Hvem skal ta ansvar for mangfold og likestilling i nordisk akademia?

Alle de nordiske interesseorganisasjonene for universiteter og høgskoler mener lærestedene selv har hovedansvaret. Våre nordiske naboland har imidlertid egne rammeverk og ekspertgrupper som legger føringer for arbeidet. Det mangler Norge.

Portrettbilde av to menn som står i en lang, mørk gang

Likestilling er en sentral del av strategien frem mot 2026, forteller de to likestillingsrådgiverne Arnar Gíslason og Sveinn Guðmundsson, fra Universitetet på Island. (Foto: Kristinn Ingvarsson)

Hvilket ansvar har organisasjoner som samler universiteter og høgskoler i Norden for likestilling og mangfold i forskningssektoren? Vi har hørt med fem slike organisasjoner fra de nordiske landene.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for universiteter og høgskoler i Norge. Oppgaven deres er blant annet å fremme utdanningsinstitusjonenes interesser, og bidra til kvalitet og samordning i sektoren.

Ifølge styreleder Sunniva Whittaker er mangfold og likestilling høyt prioritert av UHR.

‒ Like muligheter for tilgang til høyere utdanning er et viktig mål for oss, sier hun.

‒ Universitetene og høgskolene skal være steder for mangfold: fri debatt, åpenhet, toleranse og etiske standarder.

Sunniva Whittaker er styreleder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder.
Sunniva Whittaker er styreleder ved Universitets- og høgskolerådet (UHR) og jobber med å samordne arbeidet til høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. (Foto: Jon-Petter Thorsen-Aptum)

I Norge er det anbefalinger, ikke pålegg

Norske universiteter og høgskoler har krav om handlingsplaner for likestilling og mangfold og egne tiltak for å fremme dette. Allikevel har ikke UHR en overordnet strategi for likestilling i sektoren. De griper ikke inn i institusjonenes myndighetsområder.

‒ Vi gir anbefalinger, ikke pålegg, forklarer Whittaker.

‒ Arbeidet for likestilling og mangfold er et viktig lokalt ansvar på institusjonene. UHR bidrar til erfaringsdeling mellom institusjonene, også på dette området.

‒ I UHRs sekretariat har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå en intern handlingsplan for likestilling. Vi er opptatt av at sekretariatet skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet, og ivaretar i praksis dette hensynet for eksempel når vi rekrutterer til UHR.

Blant annet følger UHR med på endringer i demografi og rekruttering til høyere utdanning, og å bidra til et mangfoldig og helhetlig utdanningssystem er prioritert i handlingsplanen til UHR i perioden 2023 til 2025, forteller Whittaker.

‒ I vår ga vi innspill til blant annet Stortingsmeldingen om opptakssystemet, sier hun.

‒ Vi ba om å få videreført ordningene med kvoter for søkere med samisk språkkompetanse og søkere med minoritetsbakgrunn. Vi støttet også innføringen av kjønnskvoter.

I Sverige jobber SUHF tett med Jämställdhetsmyndigheten, forteller generalsekretær Marita Hilliges. (Foto: Tommy Jansson)

Svenskene med egen ekspertgruppe for mangfold

Også UHRs svenske søsterorganisasjon, Sveriges universitets- och högskoleförbund (SUHF), har mangfold og likestilling på agendaen. Blant annet deltar de i arbeid mot hat og trusler, ved å skape fora hvor lærestedene kan dele erfaringer seg imellom.

Generalsekretær Marita Hilliges forteller at de også jobber aktivt med Jämställdhetsmyndigheten, som stiller krav til likestilling ved svenske universiteter og høgskoler. (Les mer i faktaboks.)

‒ SUHF følger og har dialog med Jämställdhetsmyndigheten gjennom vår ekspertgruppe for arbeidsgiverspørsmål.

‒ Vi har også engasjert oss i et større forskningsprosjekt om kjønnsbasert utsatthet i akademia. Det drives av tre av våre medlemmer, og SUHF har vært med på å organisere workshoper og konferanser.

‒ Ekspertgruppen vår skal støtte lærestedene i dette arbeidet mot kjønnstrakassering- og diskriminering med dette prosjektet, forklarer Hilliges.

