Studiestart: Skal bli velkomstuke fremfor fyllefest

– En god velkomst er utrolig viktig for trivsel og videre tilhørighet på studiene, sier Martin Kahrs Lie, gruppeleder for læringsmiljøgruppen ved studieavdelingen på Universitetet i Bergen (UiB).

Han er en av personene bak prosjektet «Mangfoldige UiB – ingen utenfor», som har resultert i nye tiltak for å gjøre universitetet mer inkluderende for studentene.

Bakgrunnen er at UiB ønsker en mer mangfoldig studentrekruttering, og at universitetet ønsker å bygge ned barrierer for å delta i høyere utdanning, forteller Lie.

– Vi ønsker å sikre et godt tilbud til et mangfoldig studentmiljø, som gjør at studentene våre kan delta i universitetslivet, helt uavhengig av bakgrunn.

I dag har UiB slått sammen funksjonene for fadder- og mangfoldskoordinator, en løsning som ifølge Lie gir større effekt. Koordinatorene bistår blant annet fadderstyrene med kompetanse, men utvikler også lavterskeltilbud for alle studenter på universitetet.

– Vi så at mange nye studenter deltok i mindre grad på grunn av høyt alkoholfokus under studiestarten. Derfor var dette et naturlig sted å begynne for å gi flere studenter en enklere inngang til studiene, sier han.

Startet med å undersøke tilhørighet

I arbeidet med fakultetets handlingsplan for mangfold, inkludering og likestilling, hyret de inn Forskningsinstituttet NORCE for å gjennomføre en stor undersøkelse blant ansatte og studenter for å kartlegge hvor behovet for tiltak er størst.

– Vi hadde våre antakelser basert blant annet på tidligere studiestartundersøkelser, men NORCE-undersøkelsen bekreftet noe av utviklingen vi har sett. For eksempel at studenter med minoritetsbakgrunn deltar i noe mindre grad i velkomstuken, og i større grad vurderer eller er i fare for å droppe ut av studiet, sier Lie.

– Men jevnt over opplever de aller fleste respondentene høy grad av tilhørighet på UiB.

I studentundersøkelsen oppgir om lag en tredjedel av respondentene at de oppfatter seg som en minoritet i samfunnet. Blant disse vurderer 39 prosent å droppe ut på grunn av lav trivsel, mens tallet er 24 prosent i majoritetsgruppen.

– Vi jobber nå for å senke terskelen for deltakelse i velkomstuken for studenter med minoritetsbakgrunn, sier Lie.

Blant tiltakene som har kommet ut av prosjektet, er språkkafé, skrivestøttetilbud og en egen introduksjonsdag i forkant av velkomstuken. Alt er åpent for alle studenter.

Felles for tiltakene er at målgruppene er studenter som står i fare for å falle utenfor, som studenter med norsk som andrespråk, førstegenerasjonsstudenter eller studenter med funksjonsnedsettelser. Lie forteller at interne evalueringer og tilbakemeldinger viser studentene setter stor pris på tilbudene.

Fra fyll til fellesskap

En viktig del av kulturendringen ved universitetet har vært å justere velkomstuken vekk fra alkohol og fest, over til mer inkluderende aktiviteter. Lie påpeker at mange opplever at mye handler om alkohol under velkomstuken, og at dette er blant årsakene til at noen faller fra.

– Mange forbinder fortsatt «fadderuke» med fyll og fest. Derfor har vi bevisst gått over til å bruke begrepet «velkomstuke» og satt inn tiltak og fellesarrangementer som utekino, fjellturer og alkoholfritt samvær, sier Lie.

Det betyr ikke at universitetet griper inn i arbeidet studentene gjør, men at de jobber med bevisstgjøring gjennom opplæring og støttemidler. Fakulteter og fadderstyrer kan søke om støtte til arrangementer som fremmer inkludering og har lavere terskel for deltakelse, forteller Lie.

– Vi ønsker ikke å moralisere, men å vise med tall og erfaring hvor viktig det er for at alle skal trives. Det gjør det lettere for fadderstyrene å se verdien av mangfold og skape balanse i programmet for studiestarten.

Mangfold som verdi – ikke bare mål

Mangfoldskoordinator Sølvi Tunge påpeker at et mangfoldig universitet ikke bare handler om etiske spørsmål rundt inkludering, men også om universitetets relevans som samfunnsaktør.

