Nå skal de bedre kjønnsbalansen

Tidligere i år delte Forskningsrådet gjennom Balanse+ ut nærmere 26 millioner kroner til 19 likestillingsprosjekter ved forskningsinstitusjoner i Norge. (Se mer i faktaboks.)

Samlet sett spenner prosjektene fra mangfold, perspektivmangfold og internasjonalisering, til inkludering, kvalitet og kjønnsbalanse for kvinnelige og mannlige forskere.

De tre vi presenterer her, prosjektet ved Norges musikkhøgskole, VID vitenskapelige høgskole og Høgskulen i Volda, handler alle om forskerkarriere på forskjellige måter. Høgskolene vil blant annet starte med kvalifiseringsstipend, mentorordning og opprykkskurs.

Vi stilte følgende fem spørsmål til de tre institusjonene:

1. Hva er målet med prosjektet?
2. Hva er bakgrunnen, og hvorfor ville dere gjøre akkurat dette prosjektet?
3. Hvordan skal dere oppnå målet og ønsket resultat?
4. Hvordan skal dere spre resultatene og forskningen som kommer ut av prosjektet?
5. Hvilke andre organisasjoner er prosjektet relevant for?

Menn til topps i helse- og sosialutdanningene ved VID

– Ved VID handler mangelen på kjønnsbalanse om en overvekt av kvinner, sier Trine Powell, prosjektleder og seniorrådgiver.

Hele 75 prosent er kvinner i undervisnings- og forskerstillinger totalt, og enda høyere i helse- og sosialfagutdanningene. Forskjellen øker også jo høyere opp i stillingshierarkiet man går, forteller Powell.

– Hovedmålet med prosjektet er derfor å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og i forskningsledelsen på helse- og sosialutdanningene.

Powell mener at bedre kjønnsbalanse og økt mangfold på disse utdanningene vil styrke utdanningene og forskningen, men også gagne samfunnet, kommende studenter og VID som institusjon.

VID skal starte flere tiltak for menn, blant annet kvalifiseringsstipend, mentorordninger og kurs for høgskolelektorer som ønsker å søke på stipendiatstillinger.

– Vi vil kartlegge karriereambisjoner og opplevde muligheter hos alle våre vitenskapelig ansatte. På kort sikt vil vi også legge til rette for at flere mannlige ansatte mottar målrettet støtte til karriereutvikling, stipendiatstillinger og fremtidig opprykk.

VID planlegger å dele informasjon om forskningen i BalanseHub-nettverket, internt på VID, gjennom populærvitenskapelig kronikk og inntil to vitenskapelige artikler fra forskere tilknyttet prosjektet.

Powell mener prosjektet deres er særlig relevant for utdanningsorganisasjoner med lignende fakulteter hvor kvinneandelen er høy, men også for alle andre organisasjoner med generell interesse for mangfold på arbeidsplassen.

«Equality in sight» ved Høgskulen i Volda

Formålet med prosjektet ved Høgskulen i Volda (HVO) er å støtte fleire kvinnelege tilsette i å oppnå opprykk til første- og toppkompetanse gjennom målretta arbeid med vitskapleg publisering og søknader om forskingsprosjekt, fortel prosjektleiar og forskingssjef Henriette Hafsaas.

– Vi ønsker også å sette mangfald på agendaen, særleg gjennom å sjå på moglegheiter og hindringar i rekruttering av innvandrarar og deira etterkommarar.

Kjønnsbalanse og mangfald i akademia er vesentleg utifrå prinsipp om likestilling, demokratiske ideal, nasjonale mål, og relevans og kvalitet i forskinga, understrekar Hafsaas.

– Høgskulen i Volda har utfordringar med kjønnsbalanse – særleg ved at rundt to tredjedeler av dei tilsette på dei låge karrieretrinna er kvinner medan rundt ein tredjedel av dei tilsette på toppen av stillingshierarkiet er kvinner.

Det er låge tal for norskfødde med innvandrarforeldre frå ikkje-vestlege land når det gjeld studentar, og svært få ansatte, sjølv om høgskulen har internasjonalt rekrutterte forskarar, fortel Hafsaas.

– For å nå målet vil vi avdekke eventuelle strukturelle og kulturelle utfordringar. Vi vil også rette merksemda mot tiltak som fører til fleire vitskaplege publikasjonar, ettersom publisering er den viktigaste faktoren for å drive ein forskarkarriere framover.

I tillegg vil høgskulen satse på leiaropplæring og ha seminar og opne verkstadar om kjønn og mangfald i pensumlitteraturen.

– Ikkje for å «mangfaldsvaske», men for å auke kvaliteten og relevansen på læringa og forskinga.

– Gjennom prosjektperioden vil forskingskommunikatøren vår formidle suksesshistorier om kvinnelege forskarar, synleggjere dyktige tilsette som tilhøyrer underrepresenterte grupper og gi levande døme på korleis vi jobbar for kjønnsbalanse og mangfald.

Prosjektet vil ha ei eiga nettside, for å dele alt frå tiltak til suksesshistorier. Dei har også ei målsetting om å publisere resultata frå analysen av tiltaka i ein vitskapleg artikkel.

– Prosjektet er relevant for andre universitet og høgskular, meiner Hafsaas.

Kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i høyere musikkutdanning ved Musikkhøgskolen

– Hovedmålet er å oppnå bedre kjønnsbalanse og mer mangfold og inkludering blant våre vitenskapelig og kunstnerisk ansatte, sier Sidsel Karlsen, prosjektleder og viserektor ved Norges musikkhøgskole (NMH).

Det vil de få til ved å arrangere en seminarrekke om kjønnsbalanse og mangfold i akademia, det bredere kulturfeltet samt kunstfeltet mer spesifikt, løfte fram livshistorier fra kvinnelige ansatte og ansatte med minoritetsbakgrunn – en såkalt «synliggjøringsbank» – og gjennomføre opprykkskurs og mentorordning.

– Vi vil også synliggjøre arbeidet til kvinner og personer med ulike former for minoritetsbakgrunn i høyere musikkutdanning generelt. I tillegg vil vi øke kunnskapen hos de ansatte ved NMH om karriereveier, krav og regler for bedømmelse i opprykksprosesser for på sikt å bedre kjønnsbalansen.

Bakgrunnen for prosjektet er en særlig lav andel kvinner i toppstillinger blant dem som er ansatt på kunstnerisk grunnlag. Andelen kvinner i førstestillinger totalt var så lav som 28 prosent i 2022, forteller Karlsen. Særlig kjønnsskjevt er det også for enkelte fagområder.

– Det er derfor ikke gode fremtidsutsikter for bedre kjønnsbalanse uten at vi gjør konkrete tiltak.

– Ansattgruppen på NMH er i tillegg svært homogen når det gjelder etnisk og kulturell bakgrunn. De fleste ansatte med utenlandsk bakgrunn kommer fra vestlige eller (nord)-europeiske land.

– Fordi vi ønsker å rekruttere studentene våre bredt, og for at også kvinnelige studenter og studenter med minoritetsbakgrunn skal ha tilgang til gode rollemodeller, må vi tenke likestilling, mangfold og inkludering på ulike måter.

– Prosjektet vil være relevant for andre organisasjoner som driver høyere musikkutdanning og innenfor kunstfeltet generelt. Men også for andre mannsdominerte eller homogene organisasjoner.