Mangfoldstiltak for studenter

Basert på forskning om etnisk mangfold i akademia er det viktig å sette i gang tiltak på bachelor- og masternivå for å beholde studentene i et forskningsløp på lang sikt. For å sikre mangfold i vitenskapelige stillinger må vi dermed starte med studentene.

I 2019 hadde 11 prosent av studentene i høyere utdanning innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerbakgrunn deltar i større grad i høyere utdanning etter videregående enn den øvrige befolkningen Blant personer som selv har innvandret, er deltakelse i høyere utdanning lavere enn i befolkningen for øvrig. Kvinner studerer i høyere grad enn menn uavhengig av bakgrunn.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre, er det kun noen få grupper som studerer i mindre grad enn befolkningen ellers. Dette gjelder blant annet de som har foreldre som har innvandret fra Chile, Marokko, Irak og Tyrkia, mens norskfødte med foreldre fra Kina, Sri Lanka, India og Vietnam studerer i større grad enn den øvrige befolkningen (SSB, 2023). 

Mer statistikk

Innvandrerdriv og studievalg

Forskning viser at kjønn og etnisitet påvirker studievalget (Egge-Hoveid og Sandnes 2015). Norskfødte med innvandrerbakgrunn tar i større grad høyere utdanning enn sine foreldre, og velger i større grad enn den øvrige befolkningen, profesjonsutdanninger som er forbundet med høy status, som odontologi, medisin og juss. Samtidig er personer med innvandrerbakgrunn sterkt underrepresentert innenfor lærerutdanningene.

Mange forskere, blant annet Ida Drange forklarer dette med et «innvandrerdriv». Denne betegnelsen bruker Drange om det som tilsynelatende er et paradoks – mange innvandrere og barn av innvandrere kommer fra en familiebakgrunn med lavt utdanningsnivå, men velger likevel hyppig prestisjefylte profesjonsstudier. En slik forståelse har også blitt kritisert for å «skjære alle over en kam». Marianne Takvam Kindt (2019) etterlyser i sin doktorgradsavhandling blant annet mer forskning på hvordan kultur og klasse påvirker etterkommeres utdanningsvalg.

Les mer om utdanningsvalg, kjønn og etnisk mangfold:
Studenter med innvandrerforeldre blir stigmatisert for valg av prestisjestudier
Både klasse og kjønn påvirker utradisjonelle utdanningsvalg

Tiltak

Universiteter og høgskoler har flere tiltak for å øke andelen studenter med internasjonal bakgrunn og innvandrerbakgrunn, både for å få flere studenter med ulik bakgrunn til å søke, og for at studentene skal trives og fortsette studiene. 

I tillegg til rekrutteringstiltak og språktiltak, gjør universitetene og høgskolene en innsats for å tilby ulike inkluderingstiltak for å bidra til trivsel og gode studiemiljøer.

Under er en oversikt over eksempler på tiltak for studenter fra universitetene og høgskolene. Disse er sortert i følgende kategorier:

• Mangfoldsrekruttering
• Mangfoldsdager
• Tiltak for et inkluderende studiemiljø
• Språk
• Mottaks- og oppfølgingsprogrammer
• Samarbeid med studentorganisasjoner
• Andre tiltak

Mangfoldsrekruttering

Flere institusjoner har ulike tiltak for å sikre en bevisst mangfoldsrekruttering. Blant annet arbeider de med å målrette kommunikasjonen mot ulike grupper, utvikle godt kunnskapsgrunnlag og å synliggjøre mangfoldet ved institusjonene i kommunikasjonsarbeidet.

• Råd for mangfold

OsloMet satser strategisk på å rekruttere et mangfold studenter og ansatte, og en styrking og synliggjøring av OsloMets fagtilbud og fagmiljøer på mangfold. I dette arbeidet har universitetet det tidsbegrensede rådet «Mangfoldige OsloMet», som skal ledes av rektor og bestå av interne og eksterne ressurspersoner.