– Det handler ikke bare om etikk og rettferdighet. Vi trenger ulike perspektiver for å forstå komplekse problemer og skape god kunnskap. Hvis all forskning kommer fra én type mennesker, mister vi innsikt og nyanser, sier hun.

Hun peker også på betydningen av representasjon: At studenter med minoritetsbakgrunn kan se seg selv igjen i foreleserne og forskerne, og dermed lettere tenke «dette er også mulig for meg».

– Vi må jobbe fra bunnen av for å sikre at vi ikke mister potensielle talenter, sier hun.

Viktig med trygge økonomiske rammer

Også Kaja Ingdal Hovdenak, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), påpeker at det er viktig å jobbe fra bunnen for å få en mangfoldig universitetssektor. I NSO er de særlig opptatt av hvordan tryggere økonomiske rammer gir studentene rom til å være mer aktive i studentmiljøene.

– Vi vet jo at de av oss som kommer fra dårligere kår er enda mer avhengig av Lånekassen for å få en stabil og forutsigbar studentøkonomi. Det overordna prinsippet i alt vi gjør, er å sørge for at alle ikke bare skal ha rett til, men også ha lik tilgang til høyere utdanning.

Hovdenak forteller at hun gjerne skulle hatt en enda mer mangfoldig gruppe i studentdemokratiet. Hun tror veien dit går gjennom tryggere rammer for flere studenter.

– Hvis du er utrygg på studiet eller må jobbe for mye ved siden av studiene for å få endene til å møtes, mister du både tid og energi. Og da er det ikke rart at du ikke deltar i frivilligheten, sier hun.

Hun frykter dette sementerer skjevheter videre i livet, fordi man går glipp av erfaringer som blir viktigere og viktigere for karrieren videre. Derfor er hun positiv til at institusjoner som UiB jobber målrettet for å skape et mer inkluderende studieliv, og trekker også frem en større variasjon i aktivitetstilbudet rundt studiestart som et godt sted å starte.

Men samtidig finnes det fallgruver, understreker hun.

– Jeg er ikke så glad i selve mangfoldsbegrepet, fordi det kan misbrukes. Det er en fare for at det blir en form for mangfoldsvasking – hvor noen får heder uten å ha iverksatt konkrete tiltak, sier Hovdenak.

Institusjonene bør ha ansatte og ressurser til dette arbeidet, understreker Hovdenak. Ellers frykter hun at tiltakene raskt blir glemt.

– Det viktigste er at barrierene senkes for alle – enten det handler om økonomi, språk eller sosialt press. Det må være plass til alle i høyere utdanning, og det må institusjonene ta ansvar for.

Hovdenak er nå inne i sin siste måned som leder for NSO, før Sigve Næss Røtvold tar over 1. juli. Hun forteller at dette året har det vært viktig å jobbe for studentenes trygghet under fadderuken, med et spesielt søkelys på seksuell trakassering og bedre varslingssystemer.

– Studietiden og studiestart skal være en fin og trygg tid for oss alle. Dessverre er det ikke alltid slik, og vi vet at det er altfor dårlige systemer på mange institusjoner. Hvis studenter utsettes for situasjoner hvor grensene deres ikke respekteres, er det avgjørende at vi har system som ivaretar dem.

Avgjørende koordinatorer

På UiB fremhever Martin Kahrs Lie også hvor viktige mangfolds- og fadderkoordinatorene Sølvi Tunge og Sayna Etminan er for arbeidet på UiB.

– Det er en enorm styrke for arbeidet vårt at vi har disse to.

– Mangfolds- og fadderkoordinatorene gjør samarbeidet på tvers av universitetet mye enklere. De er både rådgivere og sparringspartnere på fakultetene, men har også tett kontakt med studentene. Denne brede forankringen gir arbeidet med mangfold og inkludering en helt annen tyngde, sier Martin Kahrs Lie.

– Vi ser at ledelsen har gitt tydelige signaler om hvor viktig mangfoldsarbeidet for studentene er ved universitetet, og det har bred støtte både fra kollegaer, ledelse og studentmiljøet. Det er et bredt ønske at inkludering og mangfold skal være en naturlig del av hvordan universitetet fungerer, avslutter Lie.