Kjønnsbasert vold har blitt en normalisert del av akademia, mener Sofia Strid, forsker fra Göteborgs universitet. Målrettede tiltaksplaner var noe av det som ble etterlyst under EU-konferansen «Ending gender-based violence in academia» i Praha. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Etterlyser tiltak mot kjønnsbasert vold i akademia

– Kjønnsbasert vold rammer et flertall av studenter og ansatte i høyere utdanning, ifølge Fredrik Bondestam fra Göteborgs universitet.
19. desember 2022
– Vi har vi ingen flere unnskyldninger for å tie eller være passive, sa Fredrik Bondestam, leder av det svenske Genussekretariatet, på EU-konferansen i Praha. (Foto: Natalie Greppi)

– Denne typen vold pågår akkurat nå mens jeg snakker. Det er ikke et spørsmål om det finnes eller ikke, sa Bondestam, som leder det svenske Genussekretariatet.

Han var en av hovedinnlederne på EU-konferansen Ending gender-based violence in academia, som ble arrangert i slutten av november (se faktaboks)

Se også: Europa samles om kjønnsbasert vold i akademia

– Ingen flere unnskyldninger 

Med mer enn 50 år med forskning på menns vold mot kvinner og kjønnsbasert vold, etterlyste Bondestam handling i sitt hovedinnlegg:

– Nå vet vi omfanget. I tillegg har vi alle historiene som er fortalt av ulike grupper, som for eksempel kvinner og minoriteter, som en del av metoo-bevegelsen, og i praksis helt fra de inntok akademia.

På UniSAFE-konferansen ble det presentert to nye kartlegginger om kjønnsbasert vold i akademia, og våren 2022 lanserte Sverige en rapport om seksuell trakassering i forskningssektoren

Bondestam viste til historier om alt fra sexistiske kommentarer til fysiske krenkelser og overgrep.

– Derfor har vi ingen flere unnskyldninger for å tie, være passive, uvitende eller til og med tolerante, fortsatte han.

– Kjønnsbasert vold er ikke bare et problem for individer eller forskere, det er et problem for hele det europeiske forskningsområdet, sa forsker Sofia Strid fra Göteborgs universitet. (Skjermdump)

Kjønnsbasert vold har blitt en normalisert del av akademia, mener Sofia Strid, forsker fra Göteborgs universitet. Til tross for at det finnes omfattende lovgivning og politikk på plass for å forebygge kjønnsbasert vold og å beskytte ofrene, mener hun at problemet fortsatt eksisterer, både i samfunnet og i organisasjonene.

– Vi vet at kjønnsbasert vold har en direkte påvirkning på både kvantiteten og kvaliteten av forskning i høyere utdanning. Vi vet også at det driver både studenter og ansatte ut av akademia, sa Strid.

Strid mener kjønnsbasert vold er brudd på menneskerettighetene.

– Denne volden kan være økonomisk, seksuell, psykologisk, fysisk, online og offline, og særegne former som ulovlig spredning av bilder og hevnpornografi. Kjønnsbasert vold er en del av et mye bredere system av dominans, sa hun.

Fredrik Bondestam etterlyser hva som skal til for å få til endringer. I tillegg til å endre perspektiv og se på kjønnsbasert vold på en ny måte, ønsker han også noe mer:

–  Vi trenger en endring i tiltakene. La oss gå bort fra passive tiltaksplaner og heller forsøke å være proaktive. Vi må bruke kunnskapen til førstelinjen som jobber direkte med ofre når vi skal utvikle tiltak.

Bondestam mener også at vi må ha en interseksjonell tilnærming til vold.

Et problem for hele Europa

Flere på konferansen understreket at vi vet en del om kjønnsbasert vold i akademia. Våren 2022 utførte UniSAFE-prosjektet den største undersøkelsen i Europa på feltet kjønnsbasert vold i akademia. Hele 42 000 studenter og ansatte ved europeiske forskningsinstitusjoner besvarte undersøkelsen.

De ferske funnene fra undersøkelsen viser at nesten to av tre har vært utsatt for minst én form for kjønnsbasert vold siden de begynte å jobbe eller studere ved institusjonen sin. Nesten 1 av 3 respondenter har opplevd seksuell trakassering. Psykisk vold er den mest utbredte formen for vold, ifølge undersøkelsen.

