Ny She Figures-statistikk: EU skjerper blikket på mangfold i forskning

– Interseksjonalitet er nå et veldig hett tema blant beslutningstakere, sier Jörg Müller, forsker ved Universitetet i Catalonia.

Han har skrevet politikknotatet som følger She Figures 2024 – EUs viktigste rapport om kjønn og likestilling i forskning og innovasjon. Rapporten, som utgis hvert tredje år, samler tall fra hele EU og en del andre land, inkludert Norge.

– Kom det fram noe overraskende denne gangen?

– Vel, egentlig ikke, sier Müller.

– Kvinner gjør noe framgang tidlig og midt i karrieren, men de fleste toppstillinger i akademia er fortsatt mannsdominerte i de fleste EU-land.

Mange i sektoren vil nikke gjenkjennende til statistikken – eller riste på hodet:

• 48 prosent av doktorandene i EU er kvinner, 52 prosent menn.
• Andelen kvinner er lavest blant doktorander i IKT (21 prosent) og ingeniørfag og teknologi (27 prosent). På professornivå ligger andelen på rundt 20 prosent innen disse fagene.
• Bare 34 prosent av forskerne i EU er kvinner, med lavest andel i næringslivet.
• Kun 30 prosent av toppstillinger i akademia og 26 prosent av institusjonsledere er kvinner.
• Bare 9 prosent av patentsøknader er signert av kvinner.
• Kun 2 prosent av vitenskapelige publikasjoner har et kjønnsperspektiv.

– Noe må da være nytt?

– Det har kommet en She Figures Index, det er nytt fra i år, sier Müller.

– Den gjør det enklere å sammenligne hvordan ulike land ligger an samlet sett, innen kjønnsbalanse i forskning og innovasjon.

Interseksjonalitet og inkludering er også nytt, og i tillegg har rapporten for første gang med statistikk for kjønn og lønn («gender pay gap»). Den viser at kvinnelige forskere i EU i snitt tjente 20 prosent mindre enn mannlige.

Hvordan ligger Norge an?

Frøydis Sæbø Steine i Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt ansvar for å samle og sende inn norske tall til rapporten. Hun forteller at Norge skårer høyt på flere indikatorer.

– Vi ligger på sjetteplass i Europa når det gjelder andel kvinnelige rektorer i universitets- og høyskolesektoren, sier hun.

Tallene viser at 40 prosent av rektorene er kvinner. Norge er også et av få land med høyere innvilgelsesrate for kvinner enn menn i forskningsfinansiering.

– I de nyeste tallene vi har, er det 29 prosent for kvinner og 24 prosent for menn. Det er ganske positivt, sier Steine.

I 2022 var det rundt 1900 kvinner som søkte forskningsfinansiering, og rundt 2900 menn, ifølge forskeren.

– Det er altså færre kvinner som søker, men vi har ingen forklaring på hvorfor kvinnene har høyere innvilgelsesrate. Kanskje det kan ha sammenheng med program, fagfelt og så videre.

– Positivt, men skjevt

– Hvis du spør hvor balansen er dårligst, så er det innenfor teknologi. Her er bare 18,4 prosent av professorene i Norge kvinner, sier Kaja Wendt, seniorrådgiver og gruppeleder for statistikk for forskning og utvikling i offentlig sektor i SSB.

Riktignok har kvinneandelen for professorer i teknologifagene økt med 6,5 prosentpoeng på ti år.

– Andelen øker litt og litt. Det er positivt, men fordelingen er fortsatt skjev, sier Wendt.

Hun og kolleger har tidligere beregnet hvor lang tid det vil ta å oppnå kjønnsbalanse i professorstillinger.

– Da vi regnet på dette i 2019, så det ut som det ville ta 100 år å oppnå balanse i teknologi. Men litt avhengig av utregningsmetode tyder nyere tall tyder på at det går noe raskere enn vi trodde, sier hun.

Wendt legger til at andre forhold også spiller inn.

– Blant annet den store økningen i internasjonale forskere i Norge. Der er kjønnsbalansen noe jevnere enn for de norske i matematikk, naturfag og teknologi.

Blant dem som avlegger doktorgraden i Norge var det kun 27 prosent kvinner innenfor teknologi i 2024.

Langsom framgang for likestilling ved NMBU

Å få til kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger er fortsatt en gordisk knute. I noen land, som Nederland, har man brukt radikal kvotering for å nøste opp i problemet, men slike ordninger blir ikke praktisert i Norge.

