Med menn på timeplanen

– Banebrytende, mener koordinatoren av likestillingsprosjektet, Marthe Amundsen.

– Jeg tror ingen andre har gjort det før oss, sier Øystein Gullvåg Holter, professor emeritus.

Det dreier seg om den nyskapende modul fire i lederprogrammet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) ved Universitetet i Oslo (UiO). (Les mer i faktaboks.)

Sammen med Lotta Snickare er Holter ansvarlig for kurset om menn og maskulinitet i lederprogrammet i FRONT-prosjektet.

– Det går rett og slett ikke an å drive likestillingsarbeid uten å ta med menn. Vi kan ikke lenger ha det sånn at man forstår likestilling som ensbetydende med kvinnesak, sier Holter.

– Tanken vår er at vi må engasjere menn for å få likestilling. Det handler dels om at MN-fakultetet er mannsdominerte fag og organisasjon og dels at det generelt i akademia er flere menn på toppen, sier Snickare.

Menns plass i likestillingen

Målet er både å engasjere menn for å drive likestillingsarbeidet framover og å vise menns plass i likestillingen – eller den manglende likestillingen.

– Det kan ikke fortsatt være sånn at menn skal stå som normen, mens kvinner skal stå for likestillingen, sier Snickare.

– Selv om vi i mye av likestillingsarbeidet har gått fra «fix the women» til «fix the system», har vi i liten grad sett på menn tidligere, sier Amundsen.

Snickare, Amundsen og Holter trekker alle fram menns plass i likestillingsarbeidet.

– Det ene er at også menn rammes av ulikestillingen som finnes; det er ikke alle menn som får fordeler av at det ikke er likestilt, det er bare noen menn. Det andre er at å lære om menn og maskuliniteter har rammet visse menn, de som ikke ser sin rolle, som mener de ikke har diskriminert noen, sier Snickare.

Forestillinger om maskulin kultur

Forskerne lærer derfor deltakerne om alt fra homososialitet til hegemonisk maskulinitet og minoritets- versus majoritetsposisjoner.

– De mannlige deltakerne sier gjerne fra om det har sett av problemer med manglende kjønnsbalanse og likestilling ved instituttene fra tidligere, men mener det ikke lenger er slik, sier Snickare.

Men så oppstår det noe underlig når kvinnene på kurset sier de kjenner igjen de samme utfordringene i dag, forteller hun.

– Da blir bildet at det nå er dagens mannlige ledere som er slik.

Det de trodde var et tilbakelagt kapittel er kanskje ikke det, ifølge Snickare, som understreker at det ofte er vanskelig å se seg selv utenfra og innse at man sitter i en maktposisjon. Flere sier at instituttet er preget av en maskulin kultur, men det blir veldig diffust.

Snickare forteller om mange fastlåste klisjeer om menn som kom opp på bordet: De passer bedre inn i et system som måler forskningsmidler, siteringer og publiseringer, menn kan fokusere på et smalt område og menn liker å ta risiko og får derfor de store ERC-midlene.

– I alle gruppene fikk vi opp slike forestillinger. Vi kjenner det igjen og vet hvordan det rammer kvinner og menn ulikt. Men deltakerne ble tvunget til å gi slipp på slike essensielle forestillinger og innse at dette handler mer om strukturer enn biologi.

Det er her det må skje en endring, mener Snickare:

– For at menn skal bidra til likestillingsarbeidet, må de se at den manglende likestillingen i akademia handler om strukturer og begynne å jobbe for å endre dem.

Elefanten i likestillingsrommet

Mange har undret seg over hvorfor veien til kjønnsbalanse er så lang i realfagene, eller MNT-fag, som det gjerne kalles: matematikk, naturfag og teknologi.

– Jeg tror vi kan si at det både har vært og er ganske ensidig fokusert på kvinner i arbeidet for likestilling. Men med å trekke inn menn, både menn som kjønn, maskulin kultur og menn som avgjørende for likestilling i MNT-fag, så utvider vi likestillingsarbeidet, sier Holter.

– Det er vi ganske alene om å gjøre i forskningssektoren.

– Hvorfor blir likestilling fortsatt tolket som kvinnesak?

– Det er nok flere faktorer. Det er klart at kvinner har en tydeligere interesse for likestilling fordi de historisk har hatt mest å vinne. Men det er også mange som tror at det handler om en kamp mellom kjønn.

Holter er opptatt av at menn og maskulinitet også betyr en god del for likestilling. Dersom likestilling mest handler om å premiere kvinner oppover i hierarkiet, da tar det litt tid å få med seg menn, mener han.

