– En drøm er at alle, uansett bakgrunn, kan se seg selv som kjemiker

Begge prosjektene ved UiT Norges arktiske universitet er knyttet til fagfelt med skjev kjønnsbalanse og mangfold i det som ofte omtales som MNT-fag: matematikk, naturfag og teknologi. (Les mer om Balanse+ i faktaboks.)

Vi er nå halvveis i prosjektperioden, som varer fra 2024 til 2026. Kifinfo har spurt prosjektlederne Elisavet Kozyri, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, og Tor Olav Berg, rekrutteringsansvarlig ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, om resultatene for prosjektene.

Mindre frafall og bedre karakterer

Da startskuddet for prosjektet «Bedre balanse i informatikk» gikk, var det kun 13 prosent kvinnelige studenter i informatikk, og universitetet slet både med rekruttering og frafall.

– Det er ikke slik at instituttet ikke har jobbet med tiltak for å bedre kjønnsbalansen tidligere, men det er en lang vei før vi når målet. Derfor prøver vi nå en konkret og målrettet metode, forteller prosjektleder Elisavet Kozyri.

Hun forklarer at de har valgt å fokusere spesielt på kvinnelige førsteårsstudenter, for å sikre at de ikke faller fra i løpet av det første studieåret.

– Vi ønsker å øke rekrutteringen til informatikk bachelor, men også karakterer og gjennomføringsgrad blant kvinnelige studenter.

– Hva er kjernen i metoden?

– Vi skal være til stede og tilby et eget program som styrker motivasjon og trygghet i det første semesteret, sier hun.

– Dere startet for et år siden. Hvor langt har dere kommet?

– Vi har utarbeidet en serie workshoper som skal gjennomføres neste semester. Eller rettere sagt: kvinnelige master- og bachelorstudenter har utviklet fire workshoper.

Disse skal gi en større forståelse og innsikt i tekniske deler av utdanningen, og er åpne for alle studenter.

– Noe man vet flere studenter sliter med, sier hun.

Grunnen til at det er kvinnelige studenter som utformer workshopene, er at de har både erfaring og kompetanse til å vite hva som bør inngå i programmet for førsteårsstudenter, forteller Kozyri.

Vil vise ulike karriereveier

Prosjektet «Bedre balanse i informatikk» skal også arrangere åtte foredrag, åpne samtaler med både lokale, nasjonale og internasjonale innledere.

– Målet er å gjøre faget relevant, blant annet med et tema som kunstig intelligens, og å gi innsikt i mulige karriereveier. Tanken er at foredragsholderne også skal fungere som gode forbilder, sier prosjektleder Kozyri.

– Hvem er foredragsholderne?

– Foredragsholderne er hovedsakelig kvinner – syv av åtte. De kommer fra akademia, næringsliv og offentlig sektor, sier hun.

I tillegg til workshoper og foredrag, har de i prosjektet laget en undersøkelse for å måle hvor trygge studentene er på teknologien som brukes når studentene tar det første programmeringskurset på bachelor.

– Svarene på undersøkelsen gir oss en referansegruppe som vi kan sammenligne med de som starter i programmet til høsten.

Kozyri forteller at studentene som har bidratt er svært positive, noe som påvirker både kulturen og samtalene rundt kjønn.

– Å være med på å utvikle programmet og materialet, gjør at studentene blant annet blir bevisst på hva som gjør at faget føles relevant og forståelig for folk med forskjellig bakgrunn.

– Dette tror vi på sikt vil påvirke diskursen og forhåpentligvis føre til en mer inkluderende kultur på avdelingen.

– Det har vært lett å rekruttere de åtte kvinnelige masterstudentene, og vi har jobbet konstruktivt og godt sammen. Studentene har fullført det innledende programmeringskurset. De husker fremdeles godt hvilke utfordringer de møtte, og hvordan de klarte å overvinne dem. Med denne erfaringen vet de hvilke temaer som ofte oppleves som vanskelige, og hvordan de best kan støtte andre studenter.

– Nå gleder vi oss til høsten, når både workshoper og foredrag skal rulles ut, sier Kozyri.