Blant respondentene som hadde opplevd kjønnsbasert vold, var det bare 13 prosent som hadde rapportert til egen institusjon/organisasjon om hendelsene. Nesten halvparten av ofrene var usikre på om det de var utsatt for var alvorlig nok til å varsle.

Les: Skremmende funn om kjønnsbasert vold på europeiske universiteter

Strid fremhevet kjønnsbasert vold som et strukturelt problem.

– Kjønnsbasert vold er ikke bare et problem for individer eller forskere, det er et problem for hele det europeiske forskningsområdet, sa Strid før hun henviste til UniSAFE-kartleggingen:

– Arbeidet som er gjort viser tydelig at ingen av medlemsstatene har kunnskap, infrastruktur, tiltak eller aktiviteter på plass for å få en oversikt over omfanget av kjønnsbasert vold, og heller ikke for å forebygge, straffeforfølge eller minske kjønnsbasert vold i akademia.

Zuzana Andreska, forsker ved Institute of sociology of the Czech Academy of Sciences (ISAS), var opptatt av de store variasjonene i Europa, da hun presenterte funnene fra kartleggingen.

 –  Noen av dere kommer kanskje fra land der det er mange tiltaksplaner ved institusjonene, og kanskje dere er lei av at tiltakene enten fordi de ikke virker eller ikke blir satt i gang. Politikk og tiltaksplaner alene er ikke alltid nok, men noen av dere kan være fra land, som meg fra Tsjekkia, hvor vi ikke engang har disse tiltaksplanene, sa Andreska.

– Forskningsrådene i Europa er portvoktere

Forskningsrådenes (Research Funding Organisations) rolle i arbeidet mot kjønnsbasert vold var noe som ble fremhevet på konferansen.

– Finansieringsorganisasjoner er viktige portvoktere. Derfor er det av stor betydning hvordan disse tilnærmer seg og fremmer likestilling i akademia og forskning, og hva slags politikk de har på plass overfor organisasjoner og forskere de finansierer, sa Moa Persdotter, programleder i Vinnova, før hun la til:  

– Og kartleggingen fra UniSAFE viser at ingen av forskningsrådene fra EUs 27 medlemsland har en egen handlingsplan mot kjønnsbasert vold. Dette er noe vi må endre på.

Persdotter ledet et panel (se faktaboks) om å forebygge kjønnsbasert vold, betydningen av handlingsplaner og implementering av tiltak. Flere av finansieringsinstitusjonene var opptatt av hvilke sanksjoner de kunne bruke dersom forskningsorganisasjoner ikke overholder kravene.

I den britiske forskningsstiftelsen Wellcome Trust, har de erfaring med å stoppe finansieringen dersom organisasjonene ikke overholder kravene, forteller assisterende direktør i stiftelsen, Anne Taylor.  

– Vi er i stand til å sanksjonere dersom det skjer store endringer, som for eksempel at noen blir suspendert. I tilfeller der institusjoner ikke har informert oss har vi hindret dem i å søke midler inntil de har fulgt kravene våre.

Konferansen avslutter med en «Call for action to end gender-based violence», der en av anbefalingene til forskningsrådene er:

Forskningsrådene kan vurdere å kreve at institusjonene har informasjon om handlingsplaner og retningslinjer for kjønnsbasert vold når de søker forskningsfinansiering. 

Kristin Danielsen, områdedirektør i Norges forskningsråd, mener at kjønnsbasert vold er viktig å vie oppmerksomhet, og informerer om at forskningsmiljøer kan søke om midler til å jobbe med dette gjennom Balanse-programmet. (Foto: Jonas Bendiksen)

Hva gjør så Norge? 

Norge er en del av det europeiske forskningsområdet (ERA), der arbeidet mot kjønnsbasert vold er ett av fem anbefalinger. Kristin Danielsen, områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering i Norges forskningsråd, svarer på hva Forskningsrådet gjør for å arbeide mot kjønnsbasert vold i forskningssektoren.

Hun mener at kjønnsbasert vold er et problem det er viktig å vie oppmerksomhet.

–  Likevel er det vår oppfatning at det i første rekke er forskningsinstitusjonene med arbeidsgiver- og personalansvar som har ansvar for dette arbeidet, skriver Danielsen i en e-post.

