Sårbare for seksuell trakassering

– En veileder eller foreleser kan aldri være sikker på om en student svarer på en seksuell henvendelse fordi hun virkelig har lyst, eller fordi hun føler hun må av hensyn til sin akademiske karriere. Derfor er nulltoleranse for seksualisering av relasjonen mellom en student eller en stipendiat og en veileder den eneste måten å løse det på.

Det sier Taran Knudstad, rådgiver i samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Bakgrunnen er at LDO nå i 2009 har mottatt flere henvendelser om arbeidsmiljøet ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Henvendelsene gjelder først og fremst uønsket seksuell oppmerksomhet, men også etnisk diskriminering og generelt dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

I midten av oktober stod tannlege Birgitte Moesgaard Henriksen frem i Dagbladet, og fortalte om systematisk maktmisbruk fra personer i maktposisjoner ved Odontologisk fakultutet i Oslo. Blant annet hadde veilederen trakassert henne seksuelt gjennom mange år som ansatt. Gjentatte varslinger på fakultetet og til helsetjenesten ved universitetet førte ikke fram, ifølge Henriksen. Nå har hun politianmeldt sin tidligere veileder for sexpress og seksuelle overgrep.

Slo alarm

Det var hovedverneombud Mette Børing som i sommer slo alarm om forholdene ved Det odontologiske fakultetet generelt og Institutt for klinisk odontologi spesielt. I et brev til Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet meldte hun fra om et forskningsmiljø preget av mobbing og seksuell trakassering av studenter, stipendiater og ansatte.

Denne konkrete saken er fortsatt under behandling hos LDO, derfor er det ikke mye verken rådgiver Taran Knudstad eller seniorrådgiver Stian Sigurdsen fra juridisk avdeling kan si om den.

– Det er domstolene og ikke ombudet som skal ta stilling til om seksuell trakassering har funnet sted eller ikke. Det vi kan gjøre i slike saker, er for det første å se om de som varsler om seksuell trakassering blir utsatt for sanksjoner, fra kollegaer eller overordnete. Det andre vi kan gjøre, er å se på hvordan arbeidsgiver jobber med denne problemstillingen for å forebygge slike hendelser, sier Stian Sigurdsen.

Frykter sanksjoner

Så langt er det ingen i arbeidslivet, universitets- og høyskolesektoren inkludert, som har brakt saker om seksuell trakassering inn for domstolen. Derimot finnes det noen få saker der arbeidsgiver har sagt opp eller gitt advarsel til en ansatt på grunn av seksuell trakassering, hvor vedkommende så har gått til sak for å få oppsigelsen eller advarselen underkjent.

– Det er ikke ofte vi hører om kvinner som opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen.  Men vi vet jo at det skjer. Det viser en rekke undersøkelser. Dette er med andre ord tydeligvis en type trakassering som kvinner kvier seg for å si i fra om, trolig av frykt for sanksjoner. Hun som har klaget nå har jo tidligere forsøkt å si i fra, uten å bli hørt, sier Knudstad.

I likestillingsloven er det en særlig aktivitetsplikt for ledelsen i utdanningsinstitusjoner, for å forebygge og forhindre alle former for trakassering, inkludert seksuell trakassering.

– Det innebærer at de må kunne vise til at de faktisk gjør konkrete ting for å forebygge. Det holder ikke å se at de har en bevissthet rundt problemstillingen, påpeker Taran Knudstad.

Må ha fungerende tiltak

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan ikke pålegge undervisningsinstitusjonene bestemte tiltak.

– Men vi kan pålegge dem å ha tiltak som fungerer. For de skal jo jobbe aktivt med dette i følge loven, og det betyr at de må jobbe aktivt på en måte som står i forhold til problemet, sier Knudstad.

I oktober 1994 kom Det historisk-filosofiske fakultetet ved Universitetet i Oslo med en undersøkelse om "uønsket seksuell oppmerksomhet" i studie- og forskningsmiljøene ved fakultetet. Et spørreskjema ble sendt til alle stipendiatene og hovedfagsstudentene ved fakultetet for å kartlegge det eventuelle omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet.