– Menn har blitt elefanten i rommet, sier Holter.

– Vi får også mer respons fra kvinner ved å ta opp menn og maskulin kultur.

– Hvorfor er det sånn?

– Ja, det er litt rart at ikke det med menn er kommet opp før. Vi opplever på ingen måte noen berøringsangst, heller tvert imot; mange synes det er bra at dette emnet omsider tas opp.

Et mangfoldig mannsmiljø

Holter trekker fram likestillingstiltaket delt foreldrepermisjon for barn, som han mener både kvinner og menn har sett fordelen med.

– Kan vi få til noe lignende i akademia? En vei å gå er kanskje nettopp det som handler om velferd og omsorg – tiltak som dreier seg om slike aspekter treffer bra for unge forskere av begge kjønn.

– Det er viktig med kulturendring og bevisstgjøring, men et element av «what's in it for me» bør også tas inn.

På mange måter er det tøffere i akademia nå enn for en generasjon siden, og den nye modulen i lederprogrammet på MN-fakultetet er en start på å ta opp temaer ut fra menns synsvinkel, ifølge Holter.

– Først tar vi opp likestilling generelt, og så fokuserer vi på menn og kjønn, sier Holter.

– Og ingen har sagt at dette emnet er irrelevant! Noen føler seg kritisert, men alle synes det er interessant, og det er vi fornøyde med, sier han.

Holter mener den nye modulen kommer på et godt tidspunkt, og trekker linjer til samfunnsendringer for øvrig.

– Man kan nesten si at mannsmiljøet sprekker opp. Det er mange menn som ikke har funnet seg helt til rette i den tradisjonelle mannsrollen, og nå ser vi større variasjon i hva menn er og kan være, mener Holter.

Mannlige ledere endrer organisasjonen

Øystein Gullvåg Holter er professor emeritus og kunne hatt rolige dager utenfor akademia. Men FRONT-prosjektet har engasjert ham. Han trekker fram den tydelige viljen til å undersøke forholdene, som han mener fakultetet har.

– Det må være en ledelse som tar klart ansvar, og her har dekanatet tatt ansvar. MN-fakultetet gikk sin egen vei da de ved oppstarten i 2015 ville ha undersøkelser om likestilling ved sitt eget fakultet.

– Jeg synes det er viktig at man ikke starter rett på tiltak, men begynner med å undersøke hva som er utfordringene hos seg selv, sier Holter.

Både resultatene fra den store undersøkelsen de gjennomførte ved MN-fakultetet, og det at fakultetet har integrert menn og maskulinitet som en egen del i lederprogrammet, er et format som skiller seg ut i sektoren.

– Mange mener selvsagt at både kvinner og menn må bli med for å få kjønnsbalanse og en bedre kultur. Menn og menns rolle har imidlertid ikke blitt sett noe særlig på, sier Amundsen.

– Alle mener man må jobbe med ansettelsesprosesser for å få kjønnsbalanse, men diskusjoner om menn og maskulinitet er vel så viktige. Man bør undersøke hva som er med på å støtte opp om at en negativ kultur opprettholdes og består.

Menn som endringsagenter er et tema i modulen. Lotta Snickare forteller at mens noen tidlig var endringsagenter, ble andre engasjert underveis.

–Tidlig i lederprogrammet var det flere som etterspurte verktøy for å bedre kjønnsbalanse og når de fikk mer av det utover i programmet, vakte det stor begeistring, sier Snickare.

En ny giv – og en ny motstand?

– Den berlinmuren noen har påstått er der mellom det samfunnsvitenskapelige og det naturvitenskapelige feltet i oppfatningen av kjønn, finner vi ikke. Realistene på MN-fakultetet er bevisste på kjønn, kanskje til og med mer enn før, sier Holter.

– Det var mest motstand i begynnelsen av lederprogrammet, som at tallene er feil, eller kritikk mot hvor mange som er intervjuet. Men etter at menn og maskulinitet kom inn i lederprogrammet, ble det personlig, mener Snickare.

– Nå kunne deltakerne ikke lenger bakke ut, de kunne ikke sitte der og tenke at det ikke berører dem, sier hun.

Snickare mener det handler om at tema menn og maskulinitet treffer bedre hos hver enkelt leder enn for eksempel tema lederskap.

– Vi hadde nok forventet oss mer motstand, men det ble det ikke. Mange er mer opptatt av å få økt kunnskap.