Internasjonal rekruttering kan gi høyere kvinneandel

Internasjonalisering endrer rekrutteringen til universiteter og andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i raskt tempo. Dette preger også nordiske land.

En studie basert på data fra Norge, Sverige og Finland viser at utenlandske kvinner nå utgjør en vesentlig andel av forskere i midlertidige postdoktorstillinger, spesielt i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag).

Fant positiv effekt

Forskning internasjonalt har tidligere pekt på at økt rekruttering av ansatte på tvers av landegrensene kan føre til en synkende kvinneandel. Det nye studien fra et team av finske, svenske og norske forskere peker i motsatt retning.

– Globalisering kan ha en negativ effekt på kjønnsbalanse, ifølge noen studier som indikerer at menn er mer mobile enn kvinner, sier Maria Pietilä, postdoktor ved Universitetet i Øst-Finland og en av forskerne bak studien.

– Også i de nordiske landene er det flere utenlandske menn enn utenlandske kvinner blant de stillingene vi har undersøkt, sier hun.

– Men globalisering av arbeidsmarkedet for akademikere ser ikke ut til å ha endret den samlede andelen kvinner i undervisnings- og forskerstillinger i særlig grad, ettersom utenlandskfødte kvinner ser ut til å erstatte «innfødte» kvinner.

– Store endringer

Forskerne har sett på kjønnsbalanse og fordelingen mellom nordiske og utenlandskfødte ansatte i perioden 2012 til 2018.

– Når vi tar i betraktning at tidsperspektivet er kort, bare sju år, er endringene ganske store, sier Pietilä.

Undersøkelsen konsentrerer seg om to utvalgte trinn på det akademiske karriereløpet. Det ene utsnittet, kalt Grade C, omfatter postdoktorstillinger og tilsvarende rekrutteringsstillinger. Dette er stillinger for dem som har avlagt doktorgrad og står tidlig i en akademisk karriere. Det andre utsnittet, Grade A, omfatter professorer og andre stillinger øverst på karrierestigen.

Det er på postdoktornivået, Grade C, at internasjonal rekruttering har slått tydeligst inn. Her økte andelen utenlandskfødte forskere kraftig i både Norge og Sverige mellom 2012 og 2018.

Økningen i postdoktorstillinger omfatter både kvinner og menn. I Norge økte den samlede andelen utenlandske forskere i denne gruppa fra 50 prosent til 68 prosent i denne perioden.

Færre «innfødte» kvinner, flere utenlandske

Ser vi på kvinneandelen i det enkelte land, økte andelen utenlandske kvinner blant postdoktorene i Norge fra 21 til 28 prosent. Samtidig falt andelen norske kvinner fra 27 til 17 prosent. Samlet sett falt altså kvinneandelen noe.

– Andelen «innfødte» kvinner i Grade C har blitt redusert i alle de tre landene. Utenlandskfødte kvinner bidrar til å opprettholde en relativt høy andel kvinner, sier Pietilä.

I Sverige økte andelen utenlandske kvinner i disse stillingene enda mer enn i Norge, og tilsvarende falt andelen svenske kvinner også mer enn i Norge. Men den samlede kvinneandelen i Sverige gikk bare noe ned.

Finland skiller seg ut ved å ha en mer moderat internasjonalisering enn de to nabolandene. Andelen utenlandske kvinner økte mer forsiktig, fra 8 til 12 prosent. I Finland er imidlertid andelen hjemlige kvinner blant postdoktorene mye høyere enn i Norge og Sverige.

Den samlede kvinneandelen blant postdoktorene endte opp på samme nivå i de tre landene, med 45 prosent i Finland og Sverige og 46 prosent i Norge i 2018.

Få utenlandske kvinner blant professorene

Når vi ser på det andre nivået, Grade A, det vil si professorer og andre toppstillinger, viser tallene at andelen utenlandskfødte kvinner ikke har endret seg så mye mellom 2012 og 2018.

Det kan delvis forklares med at dette som regel er faste stillinger og at det derfor er mindre utskiftning enn på postdoktornivået.

I Norge økte den samlede andelen utenlandskfødte blant professorene fra 24 prosent til 30 prosent i perioden.

Men bare 8 prosent av alle professorene totalt sett var utenlandske kvinner i 2018.

Utviklingen i Sverige er ganske samsvarende med den i Norge, mens Finland skiller seg ut, med bare 2 prosent utenlandske kvinner blant professorene.

På tross av variasjoner i andelen utenlandske kvinnelige professorer, er den samlede kvinneandelen ganske lik. Det store flertallet professorer er menn, mens det i 2018 var 31 prosent kvinnelige professorer i Norge, 27 prosent i Sverige og 28 prosent i Finland.

Savner strategi for internasjonalisering og kjønnsbalanse

– Det er for lite oppmerksomhet når det gjelder kjønnsdimensjonen i internasjonal rekruttering, både på sentralt forskningspolitisk nivå og på institusjonsnivå, sier Agnete Vabø, førsteamanuensis ved OsloMet og medforfatter på studien.

Vabø leder «Gender, citizenship and academic power», et forskningsprosjekt som er en del av Forskningsrådets Balanseprogram.

Hun tar til orde for at strategier og retningslinjer for internasjonalisering må ses mer i sammenheng med innsatsen for bedre kjønnsbalanse.

– Jeg synes det burde vært en mer bevisst vurdering av hva slags betydning internasjonal rekruttering kan ha for kjønnssammensetning i disipliner og fagområder, både i negativ og positiv forstand, sier Vabø.

Ett spørsmål er om universitetene tenker over at rekrutteringspotensialet til faste forskerstillinger nå er utenlandske forskere i midlertidige stillinger.

Vabø peker på utviklingen innen MNT-fag. Her er det i Norge satt inn flere tiltak for å bedre kjønnsbalansen. Men på postdoktornivå i disse fagene er det nå både i Norge og Sverige mange flere utenlandske kvinner enn norske eller svenske kvinner.

– Bør sikre like karrieremuligheter

– Jeg tror at trendene vi har observert sannsynligvis vil fortsette, sier Maria Pietilä.

Hun mener at internasjonaliseringen bør få konsekvenser for hvordan institusjonene tenker når det gjelder rekruttering til faste stillinger.

Pietilä peker på at utenlandske forskere i stor grad befinner seg på de lavere nivåene på karrierestigen ved nordiske universiteter. Universitetene bør etter hennes syn gjennomgå rekrutteringspolitikken sin jevnlig for å finne ut om det er strukturelle forhold som fungerer diskriminerende.

– Det bør undersøkes om utenlandske ansatte har mulighet til å kvalifisere seg til stillinger høyere på karrierestigen og ikke bare forblir midlertidige ansatte, sier hun.

Spørsmålet er om utenlandske forskere som ønsker seg faste stillinger møter barrierer på veien. Pietilä sier at forskningen ikke har noe klart svar på om det foregår slik diskriminering i dag.