Undersøkelsen pekte i retning av samme omfang som en har funnet ved andre universiteter, blant annet i Sverige. Av kvinnelige stipendiater og hovedfagsstudenter ved HF-fakultetet, oppga 11 prosent at de hadde vært utsatt for tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. I all hovedsak var det "lettere" former for seksuell oppmerksomhet. Imidlertid var det 24 kvinner som rapporterte å ha blitt utsatt for uønsket kroppsberøring av seksuell karakter.

– I vår henvendelse til Universitetet i den saken som er oppe nå, har vi blant annet vist til denne HF-undersøkelsen og spurt om det ble iverksatt tilsvarende undersøkelser ved andre fakulteter. Så vidt vi vet, ble det ikke gjort. Og da er det vi spør oss om man faktisk kan si at man jobber aktivt for å forebygge seksuell trakassering, forteller Stian Sigurdsen.

Han synes det dessuten er ekstremt påfallende at universitets arbeidsmiljøutvalg aldri har hatt noen saker om trakassering oppe til behandling.

– Når vi snakker om en institusjon med rundt 9000 ansatte og 30 000 studenter, er det helt åpenbart at man vil finne eksempler på trakassering. Men dette synliggjøres altså ikke.

At den aktuelle saken omfatter Odontologisk fakultet, tror både Knudstad og Sigurdsen langt på vei er litt tilfeldig.

– Men odontologi er et eksempel på et fag der man har tett samarbeid med veileder, sier Sigurdsen.

Har utarbeidet håndbok

Så hva skal man gjøre for å komme problemet til livs?

Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet håndboken Likestilling og mangfold. Tips og sjekklister for arbeidsplassen, spesielt for universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttsektoren. Formålet med håndboken er å tilby arbeidsgivere i disse sektorene konkrete hjelpemidler i det aktive arbeidet for en mer likestilt personalpolitikk. Håndboken inneholder blant annet en sjekkliste for tiltak mot trakassering og diskriminering.

– Alle punktene på denne lista er mulige tiltak som vil være nyttige i arbeidet mot seksuell trakassering. Mange av dem er en forutsetning for å kunne si at man jobber med problematikken overhodet, sier Taran Knudstad.

Ett av forslagene i sjekklista er å ha en egen telefonlinje for rapportering av opplevd trakassering. Dette har Universitetet i Oslo opprettet nå som et midlertidig tilbud, i kjølvannet av saken ved Odontologisk fakultet.

Ett annet forslag er å gi kvinner tilbud om egen kvinnelig mentor.

– I universitets- og høyskolesektoren har du veldig mange menn høyt oppe i systemet, og mange unge jenter som står i et faglig og karrieremessig avhengighetsforhold til disse mennene.  Man er avhengig av å få godkjent sine oppgaver, få finansiering og slikt. Og da er det utrolig vanskelig å si nei hvis det skjer noe som man i utgangspunktet ikke ønsker, sier Stian Sigurdsen.

– Den eneste veien å gå, er å ha en nulltoleranse for seksualisering av slike relasjoner. Denne holdningen må være veldig uttalt på arbeidsplassen, slik at det ikke er noe å lure på. Det er jo forelesere som ikke er strenge på hvilken rolle de har når de for eksempel er ferdige med forelesningen og går og drikker øl med studentene etterpå, sier Taran Knudstad.

Sårbare utenlandsstudenter

I kjølvannet av Birgitte Moesgaard Henriksens anmeldelse av sin tidligere veileder, har LDO fått en rekke andre henvendelser angående arbeidskulturen ved Institutt for klinisk odontologi.

– Alle disse ønsker å være anonyme, så det er ikke snakk om formelle klager. Men det handler altså om ulike former for trakassering, også etnisk diskriminering, forteller Sigurdsen.

Institutter med mange utenlandske studenter er noe LDO tenker at de bør se spesielt på, ettersom disse studentene trolig er ekstra sårbare. De er kanskje ikke er klar over hva som forventes av dem og ikke, samtidig som mange av dem kan ha dårligere sosiale nettverk enn sine norske medstudenter og derfor er mer isolerte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet regner med å ha ferdigbehandlet den aktuelle saken fra Odontologisk fakultet på nyåret. Men uansett hva som hender videre her, er universitets- og høyskolesektoren generelt noe som ombudet kommer til å vie spesiell oppmerksomhet framover.

– Denne saken slipper vi ikke. Her skal vi komme til bunns, sier Stian Sigurdsen.