Diskrimineringsnemnda fikk ikke inn noen saker om seksuell trakassering fra forskningssektoren i fjor. – Jeg oppfordrer folk til å bruke oss. Klagetilbudet er gratis og nemnda ledes av en erfaren dommer, sier direktør Ashan Nishantha.

Få saker om seksuell trakassering til Diskriminerings­nemnda

Diskrimineringsnemnda fikk bare inn 22 saker om seksuell trakassering i fjor. Ingen av sakene var fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter.
25. mars 2021

Diskrimineringsnemnda ble lansert som lavterskeltilbud for seksuell trakassering fra 2020. Men med bare 22 saker om seksuell trakassering og ingen fra forskningssektoren, kan vi si at det har blitt et reelt lavterskeltilbud?

Bare toppen av isfjellet?

Fjoråret var det første hele året Diskrimineringsnemnda hadde myndighet til å avgjøre klager om seksuell trakassering. I 2020 kom det inn totalt 22 saker.

Sakene om seksuell trakassering merkes for eksempel arbeidsliv eller utdanning.

– Ingen av sakene merket arbeidsliv gjelder universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter, forteller Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda.

Når det gjelder utdanning, var det kun én sak om seksuell trakassering i fjor.

– Saken gjaldt spørsmålet om en gruppeleder hadde trakassert en kollega seksuelt – begge var studenter. Den ble avsluttet uten avgjørelse på grunn av manglende oppfølging fra klager, sier han.

– Kom det inn flere eller færre saker om seksuell trakassering enn dere hadde forventet?

– Dette kommer litt an på hva som skal være referanserammen, mener Nishantha.

– Hvis vi tar utgangspunkt i antall saker som ble fremmet for ordinære domstoler, før også nemnda fikk myndighet til å avgjøre denne typen saker, var det svært få og de fleste sakene gjaldt påstand om ulovlig oppsigelse.

– Dersom vi derimot tar utgangspunkt i det omfanget av denne typen saker som #metoo-kampanjen har vist at finnes, er 22 saker kun toppen av isfjellet, sier Nishantha. 

– Man kan aldri vite om det er en underrapportering av denne type saker, og det mistenker jeg at det er, sier Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet og styreleder i Universitets- og høgskolerådet. (Foto: David Jensen/UiT)

Lokale nemnder for universiteter og høgskoler?

Flere universiteter og høgskoler jobber med hvordan de kan forebygge seksuell trakassering og løse sakene lokalt.

I 2018 opprettet Universitets- og høgskolerådet (UHR) UHRMOT, en arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i UH-sektoren. Året etter fikk man for første gang en kartlegging av seksuell trakassering i universitets- og høgskolesektoren. Samme år foreslo Khrono-redaktør Tove Lie en felles nasjonal varslingsnemnd for akademia. Det har så langt ikke skjedd, men NTNU har opprettet sin egen nemnd for behandling av saker om seksuell trakassering.

Les: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

Arbeidsgivere har plikt til å ha systemer for varsling, og mange universiteter og høgskoler har ulike «si fra-systemer».

– Hva tenker du om at Diskrimineringsnemnda ikke fikk inn noen saker fra universitets-, høgskole- og instituttsektoren om seksuell trakassering, er det positivt eller skuffende?

– Man kan aldri vite om det er en underrapportering av denne type saker, og det mistenker jeg at det er. Inntrykket mitt er at det er en del saker som blir diskutert med studentombudene, men at seksuell trakassering gjerne er vanskelige saker og at sakene er kompliserte å gå videre med fordi både den fornærmede og anklager ofte er anonyme, sier Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det viktigste er at forskningsinstitusjonene har nulltoleranse for seksuell trakassering. I tillegg er det viktig med informasjon, og oppfordre alle til å bruke «si fra-systemet» og de kanalene som er opprettet, sier hun.

– Det ville forundre meg dersom det ikke var seksuell trakassering på universitetene. Det som kan være vanskelig er å få tak i de konkrete sakene.

Husebekk er mest opptatt av at seksuell trakassering ikke skal skje og at alvorlige saker blir tatt tak i.

– Dette året hvor koronaen herjer, har det også blitt færre fysiske møteplasser. Det kan hende at en positiv konsekvens av koronapandemien faktisk er at det også ha ført til færre alvorlige hendelser med seksuell trakassering, sier hun.

– Etter kartleggingen av seksuell trakassering i forskningssektoren av i 2019, skulle UHR følge opp arbeidet. Til deg som styreleder i UHR: Hva gjør styret for å styrke arbeidet mot seksuell trakassering?

– Det er en stund siden UHR har hatt en styresak om seksuell trakassering nå. Men styret følger med, og problematikken må jevnlig på styrebordet for diskusjon.

– Jeg vil ta initiativ til at vi tar det opp på et styremøte nå i vår.

– I intervju med Khrono er du sitert på at du vil løfte saken om en varslingsnemnd opp i UHRs styremøte. Ønsker du en felles nasjonal varslingsnemnd for forskningssektoren, eller en lokal knyttet til hver enkelt institusjon?

– Jeg er nok skeptisk til en nasjonal varslingsnemnd av flere grunner. For det første er forslaget at det skal bli lagt til Kunnskapsdepartementet, men det er ikke riktig institusjon. For det andre er jeg opptatt av nærhet mellom den som varsler om seksuell trakassering og institusjonen det varsles til.

– Jeg tror på lokale varslingsnemnder. Noen institusjoner som ligger i nærheten av hverandre kan eventuelt dele på ansvaret, men selv der vil det ofte bli for lang avstand.

– Stor betydning utover den enkelte sak

Mens Diskrimineringsnemnda er klageorganet som skal avgjøre klagesakene som bringes inn, har LDO ansvaret for å veilede om regelverket og hva man kan gjøre før man eventuelt fremmer en formell klagesak for nemnda.

Direktør i Diskrimineringsnemnda er positiv til at sakene blir løst på et lavt nivå.

– Som med alle typer saker, er det som regel fornuftig at de løses på lavest mulig nivå. Hvis de involverte partene selv kan finne en løsning, er det ofte det beste, med eller uten veiledning. Om dette ikke går, kan man bringe saken inn for oss, sier Nishantha.

Nemnda er et upartisk domstollignende forvaltningsorgan, understreker han. (Mer om prosessen i nemnda i faktaboks.)

– En avgjørelse har ofte betydning langt utover den enkelte sak, fordi den også forteller omverdenen hva som er lovstridig og hvilke sanksjoner man kan forvente ved denne typen lovbrudd.

Tidligere i år kom det en avgjørelse i Diskrimineringsnemnda som ble sterkt kritisert i offentligheten. Kort fortalt var hendelsen: En leder trakk ned underbuksa på en ansatt i en garderode på en arbeidsplass. Den ansatte klagde saken inn for Diskrimineringsnemda.

Nemnda kom til at den konkrete hendelsen var klart kritikkverdig, men at den ikke kunne karakteriseres som seksuell trakassering, ifølge Nishantha.

– Nemnda vurderte om avgjørelsen i saken burde avventes til Høyesteretts avgjørelse i bilverksted-saken var avgjort, men kom til at så ikke var nødvendig, sier han.

I bilverkstedsaken tok nemlig Høyesterett for første gang stilling til brudd på forbudet mot seksuell trakassering. Dommen i denne saken ble avsagt 22. desember i fjor – dagen etter nemndas avgjørelse i den andre saken.

– Dommen i Høyesterett er grundig og viktig med hensyn til hvor den nedre grensen for seksuell trakassering går. Nemnda, som er et lavterskeltilbud, vil naturlig nok se hen til dommen i sine fremtidige avgjørelser, sier Nishantha.

Vil nå ut til folk flest

Diskrimineringsnemnda har en pågående bli-kjent-kampanje, men ifølge Nishantha tar det nok litt tid før nemnda blir kjent blant folk flest.

– Jeg oppfordrer folk til å bruke oss. Vi ønsker å nå mye lenger ut og ønsker at folk skal bruke oss når de har behov for det, sier han.

– Klagetilbudet er gratis, nemnda ledes av en erfaren dommer og de øvrige medlemmene har god kompetanse innenfor blant annet diskriminerings- og trakasseringsretten. I tillegg kan hele prosessen gjennomføres digitalt, forteller Nishantha.

Nemnda har hatt en kampanje i sosiale medier sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), og er også i kontakt med ulike interesseorganisasjoner for at flest mulig skal bli kjent med nemndas klagetilbud.

Mer om seksuell trakassering og Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda tar seg av juridisk saksbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker – f.o.m. 2020 også for seksuell trakassering – mens Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har ansvar for informasjons- og veiledningsarbeidet.

Fra 1. januar 2020 har Diskrimineringsnemnda hatt myndighet til å behandle klager om seksuell trakassering. Stortinget vedtok lavterskeltilbudet for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering i juni 2019. Dette innebærer at ofre for seksuell trakassering kan varsle Diskrimineringsnemnda dersom de ikke ønsker å reise sak for de ordinære domstolene. 

Gjelder saken en ansatt, kategoriseres saken under arbeidsliv. Gjelder saken en student, kategoriseres den innunder utdanning.

Nemnda mottok totalt 22 saker om seksuell trakassering i 2020. I år har nemnda mottatt totalt 5 slike saker. Nå har nemnda 16 saker om seksuell trakassering under behandling.

Prosessen i nemnda:
Det er en kontradiktorisk topartsprosess. Det vil si at alt den ene parten fremlegger har den andre parten som hovedregel rett til å se og kommentere på. Den vanlige prosessen er klage –> tilsvar -> klagers sluttbemerkninger og -> innklagedes sluttbemerkninger.

Etterpå oppsummerer nemnda faktum og partenes påstander, som begge får kommentere. Så tas saken opp til avgjørelse. Nemnda avgjør om det har forekommet seksuell trakassering i lovens forstand eller om arbeidsgiver har brutt sin plikt til å forebygge eller søke å hindre meldt seksuell trakassering. Nemnda kan ilegge erstatning eller oppreisning og kan pålegge stansing av pågående forhold, evt. etterfulgt av tvangsmulkt om innklagede ikke oppfyller pålegget.

Saker som ikke kan avvente ordinær saksbehandling, kan hastebehandles. Prosessen i nemnda er i utgangspunktet skriftlig, med mulighet for muntlig forhandling avslutningsvis.

Nemndas avgjørelser publiseres på deres nettside og på Lovdata i anonymisert form.

Kilde: Diskrimineringsnemnda

Mer om seksuell trakassering
våre sider om trakassering kan du blant annet lese om kartlegging og forskning, «si fra-systemer» og arbeidsgivers plikter.

Alle nyhetssakene våre om temaet finner du her: Seksuell trakassering

Les også om seksuell trakassering hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Hos Fri fagbevegelse kan du også lese tips til hvordan du går fram.