– Vil ikke ha «mangfoldsvasking»

Nå leder Veronica Ski-Berg et nytt kompetansesenter, og hun vil at arbeid for likestilling og mangfold skal føre til strukturelle endringer.

– Vi får en unik mulighet til å forske på endringsprosesser over tid, sier Ski-Berg.

Kompetansesenteret BalanseHub, som nylig ble tildelt 7 millioner kroner av Forskningsrådet, har to hovedoppgaver, forteller hun:

De skal koordinere og lede nettverket BalanseHub, som består av 19 tiltaksprosjekter. I tillegg skal de forske på erfaringene man gjør i de ulike prosjektene. (Les mer i faktaboks.)

Ambisjoner om kulturell endring

Ski-Berg har flere ambisjoner for kompetansesenteret:

– Det gir oss mulighet til å forske på noe over tid – mens det skjer. Vi vil kontinuerlig samle inn data. Det å drive med endringsarbeid er ikke så lett å dokumentere, så dette er en god mulighet. Målet er å stimulere til faglig utveksling og kompetanseutvikling.

– Hvordan kan alle disse prosjektene nå ut, og også påvirke likestillingsarbeidet ved andre institusjoner?

– Kompetansesenteret skal gjøre mye forskjellig for å formidle erfaringer fra nettverket, blant annet publisere artikler, skrive kronikker og levere en sluttrapport. Det kommer også en nettside med informasjon.

Ski-Berg forteller at de har et mål om å lage et rammeverk basert på erfaringene av hva som har fungert eller ikke fra BalanseHub-nettverket.

– Det finnes ingen enkel løsning for mangfoldsarbeid. Men en risiko er at man bare krysser av på en sjekkliste og så fortsetter man mer eller mindre som før. Det er ikke før folk tar i bruk en fornyet bevissthet om mangfold og inkludering at man vil se endring.

– På samme måte som grønnvasking risikerer man at tiltak ender opp som et kryss i en rubrikk – og det er ikke målet. Målet er å lage ressurser som vi klarer å spre, selv om det ikke er sånn at én metode passer for alle overalt, sier hun.

– Så må vi se hvordan vi kan påvirke samfunnet og bidra til at endring skjer.

– Arbeid med endring er sårbart

En viktig oppgave for kompetansesenteret er å forske på prosessene og tiltakene i de 19 likestillingsprosjektene. Endringsarbeid er på mange måter sårbart, mener Ski-Berg.

– Det er lett å tenke at man kan endre folks handlinger gjennom byråkratiske avgjørelser, men slike endringsprosesser er sosiale og ofte også mer uformelle, det handler om all menneskelig praksis.

– I en organisasjon tråkker man ofte rundt i majoritetens mønstre, det er disse diskursene som råder, sier Ski-Berg, som er inspirert av forfatter og professor Jan Grue.

Endringsarbeid er også sårbart fordi det ofte knyttes til verdier, mener Ski-Berg.

– Mennesker er sosiale, vi er avhengige av å fungere i sosiale sfærer, også i arbeidslivet. Det gjør at vi i kompetansesenteret er nødt til å anonymisere dataene nøye, slik at vi fokuserer på det strukturelle.

Hva har makt, framfor hvem har makt?

Ski-Berg er opptatt av om institusjonene er organisert på en måte som gjør at vi samarbeider, eller er i forsvar mot hverandre.

– Selv om vi er ulike typer mennesker når det kommer til for eksempel etnisk bakgrunn, sosial klasse eller seksuell orientering, betyr det ikke at man nødvendigvis ser ulikt på verden. Vi trenger ikke å lage en oss mot dem-tankegang – det skaper silotenkning.

Så i stedet for å sette søkelys på dem som har makta, ønsker hun at vi i stedet spør: Hvorfor er det sånn? Hvordan spiller makt inn i endringsprosesser? Hva blir gitt makt, framfor hvem?

– Jeg vil heller at man skaper et nytt fellesskap sammen, fordi alle har makt. Makt er veldig flytende, sier hun.

– Det er bedre å skape noe sammen enn det mer destruktive synet «oss mot dem». Dersom folk føler eierskap til endringene, vil det fungere bedre.

Forskningen skal nettopp undersøke i hvilken grad de som driver prosjektene erfarer at tiltaket er forankret gjennom støtte i ledelsen og i hvilken grad andre i organisasjonen blir involvert i løpet av prosjektperioden, forteller Ski-Berg.

Men NIFU skal ikke gjøre hele jobben alene. Med på laget i kompetansesenteret er også Statistisk sentralbyrå (SSB) og Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Gi et grunnlag for gode beslutninger

Kaja Wendt og Bjørn Magne Olsen deltar i BalanseHub fra SSB.

– Hva vil være SSBs viktigste bidrag inn i Kompetansesenteret BalanseHub?

– For SSB er det viktigste å bidra til et relevant kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Statistikken som vi de siste årene har fått fram om kjønn, alder, stillingsnivå, næringer, landbakgrunn og sosial bakgrunn, har bidratt til at vi i Norge har god oversikt over mange aspekter knyttet til forskere, skriver Kaja Wendt på e-post.

