Penger til bodypump og sprint

– Det finnes en historieløshet rundt likestilling. Mange vil ikke gjenkjenne seg i 68-erne, gjør narr av fotformsko og glemmer at det man i dag tar for gitt faktisk har blitt kjempet fram. Det er lett å tenke at vi nå er i et likestilt samfunn og alt er greit. Men det er det jo ikke. Derfor er det viktig å holde trykket på likestillingsfeltet oppe, sier Kari Bø.

I 2009 ble Norges idrettshøgskole tildelt Kunnskapsdepartementets likestillingspris. Prisen på 2 millioner kroner er et tilskudd til de ressursene institusjonene selv har satt av til likestillingsarbeid. Den gang var Sigmund Loland rektor. I 2013 ble professor Kari Bø valgt til rektor for fire år.

Viktig med både forskning og rekruttering

Bø var professor da Idrettshøgskolen fikk tildelt likestillingsprisen, og hun har vært delaktig i et av prosjektene som prisen finansierte.

– Deler av pengene ble brukt til et prosjekt med en av mine stipendiater. Vi undersøker effekten av styrketrening på kvinner. Hensikten er å se på styrkeeffekt og endring i kroppssammensetning for «ikke regelmessig trenende» kvinner mellom 18-65 år med en BMI over 25,0 etter 12 ukers trening med Les Mills' BodyPump, sammenlignet med en inaktiv kontrollgruppe. Pengene ble blant annet brukt på trening av instruktører, forteller hun.

Blant Idrettshøgskolens professorer er kvinneandelen rundt 36 prosent, noe som er langt over landsgjennomsnittet på 24 prosent i 2012. Høgskolen har mål om kjønnsbalanse, men mens Seksjon for idrettsmedisinske fag har overvekt av kvinner, har fysiologi og biomekanikk (Seksjon for fysisk prestasjonsevne) flest menn. Det samsvarer med hvordan det ellers er for matematiske og naturvitenskapelige fag, der kvinner søker seg mer mot biologi enn matematikk. Studentmassen på Idrettshøgskolen har god kjønnsbalanse med 43 prosent kvinner og 57 prosent menn.

– Vi er som et mini-universitet. Hos oss har vi fag som antropologi, historie, sosiologi, psykologi, pedagogikk, anatomi og fysiologi, i tillegg til seksjonen jeg selv kommer fra; idrettsmedisin og fysisk aktivitet og helse. Likestillingsproblemene våre gjenspeiler utdanningssektoren ellers.

For å rette opp noe av kjønnsubalansen, brukte Idrettshøgskolen også penger for likestillingsprisen for å finansiere deler av et prosjekt på effekten av sprint, utholdenhet og langkjøring på blant annet hjertefrekvens. Kvinnelige vitenskapelige assistenter ble med i prosjektet for å vekke interessen for å gå videre med forskning på feltet.

– I tillegg ansatte vi en kvinnelig professor i biomekanikk. Da fikk vi både en rollemodell og bedre kjønnsbalanse der, sier Bø.

Film mot seksuell trakassering

Idrettshøgskolen er ledende kunnskapsleverandør på idrett og fysisk aktivitet i Norge, med et ansvar for at denne kunnskapen når samfunnet. I sin vurdering for innstillingen til likestillingsprisen, ga Kif-komiteen høgskolen ros blant annet for å ha et bevisst fokus på, og for å formidle sunne holdninger til, problemstillingene rundt seksuell trakassering.

I samarbeid med høgskolestudentene og med prispengene fra Kunnskapsdepartementet, lagde professor Kari Fasting en film om trenerrollen og kjønn. I filmen dramatiserer studentene erfaringer som etterpå blir diskutert: Gikk treneren for langt, var hun/han innenfor, og hva ville du som student gjort i samme situasjon?

– Det er viktig med klare retningslinjer. Tiltak som denne filmen har jeg stor tro på fordi tema tas rett ut av praksis, så løfter man det opp og diskuterer det, sier Bø, som også viser til en brosjyre de har laget om seksuell trakassering.

– Trenerutdanninger som kroppsøvingsfaget er også veldig synlig i samfunnet. Her er det viktig med forskningsbasert kunnskap. Mye av det vi driver med handler ikke om å utdanne teoretikere, men folk som skal lede praksis, sier rektoren.

I samarbeid med IOC (International Olympic Committee) og Idrettsforbundet har Fasting og medarbeidere ledet en større undersøkelse for å kartlegge kvinnelige trenere og hvordan de opplever trenerrollen. Resultatene er under bearbeidelse og skal snart publiseres.

– Dette er enda et spennende eksempel på hva likestillingsprisen har vært med å finansiere, sier Bø.

Lang tradisjon for å tenke kjønn

Vi finner høgskolen i en stor mursteinbygning på Kringsjå, like ved Sognsvann i Oslo. I 1968 tok de over utdanningen av kroppsøvingslærere fra den gamle Statens Gymnastikkskole, tidligere Den Gymnastiske Centralskole for legemsøvelse og våpenbruk. Den nye høgskolen gikk fra faglærerundervisning til hele spekteret av fysisk aktivitet i hele samfunnet. De drøyt 800 heltidsstudentene skal blant annet bli faglærere i kroppsøving, fysiologer, personlig veiledere, idrettsledere, idrettsbiologer, veiledere i friluftsliv, pedagoger innen idrett for funksjonshemmede og forskere.

Da Idrettshøgskolen vant likestillingsprisen i 2009, berømmet Kif-komiteen institusjonen for å gjøre prioriteringer som både gir kunnskap om likestilling og som rekrutterer kvinner. Men organisasjonen har en lang tradisjon for å tenke kjønn og likestilling, en tradisjon Bø selv har bidratt til. Bak seg har hun også en rekke publikasjoner på blant annet emnene kvinnehelse, funksjon og dysfunksjon i bekkenbunnen, og trening i svangerskap og etter fødsel. Bø mener det preger høgskolen at den ble grunnlagt i det opprørske året 1968.

– Barnehagen her ble opprettet av mannlige kolleger. Vi har lenge hatt høy bevissthet om at likestilling er viktig. Jeg er veldig glad for at det også har vært mange menn på høgskolen som synes at likestilling er på sin plass, sier en stolt rektor.

Mangler kvinner med innvandrerbakgrunn

Etter at prosjektene om seksuell trakassering, styrketrening og sprint var finansiert, stod det fremdeles penger på bok. Idrettshøgskolen har fått godkjenning av Kunnskapsdepartementet til å bruke disse pengene for å jobbe med nye utfordringer.

Fra tidlig av hadde høgskolen en god kjønnsbalanse i studentmassen, siden de utdannet faglærere i en tid da gymnastikk var adskilt for gutter og jenter. I dag er det andre forskjellsskapende dynamikker i spill, og Bø tenker på både kjønn og etnisitet:

– For oss er det viktig å representere hele befolkningen. Noe av problematikken rundt kjønnsbalanse starter tidlig. I den siste undersøkelsen jeg så var bare ni prosent av innvandrerkvinnene medlem av et idrettslag. Vi har nesten ingen kvinner med innvandrerbakgrunn som kroppsøvingslærere, så der må vi klare å få til noe.

– Hvordan vil du løse det?

– Vi vil satse spesielt på de videregående skolene i Groruddalen. Innsatsen må komme nedenfra, fordi man skal være kvalifisert for å komme inn på Idrettshøgskolen. Det er ikke, og skal ikke være, lett å komme inn her. Men som sagt, helt klare tiltak for å balansere studentopptaket har vi ikke ennå, så her er vi takknemlige for innspill, sier Bø.