Ragnhild Hennum, dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og leder for Kif-komiteen. (Foto: UiO)

Ragnhild Hennum, dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og leder for Kif-komiteen, skriver i en e-post at Kif-komiteen arbeider mot seksuell trakassering gjennom blant annet et eget punkt i komiteens strategi.  

– Det er viktig at institusjonene i vår sektor har nulltoleranse for seksuell trakassering, mener Hennum.

– Hva mer kan Forskningsrådet gjøre for å bekjempe kjønnsbasert vold i akademia, og hva skal eventuelt til for at Forskningsrådet skal prioritere dette?

– Vi fortsetter å bidra til et velfungerende forskningssystem, blant annet gjennom satsingen BALANSEpluss, som tar for seg kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Forskningsmiljøer som ønsker å ta fatt på utfordringer med kjønnsbasert vold kan søke om midler til å jobbe med dette gjennom Balanse-programmet, forklarer Kristin Danielsen.

Les mer om konferansen og ferske undersøkelser på kjønnsbasert vold i akademia

Konferansen Ending gender-based violence in academia: Toward gender-equal, safe and inclusive research and higher education ble arrangert 24. og 25. november av det tsjekkiske presidentskapet i Rådet for den europeiske union i Praha.

I panelet under temabolken «The steering role of RFOs in ending gender-based violence» deltok Anne Taylor, assisterende direktør i den britiske forskningsstiftelsen Wellcome Trust, Adrien Braem, Co-chair ved Global Research Council og Rhonda J Davis, leder ved National Science Foundation, USA.

Les mer om handlingskampanjen «Call for action to end gender-based violence»  

Se videopptak av konferansen 

Se også: EU-kommisjonen har foreslått et nytt direktiv for å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Forslaget handler om å bekjempe og forebygge alle former for kjønnsbasert vold, både online og offline

EU-prosjektet UniSAFE (Ending gender-based violence) har lansert to rapporter om kjønnsbasert vold i akademia. Funnene fra disse ble presentert på konferansen.

1) Omfangsundersøkelse: Gender-based violence and its consequences in European Academia 

EU-prosjektet UniSAFE lanserte november 2022 de første resultatene av den største omfangsundersøkelsen som er gjort på kjønnsbasert vold i akademia i Europa.

I undersøkelsen defineres «kjønnsbasert vold» som både fysisk vold og psykisk vold, som fornærmende kommentarer, uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og nettvold, eller såkalt nettmobbing. Den brede tilnærmingen er valgt for å inkludere alle former for vold, som UniSAFE-prosjektet skriver på sine nettsider. 

5 utvalgte hovedfunn:

  • Studenter er mindre påvirket av kjønnsbasert vold enn ansatte, men mer utsatt for fysisk og seksuell vold.
  • Kvinner mer utsatt for seksuell vold og seksuell trakassering, mens menn er mest utsatt for fysisk vold. Ikke-binære personer er mest utsatt for seksuell trakassering, psykisk og økonomisk vold.
  • Etniske minoritetsgrupper har høyere forekomst av alle former for kjønnsbasert vold 
  • Internasjonale ansatte og studenter har høyere risiko for økonomisk og seksuell vold.
  • Doktorgradsstudenter har høyere risiko for kjønnsbasert vold generelt og spesielt økonomisk vold.

2) Kartlegging: Inventory of policies and measures to respond to GBV in European universities and research organisations

Den europeiske UniSAFE-kartleggingen av handlingsplaner og retningslinjer mot kjønnsbasert vold er utført ved 45 forskningsinstitusjoner i 15 ulike land, men ikke i Norge. Så mange som 105 planer blir analysert.

Ifølge kartleggingen er det to typer handlingsplaner som går igjen. Det ene er generelle planer for likestilling og mangfold og det andre er handlingsplaner der kjønnsbasert vold er hovedfokuset. Noen institusjoner hadde også planer som var en kombinasjon

Mer enn to tredjedeler av institusjonene hadde handlingsplaner for likestilling, mens litt mer enn en tredjedel hadde planer som inkluderte tiltak mot kjønnsbasert vold.

Den vanligste formen for vold i planene var seksuell trakassering. Det samme ser vi i Norge.