• Mangfold i kommunikasjonsarbeidet

UiT Norges arktiske universitet bruker mangfoldet blant ansatte og studenter aktivt i universitetets kommunikasjonsarbeid.

• Mangfold i fokus i akademia (MiFA)

MiFA jobber for et større kulturelt mangfold ved universitetet i Oslo (UiO). Det gjør de gjennom et kursopplegg for elever ved utvalgte videregående skoler i Oslo-området. Dette er et samarbeid med ti videregående skoler i Oslo.

• Studentmangfold i i styrer

Universitetet i Agder (UiA) kartlegger praksis og organisering av fordeling, tilrettelegging og inkludering av studenter til styrer, råd og utvalg. Ansvaret for dette ligger hos studieavdelingen og studentorganisasjonen i Agder.

Mangfoldsdager

For å synliggjøre rollemodeller og fremme mangfoldet, er det flere institusjoner som arrangerer blant annet mangfolds- eller internasjonale dager.

• Norges arktiske universitet (UiT) har som mål å arrangere internasjonal dag (eller uke) for å synliggjøre UiT som et internasjonalt universitet.
• Universitetet i Sørøst-Norge (HSN) arrangerer en mangfoldsdag rettet mot etniske minoriteter ved videregående skoler.
• Høgskolen Kristiania (HK) skal øke andel av studenter med innvandrerbakgrunn og norskfødte innvandrerforeldre. Det gjør de gjennom å arrangere mangfoldsdag for etniske minoriteter ved videregående skole. Høyskolen jobber også med at deres rekrutteringsprofil for studenter skal appellere til økt mangfold. Dette skal reflekteres i bildebruk, digitale flater og materiell som sendes til potensielle studenter.  
• UIT markerer samenes nasjonaldag 6. februar, kvenfolkets dag 16. mars og 17. mai ved alle campuser.

Tiltak for et inkluderende studiemiljø

«I tillegg til en mangfoldig rekrutteringspraksis, bør institusjonene jobbe for et inkluderende arbeidsmiljø for alle», skriver forfatterne av AFI-rapporten «Å være utlending er ingen fordel» (2016).

Flere av institusjonene har tiltak for å bedre det mangfoldige studiemiljøet. Det handler om å skape en felles identitet. Det å skape en felles identitet og å jobbe for et inkluderende studiemiljø innebærer å forebygge diskriminering, mobbing, trakassering og rasisme.

I henhold til lovgivningen plikter universiteter og høyskoler å arbeide systematisk for at den enkelte student og ansatte ikke diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, kultur, kjønnsidentitet, seksuell orientering eller annet.

• Mangfoldsperspektiv i prosjekt

OsloMet vil være et attraktivt studiested for et mangfold av studenter. Dette målet gjør at mangfoldsperspektivet skal innlemmes i prosjektet «Den gode studentopplevelsen», og både programansvarlig for mangfold og universitetets mangfoldskomité er involvert i prosjektet. 

• Emnet «Mangfoldskompetanse»

Signatur-emnet «Mangfoldskompetanse» er utviklet for å ruste OsloMets studenter for møtet med det mangfoldige arbeidslivet de skal ut i som profesjonsutøvere. 

• Melde fra om diskriminering

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skal gjøre studentene kjent med rutiner for å melde inn avvik om diskriminering.

• Veileder om diskriminering og trakassering

Universitetet i Bergen (UiB) har nulltoleranse for mobbing, trakassering og diskriminering. UiB skal utarbeide lett tilgjengelig informasjon om veilednings- og støtteapparat for både studenter og ansatte. De vurderer også om de skal lage retningslinjer for religiøse klesplagg og symboler.

• Mangfoldskartlegging

UiO skal identifisere mangfoldsutfordringer ved universitetet som skal danne utgangspunkt for konkretisering av målrettede tiltak.