Hun forteller at de har fått fram dataene ved å koble informasjon fra forskerpersonalregisteret til annen statistikk i SSB.

– Hva er dine ambisjoner for prosjektet?

– I tillegg til å bidra til god formidling av dataene våre, vil vi lære mer om hvor skoen trykker og hva som har størst positiv betydning for institusjonenes arbeid for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering.

På den måten vil SSB også finne ut om det er noen flere koblinger i dataene som kan bidra til økt kunnskap om for eksempel forskernes karriereveier, mener Wendt.

På spørsmål om hvordan arbeidet kan påvirke likestilling og mangfold i hele forskningssektoren, er det tre ting Wendt mener er særlig viktig:

– For det første er det viktig å fokusere på likestilling og mangfold, særlig i en tid med globale spenninger. For det andre ved at prosjektet blir en møteplass for gjensidig læring. Og for det tredje at dette arbeidet ikke må bli flaggord og «mangfoldsvask», men at institusjonenes arbeid bidrar til reelle forbedringer i forskningssektoren.

Trygge og inkluderende arbeidsplasser

Fra PRIO er Marta Bivand Erdal og Lynn P. Nygaard med i kompetansesenteret. Erdal påpeker at kollega Nygaard har kjønn og mangfold som spesialfelt.

– Det viktigste bidraget fra PRIO handler om at vi bruker både forskningskompetanse og erfaring med å lede prosesser for refleksjon, utveksling og læring, skriver Marta Bivand Erdal på e-post.

– Jeg håper også at PRIO som et internasjonalt orientert forskningsinstitutt kan bidra med nyttige perspektiver, med tanke på tiltak der inkludering og internasjonalisering er sentrale.

Erdal trekker fram forskningsbasert innsikt, som et av PRIOs mål med å delta i BalanseHub.

– Jeg håper at vi kan bidra til økt oppmerksomhet om at inkludering er viktig, og til entusiasme om hva man faktisk kan gjøre for å oppnå inkluderende og trygge arbeidsplasser for alle. Og da nettopp av alle, på tvers av de mange måtene vi er forskjellige på.

– Som migrasjonsforsker er det interessant å se hvordan problemstillinger utenfor forskningssektoren også kan dukke opp. Det kan være erfaringer med hverdagsrasisme eller diskriminering, utfordringer med å være innvandrer i Norge, eller spørsmål om bruk av norsk og engelsk på arbeidsplassen.

Erdals håp er likevel å finne de gode konkrete tiltakene som fører til endring:

– Kanskje vi ved prosjektets slutt kan si noe om følgende: Vi vet at mye kan avhenge av ledelse, kultur på arbeidsplassen, og av det som skjer i de uformelle interaksjonene, men hva er de gode tiltakene som kan bidra til endring – og dermed til bedre inkludering?

Erdal trekker også fram erfaringsdeling og felles læring, både for å finne ut hva som fungerer, men også hva som kan påvirke studentene. Hun er opptatt av å skape inkluderende læresteder for studentene, som er et viktig tema på mange universiteter og høgskoler.

Erdal er opptatt av enkeltmennesker.

– Jeg håper at vi gjennom samlingene kan få lære av mange forskjellige mennesker, i ulike roller, i og utenfor sektoren. Det er klokt å lytte til yngre forskere, til forskere med forskjellig type innvandrerbakgrunn, også dem som har kommet til Norge for å for eksempel ta en doktorgrad, og som i dag jobber i sektoren. Hvordan har deres erfaringer med egen reise i forskningssektoren i Norge vært? Og hva kan man lære av dette?

Nytt at NIFU koordinerer

Prosjektleder Ski-Berg er opptatt av at likestillingsarbeid ikke bare handler om hvor man skal, men om hvordan man kommer seg dit.

– Det oppfordrer også kompetansesenteret til å tenke mangfoldig. Hva er kjerneelementer i mangfoldsarbeidet, og hva kan være interessant for alle prosjektene?

Ingeborg Owesen er koordinator for Balanse i Forskningsrådet. Hun ser fram til samarbeidet med NIFU og institusjonene, og forteller at Forskningsrådet lyste ut midler til koordinering av BalanseHub i forrige runde også, men da fikk de kun én søknad.

– Denne fikk ikke god nok vurdering til å kunne finansieres, så løsningen ble at Forskningsrådet koordinerte BalanseHub selv i to år, skriver Owesen på e-post.

– Hva er dine ambisjoner for BalanseHub?

– Formålet er å finansiere enkeltprosjekter som skal utvikle innovative tiltak rettet mot kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Disse prosjektene vil inngå i et nettverk der de kan utveksle erfaringer samt få oppdateringer om nye ideer, metoder og teorier om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia.

– Nå er det NIFU, SSB og PRIO som har ansvaret for Kompetansesenteret BalanseHub. Hva forventer du?

– Vi forventer at kompetansesenteret koordinerer og leder nettverket BalanseHub i nært samarbeid med Forskningsrådet og utfører analyseoppgaver. Kompetansesenteret vil også få et ansvar for å formidle bredt fra nettverket, sier Owesen.