Mangfoldspress fra USA: – Jeg vil utfordre norske institusjoner til å engasjere seg nå

– Situasjonen skaper en utmerket mulighet til å vise våre verdier rundt akademisk frihet og likestillings- og mangfoldsarbeid, og samtidig styrke kontakten med amerikanske forskningsinstitusjoner, sier Curt Rice.

Fordi han er både norsk og amerikaner – og har god kjennskap til likestilling og mangfold i forskning – ville vi spørre Rice om hva som skjer på likestillings- og mangfoldsfeltet i forskningssektoren i USA og hvordan Norge skal forholde seg til endringene.

Rice har lenge vært engasjert i likestilling og mangfold og mener at Forsknings-Norge må forsterke samarbeid og forskerutveksling med USA.

– Norske institusjoner bør engasjere seg nå, sier Rice, som har vært leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) i to perioder og tidligere rektor ved NMBU og OsloMet.

Fra en formalitet til direkte innblanding

Fra 20. januar, da Donald Trump overtok som president i USA, har han rukket å utstede en rekke presidentordrer som på ulike måter påvirker høyere utdanning og forskning.

En av disse er presidentordren som krever at alle mangfolds-, likestillings- og inkluderingsprogrammer (ofte kalt DEI: diversity, equity, inclusion) i den føderale staten skal avsluttes. Det gjelder også for offentlige universiteter og universiteter som mottar føderal støtte. (Les mer i faktaboks.)

Konsekvensene av dette har Rice også sett i praksis gjennom arbeidet med å godkjenne forskningsprosjekter for forskerutveksling mellom Norge og USA.

– Det er nå blitt sånn at amerikanske myndigheter ikke lenger vil finansiere forskningsprosjekter gjennom Fulbright som har med mangfold å gjøre.

Rice forklarer at inntil i år har det bare vært en formalitet at styret i Fulbright (USA) har gått god for de kandidatene som Fulbright Norge har plukket ut.

– Men i år har statssekretæren for utenriksministeren i USA sett på hver enkelt søknad og silt ut forskningsprosjekter de ikke ønsker å støtte.

– Det er ikke en del av avtalen mellom Norge og USA, sier han.

– Hva gjør dere i Fulbright Norge med det?

– Vi er fortsatt midt i denne prosessen, men vi utforsker muligheten for å finne alternativer til å finansiere de søknadene som blir stoppet politisk, sier Rice.

Mangfolds- og klimaforskere som vil til USA stoppes

Det er fire kategorier utveksling i Fulbright. Det er forskere fra USA til Norge, studenter fra USA til Norge, forskere fra Norge til USA og studenter fra Norge til USA.

Rice opplever foreløpig at det er den gruppa med forskere fra USA som ønsker et opphold i et annet land som i størst grad merker konsekvensene, i hvert fall i Fulbright systemet.

– Hvem er det som rammes, og hvor mange gjelder det?

– Den gruppen som amerikanske myndigheter er mest opptatt av er amerikanske forskere som skal til Norge.

– Det er rundt en tredjedel av søkerne fra denne gruppa som rammes, der søknadene er satt på vent med forbehold om endelig behandling, sier Rice.

Han forklarer at noen har blitt stoppet fordi de forsker på klima, andre fordi de forsker på mangfold. Men det er også en tredje gruppe der de ikke vet hva årsaken er.

– Jeg har ikke gitt meg med å prøve å påvirke

I tillegg til presidentordren om å stoppe alle DEI-programmer, har det blitt laget en ordliste med «røde flagg» for forskning. Blant ordene som har blitt flagget, altså merket som problematiske, er «kvinne», «urfolk» «rasisme», «etnisitet», «diskriminert» og «mangfold». Dersom de rødmerkede ordene forekommer, kan det føre til at prosjektet blir flagget for gjennomgang.

– Det er mange beslutninger jeg ikke er enig i, som for eksempel at prosjekter om samiske forhold skal stoppes, men jeg har ikke gitt meg med å prøve å påvirke, sier Rice.

Derfor oppfordrer han norske høyere utdanningsinstitusjoner til å forsterke samarbeidet sitt med USA, særlig på to måter:

Det første er at norske utdanningsinstitusjoner legger til rette for at forskere fra USA kan ha forskningsopphold her, og det andre handler om viktigheten av drive studentutveksling begge veier.

– Det er ingenting som erstatter personlige forhold når det gjelder muligheter for to land til å forstå hverandre, sier Rice og utdyper:

– Det er ingen som kan tilbringe et år i Norge uten å bli eksponert for norske verdier rundt likestilling og mangfold.

I tillegg oppfordrer han Forskningsrådet til å benytte midlene sine strategisk.

– Jeg vil gjerne se at Forskningsrådet velger å prioritere de mest betente temaer for tap av akademisk frihet, som forskning på klima og mangfold. Det er ikke bare sterke fagområder, men også vel etablerte verdier i Norge.

– Når USA sier at vi ikke skal ha noe mangfoldsarbeid, så styrkes det i Europa

Flere har den siste tiden vært opptatt av hvordan amerikansk politikk kan påvirke likestillings- og mangfoldsarbeidet i Europa. Rice er positiv.

– Jeg tror at europeisk forskningssektor påvirkes positivt, og at det er mange her som er i opposisjon; når USA stopper mangfoldsarbeid, så svarer Europa med å styrke arbeidet. Nettopp for å unngå å legge seg flat for USA og vise vår uavhengighet.

Rice har opplevd dette i uformelle kommentarer og prosesser med andre i forskningssektoren i Norge, men har også sett tegn på at likestilling og mangfold forsterkes i forskningsprogrammet Horisont Europa.

– Det som kan bli krevende er at det også på europeisk nivå er mye samarbeid med USA, for eksempel med National Science Foundation. Og hva skjer da, spør han og svarer:

– Det vet man jo ikke, men jeg tror ikke at EU-kommisjonen kommer til å legge seg flat for mangfoldskravene fra USA. Det kan kanskje heller bidra til å forsterke Europas posisjon i forskning globalt, sier Rice.

«Velg Europa for vitenskap»

Nylig lanserte EU-kommisjonen en pakke der de har satt av 500 millioner til å friste amerikanske forskere til Europa. Ursula Von der Leyen lanserte pakken på konferansen «Velg Europa for vitenskap» («Choose Europe»), som ble arrangert i Paris i starten av mai. Her var forskningsministre og andre ledere fra flere land i Europa samlet, deriblant Norge, Storbritannia og Sveits.

Konferansen ble arrangert av Frankrikes president, Emmanuel Macron, og holdt på Sorbonne-universitetet.

Norges forskningsråd har også engasjert seg i denne tematikken, og lanserte nylig en satsing på 100 millioner for å rekruttere erfarne forskere fra land utenfor Europa (*).

– Den ordningen vil også forskere fra USA kunne benytte seg av, skriver Benedicte Løseth, områdedirektør i Forskningsrådet, i en e-post.

– Likestilling og mangfold er under sterkt press i USA nå. Det gjelder også forskning på feltet. Svært mange av de begrepene som har havnet på Trump-administrasjonens «fy-liste» er knyttet til kjønn, mangfold og likestilling, skriver Løseth.

– Det er en alvorlig situasjon som krever at vi står opp for demokratiske verdier og akademisk frihet, mener hun.