Nyheter

Oppfordringen kommer fra Curt Rice, direktør i Fulbright Norge. Han har nylig vært i USA for å diskutere forskerutveksling med forskere, institusjonsledere og kongressmedlemmer, i møte med nye krav.

I mai kan du både delta på Nettverkskonferansen 2025 og på markeringen «Stand up for science» i Stavanger. Rosa C. Andrade og Kjetil K. Halvorsen forklarer med denne kronikken hvorfor det er viktig.

Fører flere utenlandske forskere i norsk akademia til et mer inkluderende arbeidsmiljø for alle?

Det er et spenningsforhold mellom målet om mangfold og det uniformerte i politiet. Det finner forskerne i rapporten «Kom som du er, og bli som oss», om rekruttering av studenter til Politihøgskolen.

Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.

Stipendiater og postdoktorer i Norge bruker mer tid på å forske enn sine kolleger i Tyskland. Tidsbruksundersøkelsen kan gi innblikk i hvorfor.

– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.

Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.

Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.

– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.

Fellesnevneren for de mest leste sakene er opplevelsen av tilhørighet som student eller som forsker, enten det gjelder klasse, rasisme eller internasjonalisering.

Klassebakgrunn påvirker hvordan akademikere navigerer i arbeidslivet, viser ny studie. Strategier for å lykkes som akademiker må læres slik vi lærer studentene studieteknikk, mener forsker.

Likestilling og mangfold i akademia forklart på fire minutter og 22 sekunder. Kif-komiteen lanserer film.

Internasjonale forskarar har dårlegare løns- og arbeidsvilkår. Samstundes må dei administrativt tilsette støtte fleire forskarar med søknader og prosjekt og setje seg inn i andre lands byråkrati. Det kjem fram i ei ny avhandling om kvardagen på det internasjonale universitetet.

FrP ser ikke behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). I sitt svar til FrP skriver Kif-leder Ragnhild Hennum om store kjønnsforskjeller i ulike fagområder, skjev sosial rekruttering og det viktige arbeidet for et inkluderende akademia.

Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.

Nylig ble notatet med den spørrende tittelen «Hva vet vi om klasse i akademia?» publisert. – Vi vet veldig lite om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og en akademisk karriere, sier Edvard Nergård Larsen.

I år er det 20 år siden den første Kif-komiteen ble opprettet. Kifinfo har snakket med tre nøkkelpersoner fra komiteens virke de siste ti årene.

– Det handler om at jeg ikke har sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.

God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.