Nye europeiske føringer for likestilling i akademia

Likestilling i bred forstand i Det europeiske forskningsområdet (ERA) står på dagsordenen for konferansen ERA of Inclusive Gender Equality 13. februar. (Se mer i faktaboks.)

Arrangørene i prosjektet GENDERACTIONplus inviterer aktører i forskning og innovasjon til å diskutere hvordan likestillingspolitikken både skal styrkes og bli mer inkluderende.

Nåværende forskningsprogram Horisont Europa er i siste periode, og nå planlegger EU et nytt rammeprogram for forskning fra 2028.

Hva skal til for å sikre at likestilling fortsatt blir prioritert i europeisk forskningspolitikk?

Behov for en bredere likestillingspolitikk

Arrangørene GENDERACTIONplus ønsker for det første at kjønnslikestilling og inkludering får stor betydning i ERAs neste politikkagenda og i det tiende og neste forskningsprogrammet i EU. Målet er at likestilling altså skal få større plass enn tidligere.

For det andre ønsker arrangørene en likestillingspolitikk som ikke bare handler om kjønn, men likestilling med en interseksjonell tilnærming. Det betyr å se på hvordan flere diskrimineringsgrunnlag samvirker og ofte forsterker diskriminering av noen grupper.

GENDERACTIONplus retter søkelyset mot inkluderende forskningsmiljøer, men også mot hvordan kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon øker forskningens kvalitet og gjør den mer relevant, ifølge invitasjonen til konferansen på genderaction.eu.

Det som blir lagt fram på konferansen skal i etterkant spilles inn til ERAs nye politikkagenda, for perioden 2025–2027. I neste omgang skal det bidra inn til det neste europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon.

EUs nye forskningsprogram vil legge føringer som også norske institusjoner må innfri i kampen om europeiske forskningsmidler, mener Heidi Holt Zachariassen, som deltar i GENDERACTIONplus-prosjektet fra Kif-komiteen.

Påvirker også norske forskningsinstitusjoner

Zachariassen forteller at GEP-kravet som kom i Horisont Europa, vil styrkes i neste forskningsprogram.

GEP-kravet ble innført av Horisont Europa og Forskningsrådet i 2022, og handler om at søkere av forskningsmidler må ha en handlingsplan for likestilling (Gender Equality Plan, GEP).

Ifølge Zachariassen er også kravene til likestilling i ERAs politikkagenda noe norske forskningsinstitusjoner må forholde seg til:

– Disse kravene kommer etter hvert inn i nasjonale planer i alle EU-land og assosierte land, som Norge, sier hun.

Zachariassen mener dette vil være nyttige verktøy for dem som jobber med likestilling ved norske forskningsinstitusjoner og påvirke hvordan for eksempel likestillingsrådgivere skal rapportere til Kunnskapsdepartementet.

– EUs økte vektlegging av arbeidet med likestilling i akademia er med på å legitimere og styrke dette arbeidet. I tillegg går EU lenger enn Norge i arbeidet mot seksuell trakassering og med flere diskrimineringsgrunnlag.

– Det vil være til stor hjelp at det kommer europeiske føringer, sier Zachariassen.

Snart kommer anbefalingene fra rapporten Zachariassen skrev sammen med Ella Ghosh fra Kif-sekretariatet om interseksjonalitet i fjor, sammen med Ross Woods fra Irlands Higher Education Authority.

Noen stikkord er at anbefalingene handler om mer forskning og data for å få opp kunnskapen om inkludering og interseksjonalitet på europeisk, nasjonalt og forskningsrådsnivå.

Lyspunkter og humper i veien

Da GENDERACTIONplus startet i 2022, skrev prosjektlederne, et tsjekkisk institutt, i pressemeldingen at målet er å styrke kjønnslikestillingspolitikken i det europeiske forskningsområdet.

– Både Kilden kjønnsforskning.no og Kif-komiteen var med på å utvikle og analysere kartleggingen av hvilke tiltak som finnes for å fremme likestilling i forskning og innovasjon, sier Trine Rogg Korsvik fra Kilden.

Kartleggingsundersøkelsen ble sendt til finansiører av forskning og nasjonale myndigheter i EU og assosierte land i 2022. Dette har også resultert i en rekke kartleggingsrapporter (benchmarking reports).

I kartleggingene kommer det både fram hva som er oppnådd de siste årene, men også problemer.

– Rapportene viser at nesten alle landene har en generell likestillingspolitikk for forskning og høyere utdanning, men at det er høyst varierende hvordan tiltakene følges opp i praksis, sier Korsvik.

– Dessuten hersker det forvirring om hva en interseksjonell tilnærming betyr, og hva integrering av kjønnsperspektiver i forskningens innhold handler om, mener hun.

På konferansen vil deltakerne i prosjektet diskutere resultatene fra kartleggingsrapportene, samt løfte noen anbefalinger fra disse inn i den nye politikkagendaen for ERA og det nye forskningsprogrammet (FP10).

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteens sekretariat skal delta i panelet «From gender to gender+ equality: Intersectionality and inclusiveness in R&I».