Hvordan jobber universiteter og høgskoler for etnisk mangfold? Handler det mest om å få flere utenlandske studenter og forskere til Norge, eller handler det også om å nå etterkommere av innvandrere? (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

– Akademia er ikke ferdig med å diskutere mangfold

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.
21. mai 2021
– Mangfold i akademia er ikke ferdig diskutert, mener Beret Bråten, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. (Foto: Ragnhild Fjellro)

Det er ikke alle spørsmål vi har kommet til bunns i, mener Bråten, førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

Etnisk mangfold er inkludert i handlingsplaner for likestilling og mangfold ved mange norske universiteter og høyskoler.

Universitetet i Agder (UiA) er et av universitetene som ønsker mer etnisk mangfold, og knytter dette til internasjonalisering.

Ønsker etnisk mangfold, gjerne gjennom internasjonalisering

– Vi ønsker å ha et arbeids- og studiemiljø preget av mange ulike erfaringsbakgrunner, sier rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder (UiA).

Etnisk mangfold inngår som en del av miksen, men universitetet har ikke spesifikke mål på feltet.

– De fleste universiteter, UiA inkludert, har jo en del internasjonalt ansatte. Vi har derfor alltid vært opptatt av mangfold, men i dag blir dette i større grad enn tidligere behandlet under ett sammen med likestilling og inkludering, sier Whittaker.

Ved UiA er nærmere 300 personer, eller mer enn hver femte ansatt, utenlandsk. Blant studentene er det 800 ikke-norske, eller om lag seks prosent. Det store innslaget av ansatte og studenter med utenlandsk bakgrunn inngår i universitetets mål om å være en åpen og mangfoldig arbeidsplass.

– Vi ønsker å sette søkelys på hvor viktig det er å lære seg norsk om man skal ha en fast stilling på universitetet, men dette er ikke et individuelt ansvar, sier rektor Sunniva Whittaker. (Foto: Jon-Petter Thorsen-Aptum)

– Norskopplæring er et institusjonelt ansvar

En viktig oppgave er å sørge for å gi et godt tilbud om opplæring i norsk språk til ansatte med utenlandsk bakgrunn.

– Vi jobber nå med de språkpolitiske retningslinjene. Vi ønsker å sette søkelys på hvor viktig det er å lære seg norsk om man skal ha en fast stilling på universitetet, sier Whittaker.

– Dette er ikke et individuelt ansvar. Det er et institusjonelt ansvar å gi de ansatte anledning til å lære seg norsk. Man skal ikke bare si at de skal lære seg norsk i løpet av tre år. Det må tilrettelegges for at det er mulig, legger hun til.

UiA-rektoren sier at universitetet ønsker å nyttiggjøre seg det internasjonale mangfoldet i større grad. Internasjonal rekruttering sikrer et tilfang av mennesker med ulik erfaringsbakgrunn.

Mangfoldet kan utnyttes aktivt

I tillegg til handlingsplanen for likestilling, mangfold og inkludering, arbeider UiA med en handlingsplan for internasjonalisering.

– Der vil vi prøve å gi svar på spørsmålet om hvordan vi kan trekke veksler på det språklige og kulturelle mangfoldet vi har på en mer systematisk måte, sier Whittaker.

– Vi har jo veldig mange ulike nasjoner representert på universitetet. Det utgjør også et stort språklig mangfold, som vi ikke har vært flinke nok til å utnytte, sier hun.

Whittaker peker på muligheten for økt tilgang til forskning og datamateriale som er publisert på andre språk enn engelsk, og at det internasjonale mangfoldet kan være en ressurs når man skal etablere kontakter og samarbeid med andre land.

– Legger UiA vekt på hvilke land det hentes nyansatte fra, for eksempel ved at det skal rekrutteres bredere enn bare Europa og Nord-Amerika?

– Jeg tror det er vanskelig å ha noe måltall om at man skal rekruttere fra et bestemt antall land. Det blir krevende å følge opp, fordi det er faglige kriterier som er de førende når man ansetter, sier Whittaker.

Hun understreker at UiA ikke legger vekt på noen opprinnelsesland foran andre, og at man generelt er åpen for studenter og nyansatte med ulike språk og ulik etnisitet.

Noen sliter med norsk

Som en del av tilbudet til studenter bosatt i Norge, ønsker UiA nå å legge bedre til rette for minoritetsspråklige studenter. Noen av disse er flyktninger. Rektoren sier at en del studenter i denne gruppa kan slite med norskkunnskapene.

– Dette er studenter som oppfyller kravene til å studere, men de har ikke gode nok språkkunnskaper til å skrive akademiske tekster og lese faglitteratur. For mange er norsk bøygen, og vi er i dialog med fylkeskommunen for å se hvordan vi i fellesskap kan løse dette, sier rektoren.

Tiltakene som kan bli satt i verk omfatter individuell oppfølging, og sees i sammenheng med lovbestemte rettigheter om tilpasset språkopplæring.

– Problemet er ganske stort, faktisk. De kommer inn, med det er et stort frafall fordi de sliter med språket, sier Whittaker.

– Skal gjenspeile befolkningen

Tall fra NIFU publisert tidligere i år sier at andelen norskfødte med innvandrerforeldre har økt blant studenter i Norge, og nå utgjør 3,6 prosent. Whittaker mener dette gjennomsnittstallet kan dekke over store variasjoner mellom ulike fag og med hensyn til landbakgrunn.

Hun mener det må gjøres mer for å rekruttere bredt til høyere utdanning.

– Det er viktig, og spesielt i yrker som lærer og sykepleier, at de som har denne utdanningen gjenspeiler befolkningen generelt. Dette er yrker som står i nærkontakt med befolkningen, sier Whittaker.

Hun forteller at UiA samarbeider med kommuner og fylkeskommuner, som har ansvar for grunnskole og videregående opplæring, om å rekruttere ungdom som kanskje ikke har tenkt på at høyere utdanning kunne være noe for dem.

– Vi er blant annet i ferd med å utvikle et flertrinns mentorprogram som vi håper vil stimulere flere med minoritetsbakgrunn til å ta høyere utdanning, sier rektoren.

Bevisstgjøring og målrettet jobbing mot ungdom for å gjøre dem oppmerksomme på at høyere utdanning kan være en mulighet, er blant virkemidlene. Økt rekruttering av studenter blant barn av innvandrere er viktig for å sikre alle muligheter, mener Whittaker.

– Utdanning er en viktig utjevnende faktor i samfunnet, legger hun til.

NTNU: Stadig flere utenlandske forskere

Toril A. Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU og leder for universitetets utvalg for likestilling og mangfold. På spørsmål om hvordan NTNU arbeider med etnisk mangfold, peker hun på universitetets innsats innen internasjonalisering.

– Vi ønsker et stort mangfold, sier prorektor Toril A. Nagelhus Hernes. (Foto: Thor Nielsen/NTNU)

– Internasjonalisering og mangfold er viktig for oss. Å få inn ulike kulturer og perspektiver kan bidra til nye impulser og utvikling av nye faglige ideer, sier Nagelhus Hernes.

– Vi har et stort mangfold blant våre studenter og forskere og øvrige ansatte, og det ønsker vi å ha også, sier hun.

Nagelhus Hernes legger til at NTNU tar imot studenter fra mer enn 90 ulike land på lærestedene i Trondheim, Ålesund og på Gjøvik. Ferske søkertall fra i år viser 38 prosent økning i antall internasjonale studenter blant søkerne sammenlignet med fjoråret, som var regnet som et normalår.

Samtidig øker også antall internasjonalt ansatte, noe som betyr at NTNU på enkelte områder må trappe opp innsatsen for å sikre at de ansatte blir godt integrert i fagmiljøene.

– Trenden er at det er en generell økning i vitenskapelig ansatte med utenlandsk bakgrunn innen de fleste fagområder, sier Nagelhus Hernes.

Det er generelt høyest andel ansatte med internasjonal bakgrunn i teknologi- og matematikkfagene, sammenlignet med helse, humaniora og samfunnsfagene.

Språk og integrering

Nagelhus Hernes peker på språk, sosial integrering i fagmiljøet og praktisk tilrettelegging for nyankomne, som tre viktige punkter for at internasjonalt ansatte skal finne seg til rette.

