Mål om mangfold utfordrer tanken om likhet i politiet

Rapporten «Kom som du er, og bli som oss» gir innsikt i utfordringer og suksesser knyttet til rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn.

Et overordnet mål har vært å kartlegge på hvilken måte ulike rekrutterings- opptaksrutiner har påvirket innvandrerstudentenes opplevelse av studiemiljøet. Rapporten er utarbeidet av sosiolog Marit Egge og antropolog Jaishankar Ganapathy.

Prøving og feiling

Politihøgskolen har gjennom årene utviklet og testet ut flere strategier for å rekruttere mangfold. Satsingene har vært i takt med samfunnsutviklingen for øvrig.

– På 1950-tallet var fokuset å rekruttere kandidater fra hele landet, mens kjønn ble et viktig rekrutteringsmål på 70- og 80-tallet, da kvinners økte deltakelse i arbeidslivet preget samfunnet. Fra 90-tallet har hovedfokuset vært på å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn, forteller Ganapathy, førstelektor ved Politihøgskolen (PHS).

– Var det politiske krav som lå bak mangfoldsatsingen?

– Det er i hvert fall tydelige politiske føringer som gjenspeiles i verdiene og målsettingene satt av PHS og Politidirektoratet, sier Ganapathy.

Han forteller at et av rekrutteringsmålene i strategien for perioden 2012–2016 var at studenter og ansatte skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. I tillegg skal skolen verdsette og synliggjøre de ulike kompetansene dette mangfoldet representerer.

Og i Politidirektoratets mangfoldsplan fra 2008 ble det satt et konkret mål om at innen 2013 skulle fem prosent av studentene ved PHS ha det de beskrev som etnisk minoritetsbakgrunn.

– Studien viser imidlertid at det målrettede arbeidet for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn kun unntaksvis har ført til at skolen har nådd fem-prosentmålet. Det er bekymringsfullt, siden innvandrerbefolkningen representerer nesten 20 prosent av befolkningen på landsbasis og nesten 35 prosent i Oslo, sier Marit Egge.

– Hvordan har rekrutteringen konkret blitt gjennomført?

– Skolen har vært aktiv på flere områder, og er det fortsatt. De har vært til stede på utdanningsmesser, holdt informasjonsmøter på skoler, arrangert dialogmøter for å informere om skolen, og hatt en aktiv dialog med foreldregenerasjonen, sier Ganapathy.

– Hvorfor er dialog med foreldrene viktig?

– I en tidligere studie så vi at holdningen til politiyrket var sterkt farget av familiens landbakgrunn, der politi ofte har lav status og blir sett på som korrupte. Det har derfor vært viktig å informere om tilliten og statusen politiet har i det norske samfunnet, forklarer Egge.

Inntak på «særskilt vurdering»

En av de mest kontroversielle strategiene brukt for å øke mangfoldet ved Politihøgskolen var opptak etter «særskilt vurdering».

– Særskilt vurdering åpnet for muligheten til å se bort fra enkelte av de formelle opptakskravene, for å sikre et representativt politi med ulike kompetanser. Ordningen ble innført i 2006 og førte til økt mangfold blant studentene, men skapte også reaksjoner, forklarer Ganapathy.

– Kan du si noe mer om reaksjonene?

– Da opptaksprosedyrene ble endret og særskilt vurdering ble innført, oppstod det raskt diskusjoner om rettferdighet. Flere studenter mente det var problematisk at ikke alle studenter hadde like opptakskrav. Kritikerne vektla likhet på bekostning av den kompetansen og erfaringen disse studentene kunne tilføre utdanning og etter hvert etaten, sier han.

Ganapathy forteller videre at flere studenter som ble rekruttert gjennom særskilt vurdering opplevde at de ble sett på som «unormale» eller «spesialbehandlet», noe som påvirket integreringen og deres opplevelse av studentmiljøet negativt.

– Men tiltaket førte til en økning i mangfold?

– Ja, sammenlignet med andre rekrutteringstiltak var særskilt vurdering svært suksessfull. Men støyen og misnøyen ordningen skapte førte til at skolen valgte å avskaffe den etter noen år, sier Egge, og legger til:

– Studentene som ble tatt opp etter endret opptaksprosedyre i 2012 rapporterte generelt en mer positiv opplevelse av studiehverdagen, men samtidig en svært konform og konkurransepreget studiekultur. Og selv om de ved inntaket hadde blitt vurdert på lik linje med alle andre, opplevde enkelte studenter med innvandrerbakgrunn at medstudenter tvilte på deres kvalifikasjoner.

Mangfold som både representasjon og kompetanse

Egge forklarer at et mål i den strategiske rekrutteringen har vært å tydeliggjøre hva mangfold i politiet egentlig innebærer.

– Hva menes med det?

– Mangfold handler om mye mer enn å få flere personer med innvandrerbakgrunn inn i politiet.