Jesper Langergaard, direktør ved DKUNI, har vært med på å lage en ekspergruppe som jobber med mangfold og likestilling. (Foto: Danske Universiteter)

Danmark er enige om prinsipper

I Danmark er det Danske Universiteter som står for samarbeidet mellom lærestedene. Også der er mangfold et viktig tema, ifølge direktør Jesper Langergaard.

Han forteller at de har satt sammen en ekspertgruppe («task force») med representanter fra de forskjellige universitetene. Gruppen har utarbeidet prinsipper for mangfold, inkludering og likestilling, og følger også opp i hvilken grad disse anbefalingene blir til praksis ved lærestedene.

‒ Mangfold er viktig for oss, både fordi det er rimelig at alle skal ha lik adgang til institusjonene våre, men også fordi vi blir dyktigere av å få inn flere talenter, sier Langergaard.

‒ Våre utdanninger og forskning blir mer relevant for omverdenen når vi får med flere forskjellige erfaringer og perspektiver.

Også i Danmark er det universitetene selv som har ansvar for å implementere tiltak for mangfold og likestilling.

‒ De konkrete tiltakene foregår hovedsakelig lokalt ved universitetene, og handler blant annet om å sikre transparente karriereveier og inkluderende fagmiljøer, forteller Langergaard.

‒ Vi har også et særlig fokus på å forbedre vilkårene for studenter med funksjonsnedsettelser.

Høsten 2023 kom rektorene ved finske universiteter med en felles uttalelse mot rasisme, forteller kommunikasjonsrådgiver Jenni Koistinen. (Foto: Teemu Kuusimurto)

Rammeverk for likestilling i Finland

I Finland har Unifi (Universities Finland) laget en arbeidsgruppe med representanter fra alle finske universiteter. Kommunikasjonsrådgiver Jenni Koistinen forteller at Unifi og universitetene innså viktigheten av å aktivt fremme likestilling og mangfold.

Gruppen har jobbet i fire år med å blant annet lage et rammeverk for bærekraft med vekt på sosialt ansvar i sektoren, og spesielt likestilling og mangfold.

‒ Det er også et forum hvor universitetene kan dele erfaringer og sette felles mål, slik at de kan samkjøre arbeidet der det passer. Samtidig skal universitetene jobbe uavhengig med disse spørsmålene, hvert universitet lager sin egen strategi og handlingsplan, understreker Koistinen.

Høsten 2023 kom Unifi med en offentlig uttalelse om rasisme, hvor rektorene ved de finske universitetene stod samlet. Det gjorde de etter en periode der forskere opplevde økt mengde hatytringer, spesielt rettet mot dem som deltok i offentlige debatter om rasisme, forteller Koistinen.

– Med uttalelsen ville Unifi understreke prinsipper som universitetene er forpliktet til; likestilling, mangfold, ikke-diskriminering og antirasisme.

‒ Siden det har mangfold og likestilling blitt prioritert i arbeidet vårt, sier Koistinen.

‒ Universitetssektoren ser hvor viktige disse problemene er og hvilke utfordringer vi har, også sett i lys av det økende antallet internasjonale studenter og ansatte.

Islands rektorkonferanse

The National Rectors’ Conference (Samstarfsnefnd háskólastigsins) er organisasjonen for de totalt sju lærestedene på Island.

– Islands rektorkonferanse ble opprettet i 1990, men er litt annerledes enn de andre organisasjonene i Norden og har bare én ansatt i deltid, forteller Friðrika Harðardóttir.

– Medlemmene er rektorene ved islandske læresteder for høyere utdanning og rektorkonferansen er en plattform for felles politikk og meninger.

Rektorkonferansen jobber ikke spesifikt med likestilling og mangfold og har heller ikke en egen strategi for dette arbeidet. Men generelt er både kjønnslikestilling og mangfold et av de viktigste temaene for lærestedene på Island, ifølge generalsekretæren.

Universitetene prioriterer likestilling og mangfold, forteller Harðardóttir, og understreker at hvert universitet har likestillingsstrategi og handlingsplan, likestillingskomiteer og likestillingsrådgivere.

