, fullførte 69 prosent av mennene en grad i løpet av åtte år. Tilsvarende tall for kvinner var 79 prosent. Av dem som startet etter fylte 25 år, fullførte 35 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene en grad i løpet av åtte år.

Blant de nye studentene fra 2008 som hadde foreldre med lang høyere utdanning hadde 78 prosent oppnådd en grad etter åtte år. Til sammenligning hadde 46 prosent av studentene med foreldre som kun hadde grunnskoleutdanning fullført.

Av de vel 33 000 studentene som startet på bachelorutdanning for første gang i 2010, fullførte 48 prosent innen tre år. Etter ytterligere to år hadde 66 prosent fullført. I løpet av denne femårsperioden var det 20 prosent som avbrøt studiet. Bachelorutdanningen i økonomiske og administrative fag hadde høyest andel av studenter som avbrøt i løpet av fem år, hele 30 prosent. 71 prosent av kvinnene fullførte en bachelorutdanning innen fem år, mens tilsvarende andel for menn var 58 prosent.

Kilder for tallene over:
Studenter i høyere utdanning
Studiepoeng og fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2015/2016
Gjennomstrømning i høyere utdanning, 2014/2015
Regjeringens tilstandsrapport for høyere utdanning
SSB: Foreldrenes utdanningsnivå har mye å si
Les mer hos Statistisk sentralbyrå

FoU-personale

  • I 2015 var totalt 24 604 personer ansatt som FoU-personale ved norske universiteter og høgskoler. Herav 11 709 kvinner og 12 895 menn. FoU-personale inkluderer fast personale, annet personale og rekrutteringspersonale.
  • I 2015 hadde universitetene og høgskolene totalt 13 179 fast ansatte. Av disse var 5 678 kvinner og 7 217 menn. Fast personale inkluderer blant annet professor 1, leder, høgskoledosent, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitets/høgskolelektor.
  • I 2015 var totalt 5 785 personer ansatt som annet personale i sektoren. Av disse var 2 674 kvinner og 3 111 menn. Annet personale inkluderer blant annet leger ved universitetssykehus, forskere og personer i postdok-stillinger.
  • Samfunnsvitenskap hadde i 2015 høyest kvinneandel med 333 professorer. Medisin og helsefag kom på en andreplass med 260 professorer.
  • Landbruks- og fiskerifagene lavest andel kvinner i 2015, med 18 professorer.

Søkertall                                

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2017 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

Flere tall

  • Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten: Indikatorrapporten 2017. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge.
  • Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (lengre enn 4 år), er 65 700 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 53 100 kroner. (Tall fra 2015; SSB)
  • Gjennomsnittlig månedeslønn for heltidsansatte menn med universitets- eller høgskoleutdanning (til og med 4 år), er 54 900 kroner. For kvinner i samme gruppe er det 43 600 kroner. (Tall fra 2015; SSB)         

Finn mer statistikk!

I oversikten over nettressurser finnes flere aktuelle lenker for deg som er på utkikk etter statistikk:

Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner

Universitet og høgskoler er inndelt i ulike kategorier. Se oversikt hos Universitets- og høgskolerådet: