Kjønnsnøytral likestillingslov skaper splid Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.
Kunnskapen om klasse i akademia har store hull Nylig ble notatet med den spørrende tittelen «Hva vet vi om klasse i akademia?» publisert. – Vi vet veldig lite om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og en akademisk karriere, sier Edvard Nergård Larsen.
Kif-komiteen fyller 20 år: Ferdig med puberteten, men fortsatt ikke i mål I år er det 20 år siden den første Kif-komiteen ble opprettet. Kifinfo har snakket med tre nøkkelpersoner fra komiteens virke de siste ti årene.
– Jeg drømte aldri om å bli forsker – Det handler om at jeg ikke har sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.
Ikke alle ledere er gode mangfoldsledere God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.
Ambisiøse studenter bruker lengre tid på å fullføre høyere utdanning Innvandrere bruker lengre tid på å fullføre en grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, viser ny statistikk. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg mener tallene må ses som en del av et større bilde.
Studenter og ansatte i akademia melder i liten grad fra om diskriminering Diskrimineringsnemnda fattet vedtak i over 600 saker i 2023 og 2024. Studenter og ansatte innen høyere utdanning og forskning meldte bare inn 16 saker om diskriminering eller trakassering ut fra etnisitet eller kjønn. Og bare én gikk gjennom.
Hvem skal ta ansvar for mangfold og likestilling i nordisk akademia? Alle de nordiske interesseorganisasjonene for universiteter og høgskoler mener lærestedene selv har hovedansvaret. Våre nordiske naboland har imidlertid egne rammeverk og ekspertgrupper som legger føringer for arbeidet. Det mangler Norge.
Foreldre fortsatt viktigst når unge velger utdanning Foreldrenes utdanning og klasse er fremdeles det som påvirker unges utdanningsvalg mest. Det kommer frem i et nytt notat om mangfold og ulikhet i høyere utdanning.
– Rasisme er en trussel mot folkehelsa Rasisme og diskriminering skaper uhelse, mener ansatte og studenter på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå tar de grep for å forebygge diskriminering.
En høyskole på hvert nes betyr ikke at flere tar høyere utdanning Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.
Vil få flere etterkommere av innvandrere til å forske Tre nye likestillingsprosjekter skal bidra til å rekruttere, inkludere og fremme mangfold i forskning.
Nå skal de bedre kjønnsbalansen Mens én høgskole har en stor overvekt kvinnelige forskere, har en annen overvekt av mannlige. Nå har tre høgskoler fått midler til å rette opp i skjevheten.
– Vil ikke ha «mangfoldsvasking» På samme måte som grønnvasking, risikerer man at likestillingstiltak ender opp med å bli noe man skal krysse av i sjekklista – og det er ikke målet, mener Veronica Ski-Berg.
– Mangfoldsledelse er særlig aktuelt i akademia Det er fremdeles noen som rister på hodet av begrepet mangfoldsledelse. En vanlig innvending er: Er det ikke bare å behandle alle ansatte på en likeverdig måte?
Menn i omsorgsyrker: – Omsorg er kjønnsnøytralt – Nærhet og omsorg er grunnleggende kvaliteter ved mennesker. Og disse begrepene er kjønnsnøytrale, sier høyskolelektor i sykepleie Marko Stojiljkovic.
Likestillingsmål ute av tildelingsbrevet igjen Kunnskapsdepartementet har de siste årene løftet fram likestilling, mangfold og arbeid mot trakassering i tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler. Men i 2024 er likestilling ikke tatt med.
Stortingsmelding om nytt opptakssystem: Nesten alle tilleggspoenga forsvinn Regjeringa foreslår å kutte tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. – Det er eit problem at for mange søkjarar til høgare utdanning bruker for lang tid før dei byrjar med utdanninga, sa forskings- og høgare utdanningsministeren.
Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.
Klasse i akademia: – Forskere er ikke som folk flest – Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.