– Vi har klart å komme oss over 30 prosent kvinnelige professorer, og det er vi glade for. Men det går fortsatt sakte, sier rektor Siri Fjellheim ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Da Fjellheim tiltrådte som prorektor i 2020, lå kvinneandelen blant professorene på rundt 26 prosent – en av de laveste i universitets- og høyskolesektoren. Hun ønsket å gjøre noe med det.

– Jeg hadde bare ett år i rollen og tenkte: Hva kan jeg få til på den tiden? Da startet vi et opprykksprogram, forteller hun.

Programmet, som siden er videreført, retter seg mot kvinnelige førsteamanuenser og postdoktorer. Deltakerne får faglig veiledning, støtte i karriereutvikling og deltar i mentorgrupper – mindre fellesskap som gir både faglig og sosial støtte.

– Dette er ett av flere tiltak vi kan bruke for å få bedre balanse på toppen, sier Fjellheim.

Det harmonerer med budskapet fra Kaja Wendt i SSB:

– She Figures 2024-rapporten viser at målrettede tiltak virker, men at endringene tar tid.

Kjønnsforskjeller i publisering og innovasjon

Siri Fjellheim peker på store kjønnsforskjeller i publisering. Ifølge She Figures publiserer kvinner mindre enn menn, og forskjellene øker jo høyere man kommer i akademia.

– Vi kan bidra med tiltak som skriveopphold eller frikjøp fra undervisning, slik at kvinner får tid og rom til å publisere og å gjøre det som kreves for opprykk, sier Fjellheim.

Hun reagerer også sterkt på kjønnsforskjellene fra She figures om patentering. Bare 9 prosent av de som sender inn patentsøknader i Europa er kvinner, som er under det globale gjennomsnittet på 12 prosent.

– Det er sjokkerende lavt. Når vi lager ny teknologi, må den speile samfunnet. Da trenger vi mangfold, sier Fjellheim.

Mer interseksjonalitet?

Både statistikerne i SSB og Jörg Müller aner en bevegelse mot større mangfold i She Figures-rapporteringen. Müller tror interseksjonalitet er på vei inn for alvor, men advarer mot noen klassiske fallgruver.

– Mange tror det holder å legge sammen variabler som kjønn, alder, funksjonshemming og etnisitet. Men det er ikke det interseksjonalitet egentlig handler om, sier Müller.

Poenget, understreker han, er å forstå hvordan ulike former for diskriminering henger sammen og forsterker hverandre.

Han peker også på at man ofte glemmer å se på hvem som faktisk har makt.

– Interseksjonalitet handler ikke bare om hvem som er ekskludert. Det handler også om hvem som har privilegier – og hvordan de bevares.

Forskningsrådet snart klar med plan for kjønnsbalanse og mangfold

Det er særlig på ett område hvor interseksjonalitet kommer til syne i She Figures-rapporten. Det er hvor mange Horisont Europa-prosjekter som har en eksplisitt interseksjonell tilnærming i perioden 2021–2023. Her regner man også med samarbeidspartnere utenfor Europa, totalt 33 land.

På topp ligger Sør-Afrika med 2,6 prosent etterfulgt av Japan med 1,8 prosent. Norge ligger som nummer tolv med 0,5 prosent.

– Hva tenker Forskningsrådet om at Norge skårer litt over midt på treet når det gjelder integrering av interseksjonelle perspektiver i Horisont Europa-prosjekter?

– Forskningsrådet har en omfattende tilnærming til kjønnsperspektiver i forskning. Saksfeltet er stort og vi ønsker å utvikle og å lære av andre, gjennom for eksempel samarbeid med europeiske aktører, skriver Benedicte Løseth, områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet på e-post.

– Er interseksjonalitet et område Forskningsrådet ønsker å prioritere fremover?

– Forskningsrådet vil helt klart følge med på utviklingen og prioritere aktuelle temaer fremover. Interseksjonalitet er stadig svært aktuelt både nasjonalt og internasjonalt, og Forskningsrådet spiller en viktig rolle med sine bidrag. Nå er vi midt inne i en prosess med å oppdatere vår plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold.

Forskningsrådets hovedprioriteringer fremover blir klart når planen vedtas rett over sommeren, skriver Løseth.