Jenter som velger realfag er ikke like

Tre kvinner beveger seg på høye hæler bortover catwalken. Neste bilde viser en mann i frakk som ser inn i et mikroskop. Deretter veksler bildene mellom kvinnenes sko, neglelakk, røde lepper og rykende reagensglass på et laboratorium. Det er tydelig at her fremstilles det kosmetikk. Filmen slutter med at jentene bytter ut de rosa solbrillene med vernebriller.

Budskapet er klokkeklart: Å lage sminke er kjemi og realfag, og kan derfor også passe for jenter.

– Men som en av jentene som deltok i min studie sa: «Jeg studerer ikke kjemi for å jobbe på labben til L’Oreal».

Marianne Løkens doktoravhandling handler om jenter som har valgt å studere realfag og hvorfor. Hun mener mange forsøk på å rekruttere jenter til realfagene har bidratt til å forsterke kjønnsstereotyper snarer enn å bryte dem ned. Og kampanjefilmen Science is a girl thing, som er resultat av et EU-samarbeid for å lokke jenter til å velge realfag, er et av de verste eksemplene hun kommer på. Så er den også blitt grundig kritisert.

Lite nyansert bilde

– Kjønn er noe som har opptatt meg i mange år, og jeg har jobbet mye for å vekke barns interesse for realfag, blant annet gjennom Forskningsrådets Nysgjerrigper, forteller hun.

– Mye av det jeg så rundt meg viste et kjønnsdelt bilde, som ikke alltid stemte med erfaringene fra møter med unge mennesker. Tvert imot opplevde jeg at jenter var like interesserte i realfag som gutta, og absolutt så for seg en mulig forskerkarriere.

– Jeg ønsket å se på hva de valgte og hvorfor.

Enkelte rekrutteringskampanjer som er informert av forskning på valg og deltakelse i realfagene, tar utgangspunkt i at kvinner er en homogen gruppe som er opptatt av helse, velvære, sminke og klær.

– Man henvender seg til jenter med en forestilling om at alle kvinner vil ut og redde verden eller gå i stiletthæler på labben, sier Løken.

– Kampanjene gir et lite nyansert bilde av forskningen og dens utøvere, og bidrar til å sementere negative kjønnsstereotypier.

Løken mener at slike stereotyper er overforenklinger som derfor kan bli unøyaktige, både for gruppen som helhet og for det enkelte medlemmet av gruppen.

–  Nettopp derfor føler flere av kvinnne i mitt utvalg seg fremmedgjorte når de blir stilt overfor beskrivelser av typiske jenter og feminine vedier. Bildet passer ikke med deres egne oppfatninger av hvem de er.

Beretninger om valg

Løkens doktoravhandling er en tverrfaglig kvalitativ studie innenfor kulturstudier, tverrfaglig kjønnsforskning og realfagdidaktikk. Mellom 2009 og 2012 samlet hun inn beretninger fra 17 unge kvinner, om hvorfor de hadde valgt å studere realfag. Målet var å finne årsaker til valget som ikke var fanget opp av annen forskning på feltet.

– Det handlet om å se noe man ikke hadde sett før og utfordre gjengse oppfatninger. Mye tidligere forskning på området fokuserer på hvorfor jenter ikke velger realfag. Jeg ønsket å se på hva de valgte og hvorfor, understreker Løken.

Avhandlingen består av tre artikler. I den siste i artikkelen har hun analysert jentenes fortellinger om sine utdanningsvalg ved hjelp av perspektiver fra posthumanistisk teori og nymaterialisme.

– Det betyr at jeg har sett på jentenes beskrivelser av sine erfaringer og opplevelser med det ikke-menneskelige, som ting, teknologi og natur, og undersøkt hvordan dette er med på å påvirke dem og valgene de tar, forteller Løken.

Hun fant at jentene begrunner sine utdanningsvalg med noe annet og mer enn det vi vanligvis vektlegger når vi studerer ungdoms valg av utdanning i et sosiokulturelt perspektiv, altså om hvordan venner, foreldre og sosial klasse påvirker dem.

Opplevelser med båtliv

– Flere av jentene framhevet omgivelsenes betydning i form av det ikke-menneskelige og materielle. Det kunne være opplevelser med båtliv, båtbygging med bestefar og lukten av tjære. De beskrev hvordan slike og andre erfaringer; som å få en diagnose som dyslektiker, hadde bidratt til å forme dem og påvirket deres preferanser og valg, forteller Løken.

– I sine fortellinger viser jentene hvordan det materielle har betydning for utdanningsvalg. Dette kan gi oss en inngang til å se nærmere på hvordan det materielle påvirker valg, og hvordan slik innsikt kan brukes i rekruttering til realfag. I tillegg kan denne innsikten brukes i undervisning og i forbindelse med tilrettelegging av fritidsaktiviteter.