Stereotypier om hvordan en typisk student ser ut

«Mangfold i STEM» er det andre likestillingsprosjektet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi på UiT. STEM-fag tilsvarer MNT på norsk, og står for science, technology, engineering og mathematics.

Selv om kjønnsbalansen varierer – for eksempel har biologi en høyere andel kvinnelige studenter enn fysikk og matematikk – er det overordnede bildet at disse fagene sliter med å rekruttere og beholde kvinner.

– En av de store utfordringene er stereotypier om hvordan en typisk student innen ingeniørfag, fysikk eller matematikk ser ut. Bildet er ofte en hvit, heteroseksuell, funksjonsfrisk mann. Dermed er det mange grupper, inkludert kvinner, som ikke føler seg invitert inn, sier prosjektleder Tor Olav Berg.

– Å rekruttere og beholde kvinner har vært på agendaen i årevis, uten særlig gjennomslag, sier han.

– Hvorfor skal det fungere denne gangen?

– Vi har gjort og gjør mange tiltak for å inspirere og oppmuntre kvinner til å velge MNT-fag. Disse fortsetter vi med. Det nye i dette prosjektet er at vi utfordrer stereotypiene ved å inkludere et bredere mangfoldsperspektiv.

Berg forklarer at planen for prosjektet er å øke kunnskapen om hvilke barrierer forskjellige grupper kan møte på veien mot høyere utdanning, og spesielt innen MNT-fagene.

– Med denne kunnskapen kan vi jobbe videre med tiltak og hvordan vi kan bli bedre på å tilrettelegge, som gjør fagene mer attraktive for flere, sier han.

I prosjektet skal de utarbeide en mangfoldsplan for MNT-fagene, organisere seminarer om barrierer ulike grupper kan møte og utvikle materiale med historier fra studenter og ansatte om verdien av forskjellig bakgrunn i MNT-fagene, ifølge Berg.

– Et av de viktigste punktene er å jobbe med hvordan vi kan få flere til å utvikle en STEM-identitet.

– Mener du at dere kan rekruttere og beholde flere kvinner ved å sette søkelys på mangfold og ikke bare kjønn?

– Ja, vi håper og tror at en slik synergieffekt kan styrke kjønnsbalansen. Ved å vise at vi er et fakultet som tilbyr trygghet og tilhørighet for alle – uansett kjønn, seksuell orientering, funksjonsnivå eller sosiokulturell bakgrunn – håper vi å endre folks oppfatning av fagene, sier Berg.

Sterkere følelse av tilhørighet

– Fornuftige tanker, men hva gjør dere konkret?

– I første del av prosjektperioden har vi brukt tiden på å øke kunnskapsnivået om mangfold. Vi ønsker at ansatte og studenter skal forstå og eie hvorfor et mangfoldsperspektiv er viktig for fagets utvikling. Vi har særlig hentet inspirasjon fra Storbritannia og USA, hvor det finnes mye relevant forskning, sier Berg.

Kunnskapen skal danne grunnlaget for bedre rekruttering og oppfølging gjennom studieløpet, forteller Berg. Han viser til forskning om at mangfold i emner og pensum, for å vise hvordan en students bakgrunn og identitet kan være en ressurs, igjen kan forsterke tilhørigheten til fagene.

– En studie viser hvordan kulturelt relevant innhold i utdanningen øker sjansen for at du bedre husker hva du har lært, men også gir en sterkere følelse av tilhørighet til faget. Dette er ikke bare viktig for å jobbe med mangfold, men kan også bety noe for å gjennomføre studier.

– Den neste delen av prosjektet sier prosjektlederen, er mer utadrettet. Vi skal arrangere seminarer og workshoper for å informere om og diskutere utfordringer ulike grupper møter i STEM-fagene, og hvordan vi kan legge bedre til rette for at flere føler tilhørighet.

– Vi vil bruke rollemodeller som kan dele sine historier og vise at alle har en plass i STEM, sier han.

– Hvem er målgruppen?

– Vi må nå både nåværende studenter og ansatte, men også potensielle studenter.

– Beslutninger tas tidligere og tidligere, så det er viktig at fakultetet er til stede i ungdomsskolen og videregående skole også. En drøm er at alle, uansett bakgrunn, kan se seg selv som for eksempel kjemiker, sier Berg.