Trakassering

Det er lite forskning på trakassering i forskningssektoren i Norge. Er det kanskje blitt som psykolog Ståle Einarsen sier, at arbeidslivet er blitt mer opptatt av å øke trivselen for de mange enn av å se problemene til de få?

Både kvinner og menn trakasserer. Norsk forskning viser at hver sjette arbeidstaker, av begge kjønn, har blitt utsatt for handlinger som kan oppleves som trakassering på arbeidsplassen sin (Statens arbeidsmiljøinstitutt). Det er ingen grunn til å tro at akademia er et unntak.

På disse sidene legger vi hovedvekten på seksuell trakassering.

Hva er trakassering?

Med trakassering siktes det som regel til gjentakende, vedvarende eller grove handlinger eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige eller nedverdigende.

Men også et enkeltstående tilfelle av uønsket adferd kan være ulovlig trakassering. Det er viktig å merke seg at adferden må være uønsket og plagsom. Dette er subjektivt, og kan være vanskelig å vurdere objektivt. Den subjektive opplevelsen til den fornærmede tillegges stor betydning.

Type trakassering

  • Seksuell trakassering
  • Trakassering på grunn av: kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, religion og livssyn

Trakasseringen kan arte seg på ulikt vis

  • Fysisk: berøring, overgrep, voldtektsforsøk.
  • Verbalt: nærgående kommentarer om kropp, klær og privatliv, spøk med seksuelle undertoner.
  • Ikke-verbalt: plystring og kroppsbevegelser med seksuelle undertoner, nærgående blikk, blotting, visning av bilder eller gjenstander med seksuelle undertoner.

Trakassering – et vanskelig begrep

Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering kan være vanskelige å skille. Men når trakasseringen er seksuelt betont, er det seksuell trakassering. Trakassering er en måte å utøve makt på og må forstås i lys av makt- og ulikhetsstrukturer som kjønn, alder, klasse og etnisitet (se Meld. St. 44).

Når er det seksuell trakassering?
En utfordring for de som forsker på seksuell trakassering er at selv hendelser som etter loven kan defineres som det, ikke alltid kalles seksuell trakassering av offeret selv. Noen forskere spør derfor spesifikt etter adferd og opplevelser, heller enn ‘seksuell trakassering’, når de forsker på temaet.

Hvem rapporterer seksuell trakassering?
Ut fra forskning som er gjort på feltet, rapporterer kvinner i større grad enn menn om seksuell trakassering. Yngre kvinner er mest utsatt.

Kritikk
En vanlig kritikk er at mye av forskningslitteraturen ikke skiller mellom mobbing og seksuell trakassering. 

Det er i seg selv lite forskning på seksuell trakassering i akademia.  

Kif-komiteens arbeid med trakassering

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) skal arbeide for å fremme kjønnsbalanse og mangfold i UH-sektoren og forskningsinstituttsektoren. Arbeidsmiljøer med dårlig kjønnsbalanse er mer utsatt for direkte og indirekte diskriminering. Det å arbeide mot seksuell trakassering i akademia er også en måte å fremme likestilling for studenter og forskere på.

Kif-komiteen arrangerte seminaret Seksuell trakassering – problemet som (ikke) finnes? i 2013.

På disse sidene har vi samlet informasjon om seksuell trakassering, og i lista under kan du lese våre nyhetssaker om temaet.

Se også

Mer om trakassering

I en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Universitetet i Bergen (fra 2012) går det frem at hver sjette norske arbeidstaker, av begge kjønn, har blitt utsatt for seksuell trakassering i en eller annen form på arbeidsplassen.

Se også