EU gjør fremskritt i motvind

– Vi har aldri vært på et bedre sted når det gjelder vedtatt politikk enn de siste fem årene, sier Marcela Linková, koordinator for GENDERACTIONplus, et EU-finansiert prosjekt for likestilling i forskning og innovasjon.

Linková viser til flere gjennomslag de siste årene: krav om likestillingsplaner, tiltak mot kjønnsbasert vold og økt oppmerksomhet om interseksjonalitet.

Samtidig advarer hun:

– Vi står også i fare for å miste mye av det vi har oppnådd.

Frykter tilbakeslag

Verdenssituasjonen gjør at Linková ser med uro på tiden som kommer.

– Vi har sett en fremvekst av anti-gender-bevegelser i mange EU-land, også i land vi trodde var stabile, som Sverige. Den politiske situasjonen i Polen har blitt litt bedre, men er fortsatt veldig alvorlig i land som Ungarn, Slovakia og Bulgaria, sier hun.

Hun trekker også linjer til utviklingen i USA under Trump. Der er arbeidet med likestilling og mangfold blitt rullet tilbake, med ringvirkninger også for forskningssamarbeidet med Europa.

– Tilbakeslaget i USA har gitt vind i seilene til reaksjonære aktører i EU, sier Linková, som mener at vi står i en brytningstid.

EU-kommisjonen ville svekke krav om likestillingsplan

Et konkret tegn på motstand er et forslag fra EU-kommisjonen, ved forskningskommissær Ekaterina Zaharieva, tidligere i år om å endre kravet om handlingsplaner for likestilling i Horisont Europa-programmet.

– Siden 2022 har det vært krav om at offentlige forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner må ha en likestillingsplan for å kunne søke midler. Så kom det plutselig et forslag om å senke dette kravet i arbeidsprogrammet for 2025, forklarer Linková.

Forslaget ble raskt skutt ned.

– Flere medlemsland sa tydelig ifra: Sånne endringer må utredes og diskuteres ordentlig med fagmiljøene som bidrar til politikkutforming først. Heldigvis ble forslaget trukket, sier hun.

Men mye kan skje, understreker Linková, siden forhandlingene om regelverket for perioden 2026–2027 nå er pågående. (Se faktaboks.)

Banebrytende tiltak mot vold i akademia

Et område der utviklingen har gått i riktig retning, er kampen mot kjønnsbasert vold i forskning og høyere utdanning. I EU bruker man gender-based violence (kjønnsbasert vold), som innebærer alt fra fysisk til psykisk vold, inkludert diskriminerende eller trakasserende handlinger på grunn av en persons kjønn.

– Før 2018 var dette nesten helt fraværende i EUs forskningspolitikk. Så i 2020 kom det første dokumentet med politiske anbefalinger, og i 2024 fikk vi en offisiell EU-retningslinje forankret i en nulltoleransepolitikk, sier Linková.

Hun mener dokumentet er banebrytende:

– Det anerkjenner at vold har en systemisk karakter, altså at noen grupper, som kvinner, rammes på grunn av strukturell ulikhet. Definisjonen i dokumentet rommer hele spekteret, fra mikroaggresjoner til grove overgrep. Det bygger på en traumeinformert og offerorientert tilnærming – og inkluderer et interseksjonelt perspektiv.

– Det er en stor seier. Men nå begynner det virkelige arbeidet: Å få dette til å fungere i praksis – for forskere og studenter over hele Europa, sier Linková.

Kjønnsbudsjettering på agendaen

Siden 2012 har likestilling vært en tydelig prioritet i ERAs politikkagenda. I den forrige perioden for 2022–2025 resulterte dette blant annet i at man innførte nulltoleransepolitikken mot vold og et nytt rammeverk for å integrere (mainstreame) kjønnsperspektiver i forskning.

Dette arbeidet videreføres i den nye agendaen for 2025–2027.

– Vi skal fortsette arbeidet med å iverksette anbefalingene i nulltoleranse-erklæringen mot kjønnsbasert vold og prinsippene for å integrere kjønnsperspektiver i forskning. I tillegg utvikler vi et felles europeisk system for å følge opp handlingsplaner for likestilling, sier Linková.

Målet er å få bedre oversikt over hvordan planene faktisk utformes og gjennomføres på tvers av medlemsland og institusjoner.

Kjønnsbudsjettering (gender budgeting) er for første gang tatt inn i EUs forskningspolitiske agenda. I den nye politikkagendaen for Det europeiske forskningsområdet (ERA policy agenda) for 2025–2027 er dette inkludert som et konkret tiltak.

