Offensiv mot trakassering

– Det er visstnok mer sex i akademia enn mange andre steder. Spør meg ikke hvorfor, men fryktelig mange ansatte på universitetet er gift med en tidligere student. Problemene oppstår når studenter og stipendiater utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det sier Mette Børing, hovedverneombud ved Universitetet i Oslo. Det var hun som tidligere i sommer slo alarm om tilstandene ved Odontologisk fakultet, der studenter, stipendiater og ansatte fortalte om seksuell trakassering og mobbing.  Tidligere stipendiat ved fakultetet, Birgitte Moesgaard Henriksen, valgte senere å stå fram og har politianmeldt sin tidligere veileder for å ha presset henne seksuelt.

Tabubelagt

Børing mener imidlertid at tilstandene ikke nødvendigvis er noe verre på Odontologisk fakultet enn andre steder.

– Det er bare det at akkurat nå har det vært fokus på odontologi.  Dessverre er det veldig få som varsler om seksuell trakassering. Arbeidstilsynet kunne fortelle at det er relativt nytt at folk i det hele tatt har begynt å melde fra om at slikt foregår. Slik trakassering er kanskje ennå tabubelagt og forbundet med en eller annen form for skam.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe understreker at tilfeller av seksuell trakassering først og fremst er straffesaker som skal politianmeldes.

– Dilemmaet vårt er at folk ofte har høy terskel for å varsle om ubehagelige hendelser fordi de er redde for konsekvensene. Fortsatt vil de fleste som varsler være anonyme. Men for oss i ledelsen er det viktig å jobbe for at man både opplever det som trygt å si i fra, og at man ser at det tas tak i problemene.

Man kan oppleve uønsket seksuell atferd på mange andre arbeidsplasser også, understreker Mette Børing.

– Men det kan være ekstra vanskelig når du er avhengig av å skulle få en karakter eller en godkjennelse av en avhandling.  Vi hadde for eksempel en episode for en stund siden, der studenten ba om at vi ikke gjorde noe før hun hadde fått karakteren sin.

Har opprettet varslingstelefon

Ved Odontologisk fakultet har man nå snart sluttført en egen arbeids- og læringsmiljøundersøkelse. Dessuten har Universitetet i Oslo opprettet en varslingstelefon, som en midlertidig forsterkning av de generelle varslingsrutinene. Denne er ment først og fremst å skulle fange opp henvendelser angående uønsket seksuell atferd.

– Varslingene universitetsledelsen har fått så langt denne høsten, har imidlertid ikke gått på seksuell trakassering, men annen uønsket atferd, forteller Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Mette Børing har på sin side ikke så stor tro på at det vil komme noe særlig med henvendelser via varslingstelefonen. Derimot er hun fornøyd med de generelle varslingsrutinene som møter deg allerede på første side når du går inn på universitetets nettsider.

– Dette er rutiner for hvordan man kan si fra om kritikkverdige forhold, både for ansatte og studenter. Derfra er det ledelsen som skal håndtere saken. Rutinene er allerede i bruk flere steder, og vi ser at de gjør det mulig ta tak i uønsket atferd og få stoppet dem ganske snart.   

Varslingsrutinen er en prosedyre som er beskrevet i tre steg:

1. Si fra.  Her får man råd om hvem man skal kontakte, og hvilke instanser som er aktuelle for videre behandling avhengig av hva varslingen handler om.
    
2. Rådfør deg med noen. Dette er listen med forslag til folk som kan gi gode råd om man har sagt ifra uten at det hjalp.
    
3. Formalisert varsling. Her ligger skjemaene man skal bruke om man bestemmer seg for å foreta en formell varsling. Her ligger også råd i forhold til kontakt med media og det å varsle anonymt.

Generell trakassering et problem

Nylig kunne Aftenposten fortelle om IT-forsker Bente Anda som hadde gått til sak mot sin tidligere arbeidsgiver, forskningsinstitusjonen Simula. Anda var den første og lenge den eneste kvinnen med fast ansettelse ved instituttet. Hun sa opp sin stilling høsten 2008 etter å ha følt seg mobbet og diskriminert, både seksuelt og på andre måter. 

Mette Børing mener da også at trakassering generelt er det aller største problemet i akademia.

– Dette var blant annet noe som ble avdekket i en undersøkelse ved HF-fakultetet for et par år siden. Vi ser det særlig blant de vitenskapelig ansatte, der man kan være veldig krasse i kommentarene til hverandre, men hvor de kaller det for "akademisk ytringsfrihet".  Men kaller du en annen for en udugelig idiot, har det da ingenting med akademisk ytringsfrihet å gjøre.

Også de teknisk- og administrativt ansatte opplever å bli trakassert av vitenskapelig ansatte, ifølge Børing.

– Det er en del av stilen til enkelte, der de som forskere anser seg for å være høyere oppe enn oss andre. 

Alminnelig folkeskikk

Men kan man jobbe med både å forebygge seksuell og annen trakassering samtidig, eller blir det to forskjellige ting? Mette Børing mener ja, det går fint å ha fokus på begge deler samtidig. Men hun peker på at tilfeller av seksuell trakassering er det lettere å få gjort noe med, og det raskt. Vanskeligere er det med denne "faglige" trakasseringen.

– Det ble satt i gang ulike tiltak for å bedre arbeidsmiljøet ved HF-fakultetet i kjølvannet av rapporten derfra. Ett av dem gikk på at folk rett og slett skulle lære seg alminnelig folkeskikk. Tilsvarende tiltak får vi nok på Odontologisk fakultet snart, og sikkert etter hvert i alle fagmiljøene.

Mette Børing gir ros til både universitetsledelsen og ledelsen ved fakultetene for arbeidet de gjør i forhold til trakassering.

– Når du kommer litt lenger ut i systemet, er innsatsen derimot litt mer varierende, konstaterer hun.