– Flere av jentene hadde lyst til å bruke de gode karakterene sine til å tjene penger og få et godt liv.

Hun mener det er viktig å få øynene opp for at også jenter er opptatt av det materielle i omgivelsene sine. Ofte blir slike interesser og verdier knyttet til gutter og maskuline interesser, mens jenter beskrives som opptatt av mennesker.

– Ikke alle vil jobbe med mennesker. Flere av jentene hadde lyst til å bruke de gode karakterene sine til å tjene penger og få et godt liv, forteller Løken.

Ingen homogen gruppe

– Hva vil du si er ditt viktigste funn?

– At ingen av jentene jeg har intervjuet er like, sier Løken.

– Dette er kanskje selvsagt, men det selvsagte kan være vanskelige å få øye på. Dette er en viktig innsikt når man skal rekruttere jenter til å studere realfag. Det å henvende seg til jenter som en homogen gruppe kan virke mot sin hensikt.

Ellers var jentenes fortellinger veldig ambivalente. De reflekterer underveis, og beskrivelsene er tidvis tvetydige. Særlig når det handlet om å beskrive relasjonen til eget kjønn, som det underrepresenterte kjønn i faget de har valgt å studere.

– Noen synes det er vanskelig å være i mindretall, mens andre igjen kan oppleve det som kjempegøy, og liker oppmerksomheten de får, forteller Løken. Men flere av jentene var negative til rekrutteringskampanjer som satte dem i bås.

Hun presiserer at det selvsagt kommer an på størrelsen på det mindretallet du befinner deg i. En gruppe på 12 jenter kan godt være i mindretall på et studieprogram med 50 studenter, men de vil likevel være en stor gruppe.

– Opplevelsen av å være i mindretall vil selvsagt være annerledes om man er en gruppe på tre jenter. Da blir det mer tydelig at man er en minoritet, understreker hun.

Hun mener at det å utvikle posthumanistiske perspektiver til å studere utdanningsvalg også er et viktig bidrag ved forskningen hennes.

– Et mål med studien har vært å se om man kan si noe annet enn det som hittil har vært sagt om jenter og utdanningsvalg, og slik utfordre den kunnskapen vi ha fra før.

Når frem til mange

Line Berg er prosjektleder for jenteprosjektet Ada ved NTNU. Ada har som mål å rekruttere flere jenter til å studere IKT – informasjons og kommunikasjonsteknologi. Hun mener Teknologicampen og Jentedagen er blant Adas viktigste rekrutteringstiltak.

– Vi inviterer jenter på besøk til NTNU for at de skal bli kjent med IKT, og hvorfor dette faget er fremtiden. Når jeg spør jenter hvorfor de velger IKT, så svarer mange at det er fordi de har vært på Teknologicamp for jenter, forteller hun.

– Er du enig i at rekrutteringskampanjer rettet mot jenter kan virke stigmatiserende?

– Når vi inviterer til Teknologicamp for jenter og Jentedag så forklarer vi jo at dette er finansiert av likestillingsmidler og hvorfor vi kun inviterer jenter. Jeg er litt bekymret for at nettopp det å informere om at det er få jenter på disse studiene kan virke avskrekkende på noen, sier Berg.

– Jeg tror at selv om vi mister noen, så vinner vi garantert flere. Vårt mål er å nå frem til mange typer jenter. Men alle er forskjellige, også jenter, og vi kan aldri nå frem til alle. Mitt inntrykk, etter å ha snakket med deltakere og studenter, er at vi når bredt ut.

– Jeg har overhørt kommentarer som: ‘Jenter her er jo pene jo’, fra jenter som er her og hilser på kvinnelige studenter på ingeniør og elektronikk. Som om jenter som velger disse fagene ikke er forfengelige og opptatt av utseende.

– Men hva med jenter som ikke er opptatt av klær og sminke, og som liker av realfag?

– Nå er det ikke slik at vi spiller på tradisjonelle feminine verdier i våre kampanjer. Vi er først og fremst opptatt av at jentene skal få komme hit og bli kjent med faget og studentene.

– Men dere har rosa nettside?

– Ja det er sant, men den skal snart skiftes ut. Og den visuelle utformingen av vårt materiale er faktisk basert på råd fra kvinnelige studenter. Mange tror fremdeles at den typiske IKT-studenten er en asosial gutt med colabunnbriller som sitter i kjelleren og spiller dataspill. Slik er det ikke, vi har alle typer studenter, og det er vi opptatt av å kommunisere.

Denne saken ble først publisert på Kilden kjønnsforskning.no