Vi mangler kunnskap om klasse i akademia

– Sosial bakgrunn påvirker hvem som tar høyere utdanning, hvilke studier en velger, hvilke karakterer en får og hvem som slutter og fullfører. Men man vet lite om hvordan dette påvirker en akademisk karriere, sier forsker Thea Strømme.

Thea Strømme, postdoktor ved Senter for profesjonsforskning, OsloMet.

– Hvis det er sånn at det å ha akademikerforeldre betyr mye for akademisk suksess, kan konkrete grep forbedre sjanselikhet, sier Thea Strømme, postdoktor ved OsloMet. (Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)

– Vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom klassebakgrunn og akademiske karrierer i Norge. Både om rekruttering og eventuelle sammenhenger med karriereutfall, sier Thea Strømme, som er sosiolog og forsker ved OsloMet.

Sammen med Sam Friedman skriver Thea Strømme på en artikkel om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og rekruttering til ulike posisjoner i akademia. Hun synes det er bra at Kif-komiteen setter søkelys på klasse og sosial bakgrunn i akademia, og gleder seg til å snakke om temaet på seminaret Vi må snakke om sosial klasse i akademia i desember.

Klasse påvirker både studier og karakterer

I sin doktorgrad analyserte Thea Strømme sammenhengen mellom sosial ulikhet og utdanningsvalg. Hun fant blant annet ut at det er relativt stabile sammenhenger mellom foreldres utdanning og økonomi og rekruttering til populære studier som juss og medisin. I tillegg påvirker sosial bakgrunn utdanningsvalg på alle nivåer, også gjennom såkalte peer-effects, altså at skolekameraters sosiale bakgrunn har betydning.

Hun har fortsatt å forske på sosial bakgrunn og utdanningsutfall som postdoktor i et prosjekt om frafall i høyere utdanning.

– Sosial bakgrunn har betydning for hvem som tar høyere utdanning, hvilke studier en velger, hvilke karakterer en får, og hvem som slutter og fullfører. Det er interessant å undersøke hvordan dette ser ut blant de som jobber i akademia, og ikke minst om noe har endret seg over tid.

– Når har klassebakgrunn størst betydning? Er det når man skal velge studie, når man ser på hvem som tar doktorgrad, eller seleksjonsmønstre i hvem som blir forskere?

– Det vi ser fra forskning i andre land er at det er en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og akademiske posisjoner, også utover de forskjellene som eksisterer i høyere utdanning. Har foreldrene dine, en eller begge, en doktorgrad, er det for eksempel større sannsynlighet for at du selv skaper en akademisk karriere.

Strømme understreker at det er noe av den tematikken hun forsker på akkurat nå, og hun kan dermed enda ikke gi konkrete svar på hvordan det slår ut i Norge.

Akademikerforeldre øker sjansen for doktorgrad

Ifølge OsloMet-forskeren er ikke funnene for utlandet nødvendigvis representative. For eksempel er det trolig flere variabler som påvirker mønstrene i land som USA og England, som tilgang til eliteinstitusjoner.

Man vet noe om temaet fra tidligere forskning i Norge også, forklarer Strømme. Blant annet at det å ha akademikerforeldre og foreldre med doktorgrad betyr noe for hvem som tar doktorgrad og ikke.

– Vi vet også litt om at det er en høyere sannsynlighet for å ende opp i en akademisk posisjon om man har høy kulturell bakgrunn, det vil si om man har foreldre med en posisjon i den kulturelle overklassen.

– Hvorfor er det viktig å vite mer om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og det å lykkes i en akademisk karriere?

– Forskere har viktige roller som eksperter, formidlere av kunnskap, undervisere av en stadig økende studentmasse, og som portvoktere for neste generasjon akademikere. Hvis forskerne er lite representative når det gjelder sosial bakgrunn, kan det potensielt være negativt for tillit og kanskje også for kvalitet i kommunikasjon i undervisning.

– Og hvis det er sånn at det å ha akademikerforeldre for eksempel betyr mye for akademisk suksess, kan det hende det er konkrete grep som kan gjøres for å forbedre sjanselikhet, sier Strømme.

– Hva med krysningspunkter som klasse og distrikt (by og land), kjønn og klasse, etnisk bakgrunn og klassebakgrunn: Har disse betydning, i så fall når i forskerkarrieren?

– Det er et veldig interessant spørsmål. Vi vet blant annet at klassebakgrunn kan ha ulik betydning for hvilke valg kvinner versus menn tar. Blant annet at kvinner med høy sosial bakgrunn i større grad har beveget seg inn i det som tidligere var mannsdominerte utdanninger, enn motsatt.

– Kanskje finnes det lignende mønstre i hvem som går videre som forskere, det må vi eventuelt undersøke, mener Strømme.