Når det gjelder hvilke land det rekrutteres fra, sier Nagelhus Hernes at det er de faglige kvalifikasjonene som er det viktigste. Søkere fra ulike land stiller likt.

– Vi har ikke noen føringer eller begrensninger på dette. Vi ønsker fagmiljøer som får impulser fra hele verden, sier prorektoren.

Ved utlysning og rekruttering til vitenskapelige stillinger oppfordrer NTNU kvalifiserte kandidater til å søke, uavhengig av kjønn, funksjonskapasitet og kulturell bakgrunn. Utover dette har ikke universitetet spesielle tiltak for å rekruttere norskfødte med innvandrerbakgrunn som ansatte.

NTNU har heller ikke spesielle tiltak for å rekruttere studenter født i Norge med innvandrere som foreldre.

Oppfordrer til å diskutere mangfold

Beret Bråten sier at inkludering av etnisk mangfold i det øvrige likestillings- og mangfoldsarbeidet ved universiteter og høyskoler stiller institusjonene overfor et valg.

– I Norge har vi på ingen måte diskutert oss ferdig når det gjelder hva det innebærer å arbeide for mangfold i akademia, sier hun.

Samtidig rommer også arbeid for økt mangfold noen sider som det bare er å gå løs på, som tiltak mot rasisme, diskriminering og trakassering.

– Det er ulike måter å jobbe med dette på. Det er i seg selv viktig at institusjonene som har et ønske om å skape mangfold, tar en diskusjon om hva de mener med det, oppfordrer Bråten.

Hun skisserer ulike innfallsvinkler. Et utgangspunkt kan ifølge Bråten være å telle antall ansatte med det som i statistikk regnes som en form for innvandrerbakgrunn, gjerne ut ifra et ønske om å øke andelen. Det vil da både omfatte de som har innvandret fordi de fikk en ansettelse ved en norsk høyskole eller universitet, de som har innvandret til Norge av andre grunner, og også de som er født og oppvokst i Norge, men som har foreldre som har innvandret en gang.

En annen tilnærming kan være å legge vekt på at alle som er i det norske utdanningssystemet for høyere utdanning, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn, skal stille likt på den akademiske løpebanen.

– Mangfold vil da handle om å styrke mobiliteten i akademia i Norge. Det vil bety at alle som går gjennom det norske akademiske systemet, fra student til å bestemme seg for en akademisk karriere, skal ha like muligheter til å nå fram uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Det være seg innvandrerbakgrunn og/eller klassebakgrunn, sier Bråten.

Ulike hensyn kan kollidere

Ulike hensyn kan komme i konflikt med hverandre. Om en institusjon legger stor vekt på internasjonalisering, kan det øke konkurransen og kravene til kvalifikasjoner så mye at det blir vanskeligere for dem som kommer fra norske utdanningsinstitusjoner å hevde seg.

– Man kan tenke seg – selv om det ikke er sikkert at det er slik – at det får noen omkostninger når det gjelder å skape like muligheter for mobilitet i det norske systemet, sier Bråten.

– Det er slike ting man både kan tenke gjennom, diskutere og håndtere, legger hun til.

Bråten arbeider nå med en rapport som skal være diskusjonsgrunnlag for UiOs mangfoldsarbeid.

Les mer

Universitetet i Agder (UiA):

  • UiA har læresteder i Kristiansand og Grimstad.
  • Hadde totalt over 13 700 registrerte studenter høsten 2020. Om lag 800 av disse var fra utlandet.
  • UiA hadde 1363 ansatte i 2020, av disse 294 med utenlandsk bakgrunn.
  • Andelen utenlandske ansatte er doblet på fire år.

Kilde: Årsrapport UiA 2020-2021 og opplysning fra UiA.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):

  • NTNU har læresteder i Trondheim, Ålesund og på Gjøvik.
  • Hadde i 2020 mer enn 42 000 studenter.
  • 3629 av studentene var fra utlandet, med 119 land representert.
  • NTNU hadde 7761 ansatte i 2020, av disse hadde om lag 35 prosent utenlandsk bakgrunn.

Kilde: Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU.

Les mer: Handlingsplaner for likestilling og mangfold