Tiltak for kjønnsbalanse

Det er en markant ubalanse mellom kvinner og menn i norsk forskning. Det største problemet er at kvinner fortsatt er underrepresentert på høyere stillingsnivåer i så å si alle fag. Det er langt flere mannlige enn kvinnelige professorer, mens det er flere kvinnelige enn mannlige studenter.

Da Kif-komiteen ble opprettet i 2004 – som et forsøk på å bedre kjønnsbalansen i forskning – var andelen kvinnelige professorer på skarve 17 prosent på landsbasis. I 2019 var 32 prosent av de faglige toppstillingene dosent- og professorstillinger besatt av kvinner.

For å nå målet om kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høgskoler innen 2027, er det beregnet at om lag 3150 kvinner må tilsettes i professorstillinger i perioden 2016–2026, ifølge en simulering av likestilling fra NIFU.

Det er mye forsknings- og utdanningsinstitusjonene kan gjøre – og gjør – for bedre kjønnsbalanse. I boksene under finner du mange tiltak for likestilling ved universiteter og høgskoler. Tiltakene er delt inn i tiltak for studenter, karriereløp og karriereutvikling, kvalifisering til professor og dosent og tiltak for ledelse og organisasjon.

Videre kan du se institusjonenes handlingsplaner for likestilling og finne nettverk for forskere og studenter.

I tillegg kan du lese Kif-komiteens anbefalinger for å jobbe med kjønnsbalanse samt argumenter til hvorfor kjønnsbalanse og etnisk mangfold er viktig.

Tiltak for studenter

Tiltak for karriereløp og karriereutvikling

Tiltak for kvalifisering til professor og dosent

Tiltak for ledelse og organisasjon

Handlingsplaner for likestilling og mangfold

Nettverk for forskere og studenter

Kif-komiteens anbefalinger for arbeidet med kjønnsbalanse

Kif-komiteens argumenter for kjønnsbalanse og mangfold