NTNU skal gjennomføre en studie om inkludering og mangfold ved universitetet, med det formålet å øke kunnskap og kompetanse om tema. Studien skal bidra til god situasjonsforståelse og kartlegge utfordringer. Basert på  funn i studien skal det iverksettes tiltak som effektivt kan styrke inkluderings- og integreringsarbeidet der studien viser behov for det.

Språktiltak

Institusjonene er opptatt av å bidra til like muligheter for alle studenter. Språktiltak er blant annet viktig for å integrere studenter som ikke snakker norsk.

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skal ha et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv og studentmiljø der alle blir verdsatt og har like muligheter. Et av tiltakene for å oppnå dette er tilbud om norskkurs for ansatte og studenter.
• Ved UiA får studenter på alle studieprogram, som er fra land utenfor Norden eller som har norsk som andrespråk, et tilbud om norskkurs.

Mottaks- og oppfølgingsprogrammer

• UiB skal utvikle mottaks- og oppfølgingsprogrammer for studenter og ansatte for å sikre et inkluderende studie- og arbeidsmiljø. Det skal de gjøre ved å sikre god individuell tilrettelegging i studiesituasjonen for studenter med særskilte behov ved blant annet bruk av mentor.  
• Ved semesterstart tar UiA ansvar for mottak av innvekslingsstudenter (utenlandske studenter til norske UH-institusjoner) slik at de blir en integrert del av studentmassen. De jobber også med å øke antall faglige og sosiale arrangementer der deler av opplegget er på engelsk. Dette gjelder særlig ved studiestart.
• Høgskolen i Molde (HiMolde) har tiltak for at internasjonale studenter blir tatt imot av ESA (Erasmus Student Network). HiMolde har egen informasjonsbrosjyre for internasjonale studenter. Høgskolen har stor internasjonal språklig orientering, spesielt for internasjonale studenter, og studentmiljøkoordinatoren tilbyr sosiale aktiviteter og kurs for internasjonale studenter.
• NTNU skal samarbeide med andre aktører for inkludering av flyktninger med akademisk bakgrunn.  
• UiT skal ha mottaksprogram for utenlandske studenter og ansatte ved alle campuser.

Samarbeid med studentorganisasjoner

Dersom universitetene og høyskolene samarbeider tett med studentmiljøene kan det bidra til å skape en større bevisshet, erfaringsutveksling og mer målrettede tiltak. Det gjelder også for andre aktuelle aktører på mangfoldsfeltet.

• Møteplass for mangfold

OsloMet vil videreutvikle seg til å bli en regional møteplass for mangfold, hvor samfunnsaktuelle tema som #metoo, #blacklivesmatter og koronaens konsekvenser, blir løftet og debattert. Interne fagressurser på mangfold anvendes og det inngås samarbeid med relevante regionale partnere og lokale kulturinstitusjoner. Programansvarlig for mangfold er ansvarlig.

• Samarbeid med studentorganisasjonene

NTNU skal samarbeide med studentorganisasjonene for et inkluderende og mangfoldig studentliv.  

Andre tiltak

UiO deltar i programmet Students at Risk (StAR) som støtter studenter som har blitt politisk forfulgt og fratatt sin rett til å studere på grunn av sine politiske ståsteder.

Norges musikkhøgskole (NMH) er i ferd med å opprette et eget bachelorprogram på engelsk for studenter som ikke snakker norsk. Fra høsten 2019 skal NMH tilby en bachelor i utøvende musikk på engelsk, noe høgskolen tror vil tiltrekke seg mange internasjonale søkere. NMH opplyser også at de vil gjennomgå studieporteføljen og vurdere opprettelse av nye programmer, for eksempel innen populærmusikk og indisk/pakistansk tradisjonsmusikk.

Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) har nedfelt et strategisk mål om at Kunsthøgskolen skal tiltrekke seg «høyt kvalifiserte studenter med et mangfold av kulturelle og kunstneriske erfaringer». Dette fører ifølge KhiO til en studentsammensetning med høyt innslag av studenter fra ulike land.