– Flere av de unge forskerne som kom fra ikke-akademiske familier opplevde å stresse rundt det akademiske spillet. De klarte ikke å skjønne spillereglene, sier Marte Mangset, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. (Foto: Eirin Nilsen / Institutt for samfunnsforskning)

En falsk idé om det homogene samfunn

– Å navigere korrekt og strategisk er avgjørende for å gjøre akademisk karriere. Først for å få fast jobb, deretter for å få plass ved rett institutt. Uten familie som loser og guider er det lett å trå feil, forklarer Marte Mangset.

Førsteamanuensis og sosiolog Marte Mangset ved Universitetet i Oslo (UiO) mener forklaringen på kunnskapshullet om sammenhengen mellom klasse og akademiske muligheter kan tilskrives vår sterke identitet som del av et homogent samfunn.

– Vi ser at både Frankrike og England, og også vårt naboland Sverige, har et sterkere søkelys på betydningen av klasse i samfunnet generelt.

– Dessuten har vi en ganske flat lønnskultur, og Statens lånekasse for utdanning har siden 1947 gjort det mulig å finansiere utdanningsløp uavhengig av foreldrenes betalingsmuligheter. Denne økonomiske ordningen har nok også gjort at vi har hatt en tendens til å tenke at alle har muligheten til å velge både høyere utdanning og deretter rekrutteres inn i akademiske stillinger, sier hun.

– Du og Julia Orupabo fra UiO er i ferd med å avslutte et forskningsarbeid om blant annet klasse og rekruttering i akademia, kan du si noe om det?

– Ja, vi jobber med et forskningsarbeid der kvalitativ metode ligger i bunnen.

Orupabo og Mangset intervjuet 62 unge akademikere som var tidlig i sin akademiske karriere. Forskerne er spredd rundt om i landet og er knyttet både til høgskoler, universiteter og fristilte forskningsinstitutter. De er knyttet til fagdisiplinene statsvitenskap, biologi og historie.

– Arbeidet er ledd i Balanseprogrammet, der kjønn er hovedinteressen. Egentlig hadde vi ikke klasse som fokus; vi var opptatt av hvordan unge forskere selv ser på betingelser for rekruttering og karrieremuligheter i akademia.

– Hvordan ble klasse relevant i deres analyse?

– Gjennom intervjuene ble informantenes klasse eller foreldrebakgrunn kommunisert ved flere anledninger. Blant annet var det flere som pekte på hvordan dette hadde relevans for både valg de hadde gjort, at de ikke hadde tenkt strategisk nok og hvilken posisjon de i dag har.

It´s all about the money

Når sosiolog Mangset skal forklare hvordan informantene gjorde klasse relevant, peker hun særlig på at en akademisk karrierevei betyr inngangen til det som en gjerne omtaler som et risikoarbeidsmarked.

– De aller fleste som tar en akademisk karriere erfarer at det også betyr en økonomisk risiko. Dessuten er det en karriere som er kjennetegnet av å være svært kompetitiv. Fast ansettelse før man er nærmere 40 er sjelden. Å ha trygghet i rollen blir dermed relevant. Her så vi at de som kom fra en akademisk familiebakgrunn, der iallfall ett medlem kunne guide og trygge, stod stødigere i sitt valg.

– Snakker du her om kulturell kapital?

– Ja, kall det gjerne det. I tillegg noterte vi oss at flere av dem som kom fra ikke-akademiske familier opplevde å stresse rundt det akademiske spillet. De klarte ikke å skjønne spillereglene. Det kunne være alt fra hvordan prioritere artikkelskriving, helst på engelsk, fremfor studentpleie, for å få gode forskerpoeng, til å koble seg på solide prosjekter gjennom Forskningsrådet.

Å være strategisk og å gjøre de rette valgene er helt avgjørende for å bli rekruttert inn i en fast jobb, men også for å klatre internt i institusjonene, hevder sosiologen.

– Å forstå spillereglene og å se landskapet i akademia handler til syvende og sist om å kunne krysse av på de objektive kriteriene som gjør at du får suksess. Det handler om kulturkompetanse. Dermed er ikke penger og gode ordninger som Lånekassen nok til å få til sjanselikhet, avslutter Marte Mangset.

Seminar: «Vi må snakke om sosial klasse i akademia»

Det har kommet fram at det er kunnskapshull om betydningen av sosial bakgrunn for en akademisk karriere.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) inviterer i den forbindelse til seminar om sosial bakgrunn i akademia mandag 4. desember i Oslo. Arrangementet strømmes også.

På programmet står blant andre forskerne Marte Mangset og Thea Strømme.

Les mer om program og påmelding: Vi må snakke om sosial klasse i akademia