Kunnskaps­departementet prioriterer likestilling i ny nasjonal plan

EU etablerte en politikkagenda for Det europeiske forskningsområdet (ERA) for 2022–2024. Nå har Norge laget en handlingsplan for å følge opp nasjonalt. Planen inkluderer tiltak for å sikre likestilling og attraktive forskerkarrierer.

Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har hovedansvaret for handlingsplanen. Ansvaret for oppfølging av de enkelte tiltakene er fordelt på KD, andre departementer, Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Målet med handlingsplanen er å koble den nye agendaen for ERA med nasjonal forskningspolitikk, opplyser Audun Digerud, ekspedisjonssjef i avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid i KD. (Mer i faktaboks.)

Vil styrke Balanse-programmet

Likestilling er både en verdi og et innsatsområde i EUs pakt for forskning og innovasjon, som ligger til grunn for politikkagendaen. ERA-tiltak nummer 5 skal styrke arbeidet med likestilling og inkludering, og er ett av totalt tjue tiltak i agendaen og den norske handlingsplanen.

– For oss i departementet er det viktig å prioritere mer og bedre kunnskap om problemstillingen kjønnsbalanse og mangfold, skriver Digerud i en e-post.

– Det vi gjør nasjonalt vil bidra til overordnede mål for ERA om bedre kjønnsbalanse og økt mangfold i forskning i Europa, ifølge Digerud.

KD understreker at Forskningsrådet og Kif-komiteen har viktige oppgaver med å følge opp, både nasjonalt og inn mot EU.

I Norges handlingsplan er det blant annet lagt vekt på å videreføre og videreutvikle Balanse-programmet i Forskningsrådet. Balanse er Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse i den norske forskningssektoren. Programmet ble i fjor fornyet med BALANSE+, og utvidet til å omfatte mangfold og inkludering, noe som er i tråd med ERA-tiltaket.

Les også: 27 millioner til likestilling i forskning

– Handlingsplaner er viktig

Den norske ERA-planen fremhever i tillegg arbeidet med handlingsplaner for likestilling ved institusjonene. Norske myndigheters forventninger bygger videre på kravet om at alle forskningsorganisasjonene som søker midler fra EUs forskningsprogram Horisont Europa må ha en handlingsplan for likestilling. Forskningsrådet følger opp dette nasjonalt.

– Handlingsplanene for likestilling ved institusjonene er et viktig ledd i å bygge kompetanse og skape bevissthet rundt likestillingsspørsmål blant forskere og ledere, skriver Digerud.

KD er opptatt av at den nasjonale handlingsplanen skal bidra til en samordnet og styrket norsk tilnærming til arbeidet med handlingsplaner.

– Det er generelt viktig at ERA-tiltakene når ut til institusjonene og forskerne.

EU-kommisjonen følger opp kravene om handlingsplaner for likestilling på flere måter. De har blant annet innført en likestillingspris. De første vinnerne av den europeiske prisen var forskningsinstitusjoner i Irland og Sverige.

Fra politikk til handling

Tiltak 5 om likestilling og inkludering har også en egen europeisk undergruppe om kjønn og inkludering, hvor Mari Teigen og Heidi Holt Zachariassen sitter. I tillegg er GENDERACTIONplus ett av to prosjekter i Horisont Europa som skal støtte opp om likestillingstiltaket i ERA. I dette prosjektet leder Kif-komiteen, representert ved Ella Ghosh og Zachariassen, en såkalt arbeidspakke om inkludering og interseksjonalitet.

– Vi er altså med på flere fronter for å støtte opp under arbeidet med likestilling og inkludering, forteller Zachariassen, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Kif-komiteens sekretariat.

Hun påpeker at norske krav til likestilling er styrket.

– Det kom en utvidet aktivitetsplikt i likestillings- og diskrimineringsloven fra 2020. I tillegg gir KD instrukser gjennom tildelingsbrevene til UH-institusjonene, og Forskningsrådet har krav for finansiering.

Zachariassen representerer KD og Norge, mens Teigen representerer European Association of Research & Technology Organisations i arbeidet. Teigen som leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, og Zachariassen for Kif-komiteen.

– Men hvorfor er en slik nasjonal handlingsplan viktig for forskningssektoren?

– På den måten blir de europeiske føringene relevante i Norge og tilpasset en norsk kontekst. En norsk handlingsplan vil også gjøre at aktører tar ansvar og får politikken ut i praktisk handling i norsk universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektor.

Kobler kjønnsbalanse og karriere

Zachariassen påpeker at det i handlingsplanen fra KD er tydelige forventninger om at arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold skal inngå i andre prioriteter, for eksempel forskervurdering og -karrierer (tiltak 3 og 4).

– Dette gir et tydelig signal om at arbeidet med karriere og forskervurdering er tett koblet til kjønnsbalanse og mangfold i sektoren og derfor må tas med i arbeidet, mener hun.

– Når disse føringene kommer fra både europeisk hold og nasjonal handlingsplan, er det en hjelp for oss som jobber for at kjønns- og mangfoldsperspektiver bør inngå i alt arbeid i forskningssektoren hvor mennesker er berørt.

– Hva kommer til å endre seg med den nasjonale handlingsplanen – og på hvilke områder er det aller viktigst med endringer?

– Den nasjonale handlingsplanen identifiserer de nasjonale aktørene som sammen skal oppfylle målene med planen. Dette krever at de jobber sammen, og forhåpentligvis vil planen bidra til mer samarbeid på tvers.

Zachariassen mener at det er vanskelig å peke på noen få områder som er viktige for endring, men ser positivt på større samarbeid på tvers mellom prioritetene forskervurdering og -karrierer og likestilling og inkludering.

– Siden likestilling og inkludering skal sørge for synergier med tiltakene for forskervurdering og -karrierer og utvikling av institusjonene, betyr det at disse også må ha et kjønns- og inkluderingsperspektiv. Dette er særlig viktig for prioritetene forskervurderinger og -karrierer.

Ragnar Lie jobber også i Universitets- og høgskolerådet, blant annet som sekretær for UHR-Forskning. Han understreker at tiltak 5 (om likestilling, kjønnsbalanse, mangfold og inkludering) er en direkte videreføring fra tidligere, og har blitt beholdt som et eget tiltak også i denne politikkagendaen.

– I tillegg har likestilling og inkludering relevans i flere, kanskje i de fleste av de andre tiltakene, skriver han i e-post.

– Et samspill er viktig, og vi har allerede sett at involverte aktører i tiltak 3,4 og 13 ofte deltar på hverandres arrangementer og møter.

– Nøkkelen ligger i samspillet

Lie mener likevel at med sine 20 tiltak er den nye politikkagendaen langt bredere og mer omfattende enn den forrige, som bare hadde 6 tiltak.

– Nøkkelen ligger i samspillet mellom de ulike tiltakene.

– De fleste av tiltakene handler om allerede kjente temaer og prosesser, men at dette samles og det europeiske og det nasjonale myndighetsnivået bindes sammen, gir et større trykk på de ulike deler av agendaen, mener Lie, og legger til:

– Siden Norge deltar i de fleste tiltakene er det svært nyttig med en samlet norsk handlingsplan, ikke minst fordi det gir mulighet til å arbeide mer sammenhengende mellom de ulike tiltakene. Flere tiltak er avhengig av andre tiltak for å lykkes.

– Hva forventer man nå av norsk forskningssektor?

– Dette krever at de ulike sektoren(e) må øke oppmerksomheten om det som skjer i andre deler av det europeiske kunnskapsområdet, både i andre land og i EU.