Prorektor Inga Bostad forteller at UiO har avvist forslaget om å innføre kjønnspoeng for gutter. (Foto: Francesco Saggio)

UiO sier nei til kjønnspoeng for gutter

– Etter en bred diskusjon og høringsrunde har vi konkludert med at UiO ikke kommer til å benytte seg av to ekstra kjønnspoeng for gutter, sier prorektor Inga Bostad. Avgjørelsen meldes nå til Kunnskapsdepartementet.

17. april 2012

Skal gutter få ekstra poeng ved opptak, og dermed forbigå skoleflinkere jenter i køen, bare fordi de er gutter? Det var spørsmålet som universitetsledelsen måtte ta stilling til. To ekstra poeng til gutter ville, håpet pådriverne, rette opp kjønnsbalansen ved fag som medisin, psykologi og odontologi. Her dankes stadig flere gutter ut av poengsterke jenter ved opptak, og fakultetene var bekymret for utviklingen.

– Det var særlig fagene odontologi og psykologi som ønsket kjønnspoeng. Men ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsket en prinsipiell holdning til bruken av dette, og nå har vi kommet frem til at kjønnspoeng ikke er noe for oss. I stedet må vi tenke på andre tiltak for å rekruttere gutter til disse fagene, sier Bostad.    

En arbeidsgruppe fra SV-fakultetet, medisinsk og odontologisk fakultet gikk inn for at gutter skulle få kjønnspoeng ved opptak til studier ved deres fakulteter. Gruppas utredning har vært til høring og nå er saken klar. 

– De fleste høringsinstansene gikk ikke inn for bruk av kjønnspoeng og det ble også ledelsens endelige standpunkt i saken, forteller Bostad.

Juridisk vanskelig med kjønnspoeng   

Bakgrunnen for saken er blant annet at bare 20 prosent av de som søkte profesjonsstudiet i psykologi våren 2012 var menn. Tallet på mannlige søkere til studiet er i tillegg synkende. 70 prosent av dem som begynner på odontologi er kvinner, det samme gjelder 60 prosent av studentene på medisin.

– Det har vært ulike meninger i denne saken og en bred debatt. Vi er ikke ferdige med diskusjonen om hvordan vi kan bedre kjønnsbalansen, og det er mulig vi må tenke mer kreativt enn i dag, sier Bostad.

Hun presiserer at det juridiske aspektet her heller ikke er uviktig. Da UiO tidligere øremerket stillinger for kvinner, tapte de saken i EFTA-domstolen. Bostad kan se for seg noe lignende her.

– Da man forsøkte seg med kjønnspoeng for gutter i Sverige, gikk de forbigåtte jentene til rettssystemet med sin sak. Kvalifikasjonskravet står veldig sterkt i akademia, og i den grad vi praktiserer kjønnskvotering er den moderat: altså, om kandidatene står helt likt, kan vi prioritere det underrepresenterte kjønn, forklarer Bostad.   

Hun forteller videre at kjønnspoeng har vært diskutert i både i universitetets koordineringsgruppe for likestilling, i dekanmøtene og i ledelsen. Alle er skjønt enige om helt bestemt å jobbe målrettet mot kjønnsbalanse, men på andre måter enn å gi gutter ekstrapoeng ved opptak.

– Dette handler først og fremst om det som kommer forut for opptaket, altså motivasjonen hos søkerne. Å gi poeng kan lett bli sett på som om vi bare lapper på dette problemet i etterkant, mener Bostad.

Hun sier at ledelsen forstår at det for noen kan oppleves problematisk at studier og fremtidige arbeidsplasser domineres av ett kjønn. 

– Universitetet i Oslo har tenkt å bidra til å snu denne utviklingen i de fagene der det er aktuelt. Slik vi ser det er imidlertid bruk av kjønnspoeng ikke den rette løsningen, vi satser i stedet på å utvikle langsiktige rekrutteringstiltak.

Men alle er ikke enige med UiO-ledelsen.

Psykologene er avventende

En av dem som har vært svært positiv til kjønnspoeng for gutter, er instituttleder ved psykologi, Kjetil Sundet. Alle har en rett til å velge om man vil gå til en mannlig eller kvinnelig psykolog dersom man har et psykisk problem, mener han, og legger til at ikke minst menn ville ha lettere for å gå til en annen mann.


Leder ved Psykologisk institutt, Kjetil Sundet, ønsker kjønnspoeng for gutter ved psykologi. (Foto: UiO)

Om Bostads konklusjon sier han kort:

– Vi oppfatter ikke at denne saken er endelig. Vi har ikke fått beskjed om at kjønnspoeng er avvist, og vi er fortsatt motiverte for å jobbe videre med denne saken.

Denne uken skal personalet ved psykologi ha et møte for å diskutere saken.

– Vi vet enda ikke hvordan vi på psykologi kommer til å konkludere, om vi tar det videre til presse eller fagforening, eller om vi godtar ledelsens konklusjon og andre forslag for kjønnsbalanse, sier Sundet.

Alltid vært flest gutter

Bostad poengterer at det inntil nå ikke har vært snakk om å gi kjønnspoeng til jenter i fag der disse er i mindretall ved UiO. I slike fag har man i stedet hatt fokus på motivasjon.

Litt oppgitt avslutter Bostad: 

– I hundrevis av år var gutter i flertall i alle fag uten at vi anså det som et problem. Det finnes også en rekke fag der jenter i dag er i stort flertall, uten at man diskuterer det som et stort problem. Vi må være klar over at det er både prestisje, penger og makt med i bildet her, og disse fagene det nå er snakk om, har tradisjonelt en viss prestisje, sier hun.

Hun er likevel enig i at dersom en kjønn utgjør mindre enn 10 prosent på en studie, vil det gå utover læringsmiljøet for alle.

– Vi skal nå sette oss ned sammen og finne ut av hvilke tiltak som kan motivere og rekruttere både kvinner og menn til odontologi, psykologi og medisin. Det er ikke noe akutt problem at det er 70-80 prosent kvinnelige psykologer eller tannleger her til lands. Men vi skal følge nøye med på utviklingen og først og fremst arbeide med å skape mer mangfoldige rollebilder. Vi har stor tro på at en mer aktiv rekruttering vil bedre kjønnsbalansen, sier Inga Bostad.

Fakta

Fakultetsledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet nedsatte 23. august 2011 en arbeidsgruppe for utredning av bruk av tiltak for å bedre kjønnsbalansen ved profesjonsstudiene.

Utredning om tildeling av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til studieprogrammer i helseprofesjonene medisin, odontologi og psykologi ved Universitetet i Oslo var på høring med frist 1. mars.

Ledelsen ved UiO har nå avvist forslaget om kjønnspoeng og melder dette til Kunnskapsdepartementet.

Se også