– Skeive i akademia mangler reell inkludering

Elisabeth Lund Engebretsen, professor ved Universitetet i Stavanger, Jonas Åstrøm og Jon Martin Larsen står bak en spørreundersøkelse blant skeive i akademia. Undersøkelsen er avsluttet, men de endelige resultatene får vi først over sommeren.

På konferansen Skeivt symposium på Høyskolen Kristiania denne uka, delte Elisabeth Engebretsen noen foreløpige resultater.

I underkant av 60 prosent synes de blir behandlet som alle andre, fortalte Engebretsen. Og under 20 prosent oppgir at de synes arbeidsplassen eller studiestedet er inkluderende.

– Intensjonene er gode, men reell inkludering uteblir ofte. Støtte oppleves som sesongbasert – synlig under Pride, men fraværende i fagmiljøer, forskningsgrupper og undervisning ut over dette.

Fint å være skeiv i akademia?

Da den åpne undersøkelsen stengte, hadde de fått over 250 svar. Flertallet som svarte er faglig ansatte, mens litt over en femtedel er studenter. Geografisk er det flest fra Oslo, Rogaland og Trøndelag.

– Overordnet har majoriteten det fint på jobb og studiet, sa Engebretsen.

Flertallet er åpne om at de er skeive, over 60 prosent. Noen mener de ikke trenger ekstra støtte, og noen er også litt lei av spørsmålet: «Det er jo ikke noe spesielt med å være skeiv», skriver noen, ifølge Engebretsen.

Men et signifikant mindretall sier noe annet, understreker hun. Disse savner støtte. De har kanskje god støtte fra kolleger og på instituttet, men savner støtte på et institusjonelt nivå.

– For eksempel om hvordan det å være annerledes beriker arbeidsplassen.

Noen sørger for å ligge lavt

Likevel oppgir over 70 prosent at de aldri har opplevd hatmotiverte kommentarer, men 12 prosent sier det skjer «av og til» eller «ofte».

Ifølge Engebretsen kan det være kommentarer i uformelle settinger, som latterliggjøring av både person og forskning over lunsjbordet. Enkelte velger å ligge lavt for å unngå slike situasjoner.

Over sommeren kommer analysene, forteller Engebretsen. Forskertrioen vil også komme med anbefalinger til forskningssektoren.

Forskerne er både interessert i hvordan det er å være åpen skeiv og om det finnes et støtteapparat dersom man blir diskriminert – både for studenter og for ansatte i forskningssektoren.

Les mer i nyhetssaken: – Lett å bli overveldet av mangfold

Synliggjøring på tvers av landegrenser

Utover resultater fra spørreundersøkelsen, var det flere på Skeivt symposium som fortalte om et ønske om å synliggjøre og å samle skeive i akademia i form av nettverk.

Abhik Ghosh har, i tillegg til å være professor i kjemi ved UiT Norges arktiske universitet, lenge engasjert seg på vegne av sine skeive kolleger.

– Jeg ville gjøre en synlighetskampanje i kjemi. Det har vært mange slike kampanjer for «kvinner i forskning» og «svarte i forskning», og jeg ønsket å gjøre en tilsvarende for skeive i kjemi, sa Ghosh på konferansen.

Ghosh tok kontakt med kjemi-tidsskriftet Inorganic chemistry, og fikk i 2022 inn en lederartikkel om skeive kjemikere. Senere har flere tidsskrifter gjort noe lignende, blant annet i fysikk og biologi, fortalte han.

– Forutsigbart nok var ikke alle mine medforskere begeistret. «Jeg leser ikke kjemitidsskrifter for å lese om kollegenes sexliv», skrev en fransk nobelprisvinner til meg etterpå.

– Jeg er spesielt fornøyd med at min åpent tilgjengelige artikkel kan leses fritt fra for eksempel Iran og Saudi-Arabia.

Det unike med forskningstidsskrifter er at de når ut overalt. For eksempel ville en lignende artikkel i det homofile magasinet The Advocate helt sikkert blitt blokkert i land der homofili er forbudt, forklarer Ghosh.

Til sammen 37 skeive kjemikere ble omtalt i artikkelen den gangen, men kun fra Vesten – utenom Ghosh selv, som er fra India. Og selv om det har vært framgang i flere land, mener Ghosh at skeive miljøer i forskning nesten er usynlige, i tillegg til at det i flere land nå er store tilbakeskritt, som i USA.