Kjønnsbudsjettering innebærer å analysere og justere budsjetter for å styrke likestilling mellom kjønn, og for å sikre at finansiering er likt fordelt. Linková mener kjønnsbudsjettering kan bli et viktig verktøy fremover. Både for å synliggjøre økonomiske skjevheter mellom kjønn, og for å finne ut hvilke fagmiljøer og grupper som får tilgang på midler.

– Dette har aldri vært oppe som tema før. Men vi vet jo at det finnes forskjeller i hvem som søker om midler, hvem som får tilslaget på søknader, og hvilke forskningsfelt som prioriteres. Så det er helt nødvendig å se på hvordan pengene faktisk fordeles, sier hun.

Usikker på om det blir en ny norsk handlingsplan

Selv om politikkagendaen ikke er juridisk bindende, har 22 av 27 EU-land sluttet opp om arbeidet med likestilling, sammen med 14 sentrale universitetsnettverk og forskningsorganisasjoner i perioden mellom 2022 og 2024, ifølge Linková.

– Det er imponerende. Men problemet er at det ikke følges godt nok opp på EU-nivå. Det finnes ingen krav om implementering og monitorering av ERA på tvers av EU-landene, sier hun.

Fra norsk side bekrefter Kunnskapsdepartementet (KD) at arbeidet i ERA også har betydning for nasjonal politikk.

– Politikkagendaen for 2025–2027 inneholder 19 tiltak, hvor flere bygger videre på det som ble utviklet gjennom tiltak i politikkagendaen for forrige periode fra 2022–2024. Det gjelder blant annet tiltaket om å styrke likestilling og inkludering, skriver Erik Yssen, utredningsleder i Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid i KD, i en e-post.

Yssen viser til at KD tidligere har utviklet en nasjonal handlingsplan for ERA for perioden 2022–2024.

– Vil Kunnskapsdepartementet oppdatere den nasjonale ERA-handlingsplanen i lys av den nye politikkagendaen?

– Norge var ett av få land som utviklet en slik handlingsplan. De fleste landene følger opp tiltakene i aktuelle nasjonale prosesser og tiltak uten en slik plan. Vi har nå også mer erfaring med hva ERA-tiltak innebærer og hvordan de kan følges opp.

– Det er ikke tatt stilling til en eventuelt ny handlingsplan foreløpig, svarer Yssen.

– Likestilling som en mer langsiktig innsats

– Kjønnsbudsjettering er et nytt tiltak i den kommende perioden. Hvordan vurderer dere å følge opp dette i det nasjonale arbeidet?

– Dette er noe som er tenkt utviklet gjennom tiltaket i den nye perioden. Vi må komme tilbake til om dette skal følges opp nasjonalt, og i så fall hvordan, svarer Yssen.

Ifølge Yssen vil arbeidet med det nye tiltaket for kjønnsbalanse og inkludering også kunne følges opp i Norge, blant annet gjennom Kif-komiteen og Norges forskningsråd.

– Disse aktørene har viktige oppgaver i å «ta tiltaket hjem» og bruke det i det nasjonale arbeidet for kjønnsbalanse og likestilling, samtidig som de også bidrar med erfaringer inn i det europeiske samarbeidet, skriver han.

– Ut fra din og KDs vurdering, blir likestillings- og mangfoldsarbeidet i forskningspolitikken prioritert mer eller mindre i den nye sammenlignet med forrige politikkagendaen?

– Et viktig poeng er at likestilling og inkludering i den nye agendaen etableres som en strukturell politikkinnsats i ERA og dermed anerkjennes som en mer stående, langsiktig innsats i ERA, mener Yssen.

Sterkere forpliktet – også til en mer inkluderende likestilling?

Utredningslederen i KD understreker at selv om tiltakene i ERA er basert på frivillighet, blir likestillingsarbeidet tett fulgt opp.

– Det utarbeides indikatorer og landrapporter, og en egen rapport om iverksettelse går til Ministerrådet, der medlemslandene sitter. En landrapport om Norge forventes å foreligge om ikke så lenge nå, forklarer Erik Yssen.

Rapporten skal utarbeides av et konsortium ledet av konsulentselskapet Technopolis.

Yssen viser også til at EU nå vurderer en egen rettsakt om ERA (ERA Act) som kan komme mot slutten av 2026. Dette kan bety at det utvalgte sider av samarbeidet som enn så lenge er basert på frivillighet, skal reguleres.

– Det kan gjøre at både medlemsland og eventuelt også assosierte land, som Norge, blir forpliktet i enda sterkere grad til å realisere Det europeiske forskningsområdet.

For eksempel kan det handle om å legge bedre til rette for forskerkarrierer, mobilitet, likestilling og inkludering.

Når det gjelder det uttalte målet om en «inkluderende og interseksjonell kjønnslikestilling» i ERA-agendaen, peker Yssen på at dette vil kunne få enda større vekt også i Norge fremover.