– Internt handler det om å skape en kultur hvor alles erfaringer både blir verdsatt og brukt. Politiet trenger folk som forstår ulike kulturer og språk, og som kan kommunisere på tvers av bakgrunner, sier Egge.

Politiet trenger denne kompetansen for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, i tillegg til at representasjon er viktig for at alle befolkningsgrupper skal oppleve at politiet er der for dem, mener hun.

Uniform kontra mangfold

En viktig innsikt i rapporten «Kom som du er, og bli som oss» er at mangfold, i kontrast til uniformering, utfordrer politiets tradisjonelle likhetstankegang.

– Utfordringen, slik vi ser det, er hvordan man kan nyttiggjøre seg den «mangfoldige» kompetansen og samtidig ivareta et uniformert «vi», sier Egge.

– Er det en konflikt mellom de to?

– Ja, uniformering handler om å ha en synlig rolle og et klart oppdrag – i tillegg til å fremstå nøytral. Dette står i kontrast til mangfoldsperspektivet, hvor forskjellighet og ulik kompetanse vektlegges som en ressurs, sier Egge.

– Vi snakker om å verdsette kulturell og språklig kompetanse?

– Ja, rapporten vår viser at mange studenter med innvandrerbakgrunn ikke føler at bakgrunnen deres og den kompetansen de besitter blir verdsatt eller utnyttet, sier Egge.

– Må tilpasse oss verden

Et av organene som jobber systematisk for å blant annet rekruttere flere studenter med flerkulturell bakgrunn er Politihøgskolens mangfoldsutvalg. Som representant for studentene sitter Maja Austheim, som så langt har rukket å delta på et par møter.

Hennes viktigste motivasjon for å bruke tid i mangfoldutvalget bunner i et engasjement om at politiet bør avspeile samfunnet rundt oss.

– Norge i dag er ikke sånn det var i går. Det må også vi på Politihøgskolen tilpasse oss. De som møter politiet skal erfare at vi er en del av verden, og at vi skal kunne bistå alle som bor i landet vårt, sier Austheim.

– Det handler til syvende og sist om tillit.

En ekstra motivasjon for dette vervet er også at Austheim er mer enn gjennomsnittlig opptatt av kultur og hvordan folk velger å leve livene sine, forteller hun. Mangfoldsutvalget er blant annet engasjert i Politihøgskolens nye campus i Alta.

– Du er selv førsteårsstudent, opplever du at PHS har en inkluderende, eller ekskluderende kultur?

– Det er ikke så lett å måle. Jeg erfarer at vi er åpne og inkluderende. Men jeg ser at det kan være utfordrende at vi skal være mangfoldige, samtidig som vi i utdanningen er sterkt opptatt av at folk som møter politiet skal erfare at vi fremstår som «like» med tanke på holdninger og verdier.

– Rapporten peker på at uniformeringen, og enhetsfokuset, kan komme i konflikt med mangfoldsatsingen. Er du enig?

– Ja, det ser jeg. Vi skal både være like og samtidig representere mangfold.

– Er kultur- og språk-kompetanse relevant i undervisningen i noen form?

– Ja, vi har et fag som heter samfunn, politi og etikk. Her går vi gjennom politiets historie og der vi er i dag, med dilemmaer og forbedringspotensialer, sier Austheim.

– Vi har også utveksling med andre land, og sist var det en i klassen som kunne morsmålet til studentene som kom. Hen fikk plutselig rollen som kultur- og språkoversetter. Det var stas, sier studentrepresentanten i mangfoldsutvalget.

Viktige innsikter

Rekrutteringen av ungdom med innvandrerbakgrunn til Politihøgskolen har vært en lang og krevende prosess, preget av både utfordringer og suksesser, forteller forskerne bak rapporten.

De kommer med to viktige innsikter:

– For det første har ikke spenningsforhold mellom det uniformerte og det mangfoldige blitt tilstrekkelig diskutert og utfordret. For det andre ser vi hvordan institusjonelle føringer har ført til individuelle utfordringer som har påvirket studiehverdagen for denne studentgruppen negativt – som innføringen av «særskilt vurdering». Det krever et klarere institusjonelt ansvar, fastslår Marit Egge.

– Kan inntak etter særskilt vurdering bli aktuelt igjen?

– I Politidirektoratets handlingsplan fra 2022 varsles det en gjennomgang av opptakskravene ut fra et mangfolds- og inkluderingsperspektiv. Erfaringene fra endringene som ble gjort i 2006 er at hvis institusjoner iverksetter denne type tiltak, er grundig forberedelse avgjørende, forklarer Jaishankar Ganapathy, og legger til:

– Tiltak må kommuniseres på alle nivåer, og det er viktig at alle forstår at det ikke handler om urettferdighet eller politisk korrekthet, men om å nyttiggjøre seg kompetanse og fortsette å bygge tillit i befolkningen.