Kif-komiteen fyller 20 år: Ferdig med puberteten, men fortsatt ikke i mål

Nåværende leder for Kif-komiteen Ragnhild Hennum, tidligere komitéleder Curt Rice og mangeårig seniorrådgiver i sekretariatet Heidi Holt Zachariassen deler et engasjement for mer rettferdighet i akademia. Samtidig beskriver de kampen for likestilling og mangfold på landets universiteter, høyskoler og institutter som en man utkjemper uten mål om en endelig seier, på en slagmark i stadig endring.

– Det viktige er å huske på hvorfor vi gjør dette, og å se det store bildet samtidig som vi jobber med detaljene, sier Ragnhild Hennum, leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

– Grunnen til at Kif-komiteen finnes er at det er et kontinuerlig arbeid å sørge for at kjønn, etnisitet eller sosial bakgrunn ikke skal stå i veien for å ha en karriere i akademia.

Stadig flere skal med

Et talende eksempel på dette er hvordan betydningen av de tre bokstavene «Kif» har endret seg i takt med samfunnet rundt. I 2004 stod det for «kvinner i forskning», før det i 2010 ble «kjønnsbalanse i forskning» og i 2014 «kjønnsbalanse og mangfold i forskning».

Komiteens mandat blir også stadig bredere. I 2022 gikk «mangfold» fra å bety etnisk mangfold, til å også inkludere sosial bakgrunn og klasse. I kjølvannet av metoo skjøt komiteens arbeid med seksuell trakassering i akademia fart, slik også andre debatter om skjevheter og urettferdighet i samfunnet har vært med på å forme komiteens arbeid.

– Jeg tenker det har vært en ganske naturlig utvikling, som speiler et større mangfold i akademia. Det er ikke bare hvite, middelaldrende kvinner som meg der – kvinner og menn i akademia har ulik etnisk bakgrunn, seksuell orientering, religion og sosial bakgrunn, sier Heidi Holt Zachariassen.

– Og når vi jobber med etnisk mangfold, så rommer det både internasjonale stjerneforskere som har funnet veien til Norge, og etterkommere av arbeidsinnvandrere og flyktninger. Da har den sosiale bakgrunnen mye å si, legger hun til.

Samtidig som Kif fyller 20 år, kan Zachariassen markere sitt eget jubileum. Hun har jobbet i komiteens sekretariat de siste ti årene, før hun i disse dager pakker sammen pulten sin og flytter likestillingsarbeidet over i Forsvarsdepartementet.

– Har det stadig bredere mandatet blitt fulgt av større budsjetter og mer ressurser?

– Det vi har vært veldig opptatt av, og som vi gjerne skulle hatt mer ressurser til, er kunnskapsutviklingen på feltet. Vi mangler ofte forskning og statistikk – vi har mye kunnskap om kjønnsbalanse, men vet mindre om etnisitet og sosial bakgrunn.

– For å skaffe et godt nok kunnskapsgrunnlag, trenger vi flere midler til forskning på disse områdene.

I løpet av de ti årene hun har jobbet i Kif-sekretariatet, har en av Zachariassens arbeidsoppgaver blitt å være Kunnskapsdepartementets representant i Det europeiske forskningsområdet (ERA). Hun har i tillegg ledet en arbeidspakke i «GENDERACTIONplus», et prosjekt under EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Der har hun særlig jobbet med interseksjonalitet, som hun mener har blitt et viktig rammeverk for å forstå og motvirke diskriminering og forskjellsbehandling i sektoren Kif jobber med.

Les om prosjektet i nyhetssaken: I startgropa for en bred forståelse av likestilling

– Hva er egentlig interseksjonalitet?

– Enkelt sagt så beskriver det hvordan forskjellige typer diskriminering virker sammen. Hvis du for eksempel er en svart kvinne, kan du diskrimineres som svart, som kvinne, men også som svart kvinne.

– Det at vi gjennom å jobbe med interseksjonalitet har begynt å tenke mer helhetlig om menneskene i sektoren vår, er en veldig utvikling som har kommet i løpet av disse årene. Her har vi fått mye drahjelp fra europeisk forskningspolitikk, sier Zachariassen.

Amerikansk import

– Jeg hadde en fin tid som Kif-leder, og jeg følte vi holdt på med noe viktig. Vi hadde masse kompetanse i komiteen, og et ypperlig sekretariat. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å lede det arbeidet, sier Curt Rice.

Rice var leder for komiteen fra 2014 til 2022. Han beskriver en periode med mange positive utviklingstrekk for områdene Kif jobber med, og trekker spesielt fram at EU begynte å stille krav om likestillings- og inkluderingsplaner for å få forskningsmidler. Dette skjedde blant annet som følge av påtrykk fra Kif og allierte i andre europeiske land.

– Etter at det kom på plass, ble det lettere for oss å henvende oss til de norske institusjonene og si: Hei, nå er dette situasjonen, og du som rektor kan ikke akseptere at dine folk ikke får søkt om midler. Dere må pinadø få dere en handlingsplan, og det kan vi hjelpe dere med.

Rice’ periode som leder var også preget av at mange amerikanske kulturtrender gjorde som Rice selv, og tok turen over dammen til Europa og Norge. Bevegelser som metoo og «Black Lives Matter» bidro positivt til bevisstgjøring rundt likestilling og diskriminering, men Rice er bekymret for en uforutsett motreaksjon.

– Til å begynne med hadde «woke» positive konnotasjoner, men nå har det blitt et skjellsord høyresiden bruker for å antyde at noen ønsker å favorisere enkelte grupper utfra kriterier som ikke er relevante. Den delen av høyresiden som er kritisk til likestilling og mangfold har blitt mer fremtredende i løpet av de siste årene.