– Likestillingsrådgiverne har en felles plattform der de reiser spørsmål knyttet til likestilling og mangfold i sektoren.

Universitetet på Island har to likestillingsrådgivere («equality officers»), som skal sørge for at retningslinjer følges og gir råd til administrasjonen ved universitetet. I tillegg har hver institusjon knyttet til universitetet en komité som jobber med overordnede spørsmål knyttet til likestilling, sier Sveinn Guðmundsson, den ene av de to likestillingsansvarlige.

‒ Styrelederne fra disse komiteene samles videre i en sentralkomité, sammen med en studentrepresentant og et styremedlem valgt av rektor, sier Guðmundsson.

‒ Komiteen gir råd til ledelsen ved universitetet i saker om likestilling og mangfold. Slik arbeider de mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, identitet og etnisitet.

‒ Like muligheter er et overordnet prinsipp for universitetet, og mangfold og likestilling er en stor del av vår strategi frem mot 2026, sier Guðmundsson.

Grunnleggende hensyn

Budskapet vi får fra alle de nordiske organisasjonene for høyere utdanning er at de mener likestilling og mangfold er viktig. Hvordan de arbeider med det i praksis varierer, men hovedansvaret ligger ved det enkelte lærested.

UHR arbeider tett med sine nordiske søsterorganisasjoner, men styreleder Sunniva Whittaker understreker at spørsmål om erklæringer eller arbeidsgrupper er noe styret eller representantskapet ved UHR selv må ta initiativ til.

‒ Vi bruker våre strategiske enheter, der ledere på tvers av universiteter og høgskoler møter, til å utveksle erfaringer.

Whittaker forteller at Kif-komiteens sekretariat har blitt invitert som ressurspersoner i noen av disse møtene, og at de for eksempel har blitt orientert om funn fra kartlegginger for å dele erfaringer på tvers.

Norske universiteter og høgskoler er opptatt av god rekruttering til høyere utdanning og forskning, understreker hun:

‒ Både UHRs strategi for 2024‒2028 og handlingsplanen for 2023‒2025 skal bidra til likestilling og mangfold. I UHRs samarbeid for en bærekraftig utvikling av samfunnet, er likestilling og mangfold grunnleggende hensyn.

26.09.2024: Saken er oppdatert med svar fra Islands National Rectors’ Conference.

13.09.2024: Saken er oppdatert med bærekraft fra Finlands arbeidsgruppe.

09.09.2024: Saken er oppdatert med at Island har til sammen sju læresteder for høyere utdanning.

Nordiske universitetsorganisasjoner

Det nordiske universitetssamarbeidet, Nordic University Association, er et samarbeidsorgan for nordiske universiteter og høgskoler.

Medlemmene er:

  1. Danske Universiteter i Danmark
  2. Finlands universitetsrektorers råd / Suomen yliopistojen rehtorineuvosto / Universities Finland (UNIFI) er en samarbeidsorganisasjon for finske universiteter. Alle de 14 universitetene i Finland er UNIFI-medlemmer.
  3. Samstarfsnefnd háskólastigsins / The National Rectors’ Conference på Island
  4. Sveriges universitets- och högskoleförbund (SUHF) i Sverige
  5. Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Norge

Kilde: UHR og Nordic University Association

Likestilling og mangfold
Svenske Jämställdhetsmyndigheten er et forvaltningsorgan, som kan sammenlignes med et direktorat i Norge. Deres fire hovedprioriteringer er oppfølgning av likestillingspolitikken, motvirke menns vold mot kvinner, støtte og samordning samt internasjonalt arbeid.

Kilde: Jämställdhetsmyndigheten

Det er variasjon i hvordan de nordiske interesseorganisasjone for universiteter og høgskoler jobber for likestilling og mangfold.

Blant annet har danskene en ekspertgruppe med felles prinsipper for mangfold, inkludering og likestilling, finnene lager rammeverk og har kommet med en felles uttalelse mot rasisme og svenskene har satt i gang et forskningsprosjekt på kjønnsbasert utsatthet i akademia.

I Norge sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet at styret eller representantskapet selv må ta initiativ, dersom de skal sette i gang en ekspertgruppe eller komme med erklæringer.