– Har det blitt mer stuerent å være kritisk til det Kif driver med?

– Ja, kanskje aller mest når det kommer til etnisk mangfold. Men også kjønn; da vi fikk kvotering i både offentlige og private styrerom var det noen som oppfattet det som en provokasjon. Disse folkene er mindre bekymret for å si det høyt nå, mener Rice.

Les også nyhetssaken: Curt Rice vil ha like mange kvinnelige og mannlige nobelkandidater

– Samtale er vårt skarpeste våpen

Det å lede Kif er et verv – ikke en jobb. Nåværende leder Ragnhild Hennum har sitt daglige virke som dekan for Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), og Curt Rice var mesteparten av sin periode rektor for Oslomet.

Hennum innrømmer at hun har en hektisk hverdag, og forklarer at det å ha Kif som en bigeskjeft faktisk er et poeng i seg selv.

– Det er et vesentlig poeng at de som sitter i komiteen har erfaring fra og er til stede i sektoren. Da vet man bedre hva problemstillingene og utfordringene er, og hvordan man skal kommunisere med andre som står i samme situasjon, sier Hennum.

– Dessuten opplever jeg at UiO har forståelse for at Kif-arbeidet også er et arbeid for sektoren, slik at det er intern aksept for å arbeide med Kif-komiteen.

– I tillegg er det viktig å trekke frem at Kif-komiteen har et svært dyktig sekretariat som jobber med dette på fulltid, og gjør en veldig god jobb med det daglige arbeidet.

Både Hennum, Rice og Zachariassen opplever forsknings- og utdanningssektoren som positiv til Kif-komiteens arbeid. Det går også fremover – for eksempel økte andelen kvinnelige professorer i Norge med 12 prosentpoeng fra 2012 til 2022, slik at andelen nå er 36 prosent.

Men når trusselen fra EU om å holde tilbake forskningsmidler ble et så effektivt virkemiddel for å få på plass handlingsplaner for kjønnsbalanse, kan man kanskje spørre seg om det ikke ville vært gunstig hvis Kif hadde egne sanksjonsmidler.

Hennum er skeptisk til den tanken.

– Vårt skarpeste våpen er samtale og bevisstgjøring. Det skulle tatt seg ut om vi skulle ha noen formell myndighet over sektoren, sier hun.

– Hvorfor det?

– Det er jeg som dekan som må stå til ansvar hvis det er regelbrudd her på Det juridiske fakultetet. Når jeg har det ansvaret, må jeg også ha myndigheten til å etterleve det. Denne myndigheten kan ikke noen utenfor den formelle styringslinjen ha. Det er viktig at institusjonene for forskning og høyere utdanning har autonomi.

– Norge har en riksrevisjon, og det er ikke Kif – vi er en kunnskapsbank, en pådriver og en samtalepartner for sektoren.

– Det er helt på sin plass at det er sånn, men det er jo samtidig en begrensning. Det er en utfordring for Kif, men det går ikke an å gjøre det på en annen måte, legger hun til.

Kjeppene i rettferdighetshjulet

Etter ti år i Kif-komiteens sekretariat har Zachariassen god oversikt over hvordan komiteen fungerer i praksis, både internt og eksternt. Ikke minst har hun gjort seg mange erfaringer knyttet til hvordan man bør arbeide og tenke for å holde ut når man er en relativt liten gjeng, Kif-komiteen, med «samtale som sitt skarpeste våpen», som har fått i oppdrag å bekjempe kjønnsdiskriminering og rasisme i en svær og landsdekkende sektor.

– Hva er ditt viktigste råd til den som skal plukke opp stafettpinnen etter deg i Kif-sekretariatet, sammen med Ella Ghosh?

– Det er avgjørende å skaffe seg et godt nettverk av medsammensvorne, både nasjonalt og internasjonalt, og å sette av tid til å holde seg faglig oppdatert. Ikke minst å feire de små seirene underveis, samtidig som man holder fast ved et langtidsperspektiv, svarer Zachariassen og legger til:

– Vi lykkes ikke med alt, men med små skritt beveger vi oss mot målet om en mer mangfoldig sektor. Det er et mål vi ikke kommer til å nå fullt ut, og arbeidet tar aldri slutt, men det betyr ikke at man ikke kan utgjøre en viktig forskjell.

Curt Rice tror en av de største kjeppene i rettferdighetshjulet fremover kommer til å være manglende finansiering, med påfølgende kutt i heltidsstillinger.

– Med den finansieringssituasjonen vi har i sektoren nå, ser jeg ikke bort fra at det vil bli flere deltidsstillinger. Erfaring tilsier at det vil ramme kvinner hardere enn menn, sier han.

– I det hele tatt må Kif-komiteen sørge for å synliggjøre at konsekvensene av budsjettdrevne omstruktureringer kan slå ut forskjellig for gruppene komiteen er opptatt av.

Nåværende leder Ragnhild Hennum kommer til å følge nøye med på implementeringen av regjeringens nye språkkrav den tiden hun har igjen i komiteen, og tror dette kommer til å gjøre seg gjeldende også i neste periode.

I sin handlingsplan for norsk fagspråk slår regjeringen fast at normen skal være norsk eller samisk undervisningsspråk, også når undervisere med andre morsmål står bak kateteret.

– Det kan gjøre at norskkompetansen går opp, slik at internasjonale forskere blir bedre inkludert i sektoren og samfunnet. I en ideell verden er det det som ville skjedd, sier Hennum, som dessverre ikke opplever at verden er helt slik:

– Sektoren har sagt at det vil være svært vanskelig å gjennomføre. Det blir spennende å se hvordan det kommer til å slå ut, og det er minst like sannsynlig at det vil føre til at vi minster mange gode søkere fra utlandet, og som en følge av det får en mindre mangfoldig sektor.